Vindmøllebakken bofellesskap

Prosjektleder Steffen Sandvik i Kruse Smith Entreprenør til venstre og trainee Simon Bjerkestrand i amfiet.

I Stavanger Øst har Kruse Smith Entreprenør ført opp Norges første Gaining-by-Sharing boligprosjekt, som i første byggetrinn omfatter 26 boenheter og innvendige og utvendige fellesarealer.

Fakta

Sted: Stavanger Øst

Prosjekttype: Nybygg, boliger

Byggekostnad uten merverdiavgift: 110 millioner kroner

Tiltakshaver: Vindmøllebakken Utbygging

Totalentreprenør: Kruse Smith Entreprenør

Arkitekt: Helen & Hard

Landskapsarkitekt: Multiconsult

Rådgivere: RIB, RIE og RIVA: Sweco l RIAku: Sinus l RIBr: Konsepta

Underentreprenører og leverandører: Grunnarbeid og utomhus: Stangeland Maskin l Betongarbeid: Kruse Smith Entreprenør l Limtreelementer: Holzbau Saurer l Stålleveranse: Riska Sveis l Taktekking: Rogaland Tak l Sedumdekke: Grasrota l Alu/glassfasade: Holvik Glass l Utv rekkverk og beslag rekkverk/ gesims: Lie Blikk l Innv trapper: Hafrsfjord Tre l Tømrer: A-kost l Maler, gulvlegger: T Lund l Parkett: Parkett og Gulv l Rørlegger: Hellevik VVS l Elektro: Bravida l Ventilasjon og beslag: Gann Blikk l Baderomskabiner: Teknobad l Peis og pipe: Stavanger Varmesenter l Heis: Schindler Heis l Lås og beslag: Optimera Sikring & Lås l Kjøkken: Norema

Tanken bak Gaining-by-Sharing er å skape bærekraftige bomiljø, både miljømessig, sosialt, menneskelig og arkitektonisk. Beboerne skal oppleve god livskvalitet og gode sosiale relasjoner i et bofellesskap. For hjemmeboende eldre, aleneforeldre/ deltidsforeldre og single kan bofellesskap være et godt alternativ til tradisjonelle bomønstre.

Gaining-by-Sharing er en modell utviklet av Indigo Vekst, Helen & Hard og Gaia Trondheim. Modellen skal skape sosiale, miljømessige, økonomiske og arkitektoniske gevinster gjennom fellesskap og deling. Beboerne har møttes på workshops lenge før innflytting og bidratt til utvikling av prosjektet. Dette er med å skape gode løsninger og gir beboerne eierskapsfølelse i bofellesskapet.

110 millioner kroner

Tiltakshaver er Vindmøllebakken Utbygging, og prosjektet er tegnet av Helen & Hard. Kruse Smith Entreprenør har ført det opp i totalentreprise, til en byggekostnad på 110 millioner kroner. Rivning og grunnarbeid startet i januar 2018, og første byggetrinn stod ferdig i desember i fjor.

Prosjektleder Steffen Sandvik i Kruse Smith Entreprenør forteller at bygging med moduler av limtre, løsninger som ikke er standard og liten riggplass har vært utfordrende for entreprenøren i prosjektet.

– Bygget har også en spesiell utforming med mye inntrapping og mange vinkler, sier Sandvik.

Han legger til at han og kolleger i Kruse Smith Entreprenør har lært mye om prosjektering, BIM, planlegging og fremdrift, detaljer og bruk av tremoduler gjennom dette prosjektet. Kruse Smith Entreprenør har praktisert BIM og Lean ved prosjektering og oppføring av Vindmøllebakken.

26 boenheter

Første byggetrinn omfatter 26 boenheter som er fra 26 til 90 kvadratmeter, innvendige fellesarealer, som felles kjøkken, vaskerom, verksted, loftstue og amfi, og tre takterrasser og et veksthus. I andre byggetrinn skal det føres opp 14 private enheter som også er koblet til bofellesskapet, samt felles festrom og gjestehybel.

I senere byggetrinn kommer åtte mer ordinære leiligheter, fire byvillaer (rekkehus), et næringsareal på 250 kvadratmeter (en restaurant) og et parkeringsanlegg med parkering i to etasjer (i en gammel lagerhall). Gjenbruk har vært viktig av miljøgrunner og teglstein og stålbjelker fra bygg som tidligere stod på tomten er brukt i prosjektet.

Boenhetene har høy standard. Alle innvendige overflater i leilighetene er av tre, enten tremoduler eller lettvegger av tre. Alle badene er levert som kabiner. Noen av boenhetene har egne franske balkonger eller takterrasser og alle har tilgang til to felles takterrasser med både utsikt og sol til ulike tidspunkter på dagen og kvelden.

