Varmen brannstasjon

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Stavanger kommune er byggherre for begge. De to brannstasjonene erstatter en gammel brannstasjon. Den har i «alle år» ligget ved en av byens hovedinnfartsårer, så å si i Stavanger sentrum. Scancheholen brannstasjon ligger tett på motorveien, utenfor bykjernen, med lett tilkomst til store og viktige bolig- og næringsområder. Den nyeste nye brannstasjonen ligger i østre bydel, helt i vannkanten og med optimal nærhet til den gamle trehusbebyggelsen og fjorden. Stasjonene er spesialisert med egne hovedoppgaver og skal samtidig supplere hverandre.

Lik, men annerledes

-I januar 2023 inngikk Backe Entreprenør en avtale om å kjøpe Kruse Smith Entreprenør. Ved dette kjøpet blir Backe en av Norges største byggentreprenører.

– Vi har vært samme prosjektteam og har videreført det gode prosjektet fra Scancheholen, forklarer Livar Salte, prosjektleder hos Kruse Smith Entreprenør AS.

Teamet har bestått av totalentreprenør Kruse Smith, med samspillspartnerne LINK Arkitektur, Teqva og Norconsult. I utformingen har brukerne i stor grad fått komme med sine innspill. Noe av det som har vært spesielt denne gangen er at Varmen brannstasjon ligger i et gammelt industriområde, i sjøkanten. Stasjonen har også beredskap knyttet til sjøredning, berging samt fare for akutt forurensing.

Høye krav

Målet har vært å skape to velfungerende og arealeffektive stasjonsanlegg, med en tydelig identitet, tilpasset de to helt ulike tomtesituasjonene og funksjoner. Forutsetning for utformingene er at stasjonene skal fungere best mulig ved utrykning og retur etter utrykning, samt som arbeidsplass og som hjem for de ansatte. Bygningene og uteområdene skal bidra positivt til å øke områdets egenart og særpreg. Anleggene skal ivareta god logistikk og brukbarhet. Materialer og konstruksjoner skal være av god kvalitet. I tillegg er det lagt vekt på høy brukertilfredshet, klima og miljø, samt gode naboforhold.

Forurensing er fjernet

Det har vært spesielt å bygge på denne tomten. Den besto av utfylt sjøbunn, med forurensede masser. En del av massene er fraktet til spesialmottak. Samtidig fikk prosjektet tilgang til kortreist masse for utfylling i sjø fra nabotomten, da de skulle sprenge bort betydelige mengder masse. Område fremstår nå mye renere enn før prosjektstart. Konstruksjonen er fundamentert med stålkjernepæler til fjell.

BVA-konkurransen

Begge brannstasjonene er utviklet og realisert i et trekantsamarbeid mellom selskapene Kruse Smith Entreprenør, LINK Arkitektur, Teqva og Norconsult, på den ene siden, Stavanger kommunes prosjektteam samt brukerne, Rogaland brann og redning. I en presentasjon beskriver Allend Bamerni fra Stavanger kommune prinsippene for BVP. Oppsummert er dette at oppdragsgiver må legge til rette for at leverandørene kan jobbe godt. Dette innebærer funksjonsbaserte kravspesifikasjoner, klare mål i prioritert rekkefølge og at entreprenøren får lede og finne løsninger.

BVA kan ifølge ham være en rask og smertefri konkurransegjennomføring. Fordelene er at dette gir fremoverlente leverandører en opplevelse av eierskap til prosjekt og leverandørene får bruke sin kompetanse til å bistå med gode råd til oppdragsgiver. Metoden er også knyttet til ønske om lavt konfliktnivå i gjennomføringsperioden samt ønske om å få prosjekter levert til avtalt tid, kostnad og kvalitet, samt får fornøyde brukere.

– Vi synes denne formen for konkurranse er veldig positiv. Den medfører begrensede kostnader i innledende faser, og utnytter samspillet og kompetansen i hele byggefasen. Som entreprenør må vi vurdere hvilke typer tilbudskonkurranser vi kan delta på. I så måte er dette en foretrukket modell, sier Geir Endresen. Han er nettverks- og merkevareansvarlig hos Kruse Smith Entreprenør AS.

Funksjonell utforming

Brannstasjonen er på tre etasjer, med hulldekker som etasjeskiller. Første etasje har ekstra god takhøyde for nødvendig høyde i vognhallen. Ved vognhallen er tilhørende funksjoner for drift av brannstasjonen. Etasjen rommer også bygget gymsal. Andre etasje består av treningsrom, teknisk rom og lager for interkommunal beredskap mot akutt forurensning (IUA-avdeling). Øverst er kontorer og mannskapsavdeling, med soverom, stuer og kjøkken. Bygget er reist av betongelementer, og har klimavegger i tre, med Superwood som kledning. Varme og kjøling distribueres via vannbårent anlegg. Fjernvarme og fjernkjøling leveres av Lyse Neo.

