Krever milliarder i jordbruksoppgjøret
De største sektorene har fremmet krav på over tre milliarder kroner foran årets jordbruksoppgjør. Felles er et ønske om at bøndenes inntektsvekst i hovedsak skal dekkes av økte tilskudd.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
De ulike organisasjonene i jordbruket har i løpet av de siste ukene lagt fram sine krav til bondeorganisasjonene foran årets jordbruksoppgjør. Nationenhar summert kravene fra de største aktørene, og i år passerer de tre milliarder kroner.
– I sum blir det fort milliardbeløp. Mye må til bare for å dekke kostnadsveksten i produksjonen, og så må storfe få et løft for at det skal bli lønnsomt for bøndene å dekke etterspørselen etter norsk storfekjøtt, sier styreleder Jan Ole Mellby i Geno.
Kravet fra Geno, som representerer over 10.000 melke- og storfebønder er alene på over én milliard.
Felles for kravene er at aktørene mener store deler av bøndenes inntektsvekst må komme fra økt tilskudd.
– Vårt viktigste innspill i år er at vi må få et kvalitetstilskudd på storfeslakt. På egg og gris er det i år dessverre ikke rom for å øke prisene på grunn av ubalansen i markedet, sier styreleder Sveinung Svebestad i Nortura.
Tine ønsker på sin side en prisøkning på melk på 20 øre literen, og Norske Felleskjøp ønsker en bedring i kornøkonomien som utgjør 37 øre mer per kilo.
Endelige krav blir lagt fram om en måneds tid.
