Norsk del av Barentshavet kan bli unntaket i et generelt bilde der oljeindustriens interesse for å utvinne olje og gass til havs i Arktis har kjølnet.

– I vårt område i Barentshavet er det rimelig gode utsikter med effektive og gode regimer i bunnen. Men ser vi Arktis under ett er det noen store utfordringer, sier direktør Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til NTB.

Miljøkrav
En stor utfordring er at markedet har endret seg voldsomt på bare tre-fire år. Skiferrevolusjonen som snur USA fra å være et sultent importmarked til å kunne bli storeksportør av gass har endret det globale energibildet.

– Det stilles også sterke miljøkrav i alle land. Russland ligger an til å bli den store energiaktøren i nord. Men der er det bremser knyttet til strukturen og sammenfiltringen mellom offentlige myndigheter og selskaper, sier Tamnes til NTB.

Han drar disse konklusjonene etter fem dagers forskningsdiskusjon i Tromsø i forrige uke der geopolitikk i et Arktis som endrer seg var ett av hovedtemaene på den internasjonale konferansen Arctic Frontiers.

Monopol
På konferansen pekte blant annet seniorforsker Ingrid Opdahl fra IFS på at russernes kontinentalsokkelmonopol til de statseide selskapene Gazprom og Rosneft forsinker utbyggingen av petroleumsindustrien i Arktis. Utenlandske selskaper som har teknologien som skal til for å gå til havs kan i beste fall havne som minoritetspartnere.

– Det fremmer heller ikke Russlands egen utvikling at det bare er Gazprom og Rosneft som får operere på sokkelen. De er deltakere i det politiske maktspillet der det handler om å konvertere økonomisk makt til politiske privilegier, sa Ingrid Opdahl på talerstolen i Tromsø.

Paradigmeskifte
Assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt regnes som en av Norges fremste forskere på det russiske energimarkedet. Han slutter seg til konklusjonene fra Tamnes om at vi langt på vei kan avlyse energibonanzaen på arktisk sokkel.

– Vi ser et paradigmeskifte fra en generell forventning for noen få år siden om at det åpnes opp over alt, til en mye mer avventende holdning nå, sier Moe.

Vanskelig
Han ser to hovedgrunner til at dette skjer: Oljeselskapene har vært inne og sett på mulighetene i tøffe arktiske områder. Det har også ført til at vanskelighetene med å operere er blitt mye tydeligere.

– Den andre faktoren er at markedet for gass har endret seg så mye, at det framstår som veldig mye mindre attraktivt. Det er hovedsakelig gass man forventer å finne i Arktis, men gass er ikke særlig attraktivt, sier Moe.

Minst arktisk
Han tror også at norsk del av Barentshavet kommer til å representere unntaket i det store bildet av tilbakeholdenhet.

– Her snakker vi om et område som har operative betingelser som ikke er så forskjellige fra det vi ser lenger sør. Dette er det arktiske området som er minst arktisk. Iveren etter å videreutvikle Snøhvit er kanskje litt dempet, men her har man gjort grunnlagsinvesteringene. Men det koster mindre å utvide eksisterende anlegg enn å bygge nytt. Derfor kan vi se at utvidelsen av Melkøya kan komme selv om gassprisene globalt er under press, sier Arild Moe til NTB.