Mer en ett bygg

I tillegg til hovedelementet, brannstasjonen, har prosjektet hatt ansvar for å bygge en kjølesentral for Lyse Neo. Den henter inn sjøvann fra 100 meters dyp, for kjøling til abonnenter i området. Prosjektet har også hatt ansvar for infrastruktur til og byggingen av en gammel pumpestasjon for spillvann, som er fornyet. Denne er innlemmet i brannstasjonen, og skjult på en måte som gjør at den ikke fremstår som en pumpestasjon.

Entreprenørrepresentantene legger ikke skjul på at det har vært noe krevende arbeid knyttet til VA. Å fornye et pumpeanlegg som er i drift, uten å forårsake forurensing, krever sitt. Til gjengjeld er prosessen blitt enn mal for hvordan denne typen arbeid skal gjennomføres ved fornying av pumpestasjoner i Stavanger. Nå har også området fått et pumpeanlegg for fremtiden, dimensjonert for den store utbyggingen som foregår nettopp her.

Optimalt utnyttet tomt

Transformasjon av gamle industriareal betyr blant annet å slippe til mer grønt og etablere fellesarealer for beboerne. Etter at brannstasjonen var regulert inn, ble det klart at det planlagte bygget ville bli for lite. Det måtte utvides, og utvidelsen ville gå på bekostning av området som var avsatt til park. Slikt kan lett skape misnøye.

– Blant målene for prosjektet var gode naboskapsforhold. Utfordringen ble løst ved at parken er utvidet og dratt inn over taket på brannstasjonen. Slik ble summen av tomten som går til bygget mindre. Dette ble vel mottatt. Den delen av taket som ikke er park, er tekket med sedum, beskriver Kruse Smiths prosjektleder Livar Salte.

Erfaringsoverføring og fremdrift

Reguleringsplanen ble godkjent 8. mars 2021. Arbeidet begynte i mai - juni samme år. Overleveringen var 8. mars 2023. Så ble stasjonen tatt i bruk få dager etter.

– Det har vært en god flyt i prosjektet. Vi har dratt med oss erfaringer fra Scancheholen brannstasjon og litt fra hovedbrannstasjonen på Stangeland i Sandnes. I arbeidet har vi lagt vekt på god brukerinvolvering og godt samarbeid med byggherre, forklarer Elisabeth Karlsen. Hun er prosjektutvikler/ prosjekteringsleder hos Kruse Smith.

Gode tilbakemeldinger

De største utfordringene har vært all infrastruktur som skulle ned i bakken før de kunne begynne på selve brannstasjonen. Dette innebar også en rekke åpne grøfter, som de måtte ha da de startet arbeidet med brannstasjonsbygget. Samkjøring med byggeplassen på nabotomten har frembrakt mye støy for naboene, noe som har vært utfordrende. Men i ettertid fikk de gode tilbakemeldinger fra naboskapet om at de synes dette ble håndtert på en god og informativ måte. Det som opprinnelig var motstand fra naboer, knyttet til plassering av brannstasjonen i boligområdet, ble snudd til å være et positivt innslag for nabolaget.

I godt samarbeid

Samspillspartnere og underleverandører har i hovedsak vært de samme som ved brannstasjonen på Scancheholen. De eneste kontraktene som er nye, er taktekker, tømmer og rekkverksleverandør.

I forrige runde lærte totalentreprenøren mye om hvordan brukerne tenker og utfører jobben sin, og hvordan linjene i deres hverdag utfolder seg. Denne gode forståelsen for deres arbeidshverdag har teamet tatt videre til utformingen av Varmen brannstasjon.

Miljø og bærekraft

Gjenbruk av lokal masse har vært et viktig bidrag inn i klimaregnskapet. I tillegg er to brannstenger brukt om igjen. Det har bare symbolsk verdi. Men det var et sterkt ønske fra mannskapet, og symboler har også betydning.

Energiregnskap og klimaregnskap har vært en viktig del av prosjektet. Bygget i Scancheholen varmes opp via vannbåren varme, med energi som hentes ut fra grunnen. Der hentes strøm til bygget fra solcellepanel på taket. De kunne ha oppnådd de samme resultatene for brannstasjonen i Varmen. Det lar seg ikke gjøre. Årsaken er tilkoblingsplikten til fjernvarmenettet og hensynet til naboene. Derfor er energi- og klimaregnskapet ikke like godt som for den forrige brannstasjonen de leverte. Samlet sett er de to byggene likevel innenfor kravene. Energiregnskapet lander på 35 prosent reduksjon sammenlignet med referansebygg, mens regnskapet for klimagassutslipp totalt er på 33 prosent. Årsaken til at de skårer lavere på utslippsregnskapet her, skyldes tilleggsprosjekter utenfor bygget, hvor det måtte benyttes anleggsmaskiner.

Blågrønn overvanns-håndtering

Statsforvalteren har vært opptatt av at prosjektet skulle nå en blågrønn faktor på 0,7. Dette har de prosjekterende løst ved god håndtering av overvann. Overflatevannet fra parken på taket blir førdrøyd i bunnen av bakken og ført til sjøen. Det er permeabelt dekke på gårdsplassen og på baksiden av bygget. I tillegg disponeres nedbøren via sedum, på taket over byggets tredje-etasje samt over pumpestasjonen. På den nye kjølesentralen er det planlagt lyng på taket.