Nytolker trebyen

Sivilarkitekt Ane Skarpnes Dahl i Helen & Hard forteller at Vindmøllebakken bofellesskap er planlagt som en tett og lav bygningsstruktur i tre, som bygger videre på og nytolker den omkringliggende trehusbyen.

– Hele utbyggingen omfatter nesten et helt bykvartal. Det nye bygningsvolumet er delt opp i mindre huskropper som ligger forskjøvet i forhold til hverandre. Dette er med på å bryte opp boligmassen i mindre deler og tilrettelegger for å få til møtesteder og uformelle soner nært opptil bygget både ute og inne i fellesarealene, sier Dahl.

Parkering er lagt under bakken for å skape et bilfritt kvartal hvor de små smugene på bakkeplan kan opparbeides som grønne naboskapsrom for lek og sosiale møtesteder. I bofellesskapet legges det opp til en urban bærekraftig livsstil, hvor man begrenser antall biler og heller har en felles bildeleordning.

Første etasje av den gamle hermetikkfabrikken Union Canning som lå på tomta gjenbrukes som restaurant og på takarealet er det etablert en lekeplass. Union Canning ligger delvis under bofellesskapet.

Gevinst ved deling

– GbS-modellen handler om hvilke individuelle og felles gevinster vi kan få ved å dele hverdagslivet mer med hverandre. For oss som arkitekter gir modellen ledetråder på hvordan vi kan utvikle løsninger som gjør deling både naturlig og smart i forhold til beboernes behov og framtidens byutvikling. Som hovedgrep inne er private arealer samlet rundt generøse fellesarealer. Fellesarealene fordelt på ulike rom med stor variasjon i form og beliggenhet i komplekset. Det har vært viktig å både ha store generøse fellesrom med takhøyde og plass til mange samlet, mindre og mer tilbaketrukne rom samt mer uformelle møteplasser og oppholdssoner utenfor private innganger og fellesrom, forteller Dahl.

De private boenhetene er alle litt forskjellige og variasjonen er et grep for å kunne gjøre beboergruppen mest mulig variert.

– Materialvalg i alle hovedkonstruksjoner og overflater er tre. Tre er et miljøvennlig byggemateriale som også gir godt innemiljø og som er robust og varig. Utvendig er hovedfargen på byggene hvit, som den omkringliggende trehusbyen. Felter ved innganger og terrasser har fått ulike valører i varm rød farge. Inne er det treet som kommer fram i alle veggoverflater, legger Dahl til.

– Veggelementene fra Holzbau Saurer i Østerrike kom ferdig til byggeplass med innvendige overflater og isolert med hamp. Mye planlegging kreves i forkant av en slik leveranse men når elementene først ankom byggeplass var det gøy å se hastigheten bygget reiste seg med, sier Dahl.

Hun sier at i et pilotprosjekt som dette er det flere nye veier som må gås opp. Ikke alt er forutsigbart eller utprøvd, ferdig definert eller preakseptert.

– Det krever en vilje fra alle parter, både arkitekt, byggherre, kommune, entreprenør, konsulenter og bygningsarbeidere å være med å utvikle og gjennomføre noe annerledes enn det konvensjonelle. Prosjektet har snart gått over ni år for vår del, og det har til tider vært utfordrende å få holdt fast i den unike grunn-ideen til prosjektet, hatt den med gjennom alle faser, og lykkes i å få alle aktører med på reisen samtidig som fleksibilitet i forhold til økonomi, kunder og kommunale krav som skulle imøtekommes. Det krever samarbeid, tålmodighet og utholdenhet, men er også svært givende og lærerikt. Det har vært et fantastisk prosjekt å være en del av, sier Dahl.

Trebygg

Tomten i enden av Pedersgata i Stavanger Øst har fjellgrunn. Under bygget er det radonsperre og brønner for ventilering.

Bygget har en oppdelt form, og et indre gårdsrom. Heissjakten i det kommende parkeringsanlegget er støpt vanntett. Bærende konstruksjon består av treelementer produsert i Østerrike. Takene har 8-10 graders fall og har dekke av sedum. Fasadene har stående kledning som har fått tre strøk maling på fabrikk. Ved hovedinngang og biinngang er det glassfasader. Deler av felles-areal har glasstak. Treverk i fellesareal er behandlet med brann-hemmende lasering. Frilagt betong er støvbundet. Tresjiktet i ytterveggselementer er seks cm tykke av brannhensyn inn mot hampisolasjonen. Bærekonstruksjonen ligger i isolasjonssjiktet.

Vindmøllenbakken er prosjektert og ført opp etter Tek10.