Det er prosjekttypene, ikke en bevisst nedprioritering av visse konkurranseformer, som er grunnen til at Statsbygg ikke har lyst ut plan- og designkonkurranser de siste årene.
Det sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh i Statsbygg til Byggeindustrien.
– Plan- og designkonkurranser er langt fra den eneste måten å skaffe seg gode og kreative arkitektprosesser på, sier hun.
– Går du halvannet år tilbake i tid og ser på prosjekter som Campus Ås, Framsenteret i Tromsø, Samien sijte på Snåsa eller Folkehelseinstituttet i Oslo, vil du se at vi har knyttet til oss arkitekttjenester fra en rekke anerkjente arkitektkontor fra både inn- og utland, legger Njaa Rygh til.
– Hvorfor er plan- og designkonkurranser kraftig underrepresentert de siste årene?
– Underrepresentert er ikke det riktige ordet. Vi har ikke hatt prosjektoppdrag der det har vært riktig å bruke denne konkurranseformen, sier Hege Njaa Rygh, som avviser at arkitekturambisjonene mangler når Statsbygg lyser ut nye prosjekter.
– Vårt oppdrag er å få til en løsning innenfor gitte rammer som er best mulig for brukeren, både med tanke på bruksverdi, god funksjonalitet og god arealeffektivitet. God arkitektur er sentralt for å ivareta alle disse kvalitetene, sier Hege Njaa Rygh.
Heller ikke pris er avgjørende, påpeker hun.
– Normalt står kvalitet, kompetanse og gjennomføring for til sammen 70 og 80 prosent av vektingen, mens pris pleier å ligge på rundt 20 prosent.
– Hvem er det som avgjør hvilke konkurranseformer som velges? Er det ledelsen som bestemmer eller er det opp til hver enkelt prosjektleder?
– Våre prosjekter er alltid forankret i ledelsen. Vi har dyktige og profesjonelle prosjektledere som kommer med sine innspill, men avgjørelsene tas av Statsbyggs ledelse, forsikrer Hege Njaa Rygh.
Men selv om Statsbygg tilsynelatende er fornøyd med tingenes tilstand, skal de likevel i løpet av de neste tre årene jobbe systematisk med å samle inn kunnskap om hvilke muligheter og begrensninger de ulike konkurranseformene gir. Dette er nedfelt i et internt strategidokument.
– Vi vil bruke tiden bruke tiden frem til 2015 til å se hvor vi kan styrke oss. Det betyr ikke at vi gjør et dårlig arbeid i dag, men at vi alltid strekker oss for å bli enda bedre, sier Hege Njaa Rygh.
– Vil NAL eller andre aktører i bransjen bli invitert med i slik prosess?
– Når vi jobber med noe som berører en yrkesgruppe, er det naturlig at de blir tatt med i diskusjonen. Men når det er sagt, så er det ikke sikkert dette arbeidet er noe arkitektmiljøet en gang vil legge merke til at vi jobber med, sier Hege Njaa Rygh.
Den 1. september i 2010 var forrige gang Statsbygg lyste ut en begrenset plan- og designkonkurranse. Det var for Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.
Den siste åpne plan- og designkonkurransen som ble lyst ut fra den statlige byggherren, ligger enda lenger bak i tid. Konkurransen for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo ble lyst ut den 30. mars i 2009.
Utviklingen bekymrer konkurranseleder Per Rygh i Norske arkitekters landsforbud (NAL).
– Det virker på meg som at Statsbygg mangler en klar konkurransestrategi forankret på et høyt nivå i organisasjonen. I stedet ser det ut til at hver enkelt prosjektleder får gjøre sine personlige valg, og da lander man som oftest på anbudskonkurranser fordi dette er formen man er mest vant til å håndtere, sier Per Rygh til Byggeindustrien.
Fraværet av plan- og designkonkurranser fører til dårligere prosjekter, mener han.
