Les Byggeindustrien digitalt
Det er Vegvesenets forsknings- og utviklingsprosjekt FjordX, som er en videreføring av Fjerefri E39, som har gjort en vurdering av hvordan kortreist høyteknologisk produksjon av bruelementer, fossilfritt stål og lavkarbon betong med karbonfangst og lagring kan kutte utslipp av CO2.
– FoU-prosjektet har vurdert potensialet i byggeperioden på Julsundbrua (E39Ålesund-Molde), Langenuen (E39 Stord-Os) og Bjørnafjorden flytebru (E39 Stord-Os) sammenlignet med det som er bransjestandard i dag, skriver Vegvesenet.
Vegvesenet er i sluttfasen med reguleringsplanen for E39 Stord-Os. Samtidig skal veietaten vurdere muligheten for å starte E39 Ålesund-Molde fra nord med blant annet Julsundbrua.
Men fremtiden til begge prosjektene er høyst uviss. De to prosjektene er ikke prioritert i regjeringens forslag til NTP 2025-2036, men ligger i utviklingsporteføljen til Statens vegvesen.
– Det er store muligheter for å redusere utslipp av CO2 i byggefasen med å bruke fossilfritt stål, lokal automatisert produksjon, og lavkarbonbetong med karbonfangst og lagring, sier leder i Statens vegvesen, FjordX, Cato Dørum i pressemeldingen.
Dette er ifølge Vegvesenet indirekte CO2-kutt som vil komme i tillegg til direkte CO2-kutt fra anleggsvirksomheten. Vegvesenet har som mål å kutte klimagassutslippene med 55 prosent før 2030.
Fjordkryssingsprosjektet har tidligere sammenlignet CO2-utslipp fra ferjer og ferjefri fjordkryssing på E39 Stord-Os og E39 Ålesund-Molde i en periode på levetiden til bruene (100 år). Den viste høye utslipp i byggeperioden sammenlignet med ferjedrift, og lave utslipp etter at bruene er åpnet for trafikk.
– Bruk av moderne stål, betong og lokal produksjon med lasersveis gir et mye bedre CO2-regnskap i anleggsperioden, sier Dørum i meldingen.
FjordX-prosjektet peker blant annet på ny sveiseteknologi i produksjonen av stålbruer og en ny ståltype som sentrale for utslippskuttene.
Vegvesenet trekker frem selskapet Prodtex i Vanylven på Sunnmøre som har videreutviklet sveiseteknologi fra skipsindustrien, og tatt i bruk den automatiserte teknologien i produksjon av bruelementer i stål. Den nye teknologien gjør at norsk-produserte bruelementer blir konkurransedyktige med bruelementer fra Kina, ifølge Vegvesenet.
Tre bruer er nå bygd med sveisen til selskapet i Vanylven. Den siste er den 110 meter lange Elverhøybru i Sunndal som ble åpnet før jul.
– Det gir store CO2 -kutt fra transport og mindre utslipp fra sveisingen. Stålelementene i de to lengste hengebruene i Norge, Hardangerbrua og Hålogalandsbrua, ble produsert i Kina og fraktet halve jorda rundt på store lektere. Det ga store CO2-utslipp, sier Dørum.
Svenske SSAB har lykkes med å utvikle stål uten utslipp av CO2. Ifølge Dørum er dette stålet litt dyrere enn konvensjonelt stål.
– Vi ønsker å bruke fossilfritt svensk stål når vi skal bygge vår neste stålbru, sier Dørum.
Lavkarbonbetong med CO2 -fangst og lagring vil nok bli en del dyrere enn vanlig betong når den kommer på markedet i 2025