– I anbudskonkurranser velges den arkitekten man antar og håper vil lage et godt forslag, mens vinneren av en plan- og designkonkurranse allerede har vist at han er den beste til å løse den aktuelle oppgaven som ligger på bordet, sier Rygh, som savner dialog med Statsbygg om konkurransestrategi.
– Jeg vet de har arbeidet med å utforme en strategi over tid nå, men selv om både vi og andre aktører i arkitektbransjen har tatt initiativ til et samarbeid, har vi ikke blitt hørt. Vi ønsker dialog om veien videre, sier Per Rygh.
Mot regjeringens arkitekturmål
Rygh får støtte av sivilarkitekt og partner i div.A arkitekter, Henriette Salvesen. Salvesen, som også er leder av NALs konkurransekomité, mener Statsbygg går imot regjeringens egne arkitekturmål når de vraker plan- og designkonkurranser, og henviser til Kulturdepartementets omfattende arkitekturpolitiske dokument fra 2009, «Arkitektur. Nå. Norsk arkitekturpolitikk».
Der heter det blant annet at «arkitektkonkurranser bidrar til å løfte kvaliteten på arkitekturen ved at flere aktører analyserer samme prosjekt og gir ulike løsninger».
– All erfaring tilsier at dersom du kontraherer ett kontor, så klarer du ikke få det samme spekteret av løsninger som i en åpen konkurranse, sier Henriette Salvesen.
Hun trekker frem operaen i Bjørvika som ett av hovedeksemplene på hvor vellykket resultatet kan bli når flere arkitekter får frihet og spillerom i en større arkitektkonkurranse. Samtidig mener hun plan- og designkonkurranser ikke bare passer for de store signalbyggene, men også mindre prosjekter.
– Om flere mindre prosjekter lyses ut på plan- og designkonkurranser, gir det utmerkede muligheter for yngre talenter å trene seg opp til større og mer utfordrende oppgaver. For å bruke idrettsterminologi, så kan de gå gradene fra kretsmesterskapet, via NM og videre til de store oppgavene i OL etter hvert, sier Salvesen.
Frykt for å miste kontroll
NAL tror frykt for å miste kontroll over kostnader i et prosjekt, er én av hovedgrunnene til at plan- og designkonkurransene ser ut til å tape terreng i Statsbygg-systemet.
– Det er nok riktig at det er lettere for en arkitekt å slåss for løsningene han har vunnet frem med i en konkurranse. Men hva så? Slik er spillets regler. Er Statsbygg redd for å miste kontrollen, sier det noe om at de ikke har tatt med seg riktig kompetanse inn i juryeringsprosessen. Der er de jo i flertall, sier Rygh.
– Går pris på bekostning av kvalitet når anbudskonkurranser blir foretrukket fremfor plan- og designkonkurranser?
– Ikke nødvendigvis, men man bør kunne forvente at Statsbygg som en førende statlig oppdragsgiver, har ambisjoner med prosjektene sine. Når det er sagt så synes jeg Statsbygg prisverdig nok ofte nedtoner prismomentets betydning i vekting, når anbudskonkurransen først er valgt, sier Per Rygh.
– De siste 10 årene har Statsbygg gått fra å være en virksomhet kjent for store overskridelser og trøblete prosjekter, til å levere gode bygg til rett tid og riktig kostnad. Kan det være at veien de har valgt å gå, har vært riktig?
– Jo, sånn sett har man kanskje lykkes, men forbildeeffekten gjennom å være en nyskapende, nytenkende og kreativ aktør, har druknet i all tryggheten, sier Rygh, som mener kvalitetsforskjellene på et ”plan- og designbygg” kontra et ”anbudsbygg” paradoksalt nok kommer tydeligst frem i Statsbyggs egen kommunikasjon.
– Ser du på hvilke bygg Statsbygg fremhever når de skal vise hva de får til, så vil du se at nesten samtlige av byggeprosjektene de soler seg i glansen av, er et resultat av arkitektkonkurranser. Det er et moment som er verdt å ta med seg i denne diskusjonen, avslutter Rygh.