Utvalg vil vrake statens lederlønnssystem

Lederlønnsutvalget overleverte onsdag rapporten sin til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Hovedfunnet er at det er liten kobling mellom resultater og lønn. Det er fordi lederne rekrutteres inn på et relativt høyt lønnsnivå, og da er det mindre mulighet for lønnsøkning senere. Lønnsutviklingen skal følge frontfagsrammen.

– Dagens praktisering av lederlønnssystemet gir få muligheter til å bruke lønn til å rekruttere og beholde gode ledere i staten slik det var forutsatt. Vi mener derfor at lederlønnssystemet langt på vei har utspilt sin rolle i nåværende form, sier utvalgsleder Ingrid Finboe Svendsen.

Utvalget mener at lederne heller bør inn på hovedtariffavtalene i staten.

Mål om å få ned forskjeller

Statens lederlønnssystem ble etablert i 1991. Målet var å hindre et for stort lønnsgap mellom ledere i privat og offentlig sektor.

Våren 2021 fikk Solberg-regjeringen på plass et utvalg for å se på lederlønningene. Etter regjeringsskiftet fikk utvalget beskjed om at de også skulle legge fram forslag om å få ned lønnsforskjellene.

Utvalget foreslår:

* Lønnstak

* Strengere regulering av lønnsintervaller

* Rekruttere på lavere lønnsnivåer

* Lønnsfrys

* Lønnsreduksjon

Vil diskutere endringer

Kommunalministeren sier han vil ta forslagene videre i diskusjon med hovedsammenslutningene. Det har vært viktig for regjeringen å sørge for at lederlønningene i offentlig sektor ikke drar ifra.

– Regjeringen er opptatt av å bidra til å rekruttere og beholde dyktige ledere i staten, samtidig som det sikres at lederlønnsutviklingen ikke overskrider det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet, sa Gjelsvik da han mottok rapporten.

Gjelder 234 toppledere

234 ledere er i dag tilknyttet systemet, blant annet innen departementer, direktorater, toppledere i større etater og politimestere. Helseforetakene og statlig eide selskaper er ikke omfattet.

Utvalget anbefaler at det etableres felles prinsipper for fastsettelse av lederlønninger for «staten i stort», det vil si for det statlige tariffområdet og for statlig heleide selskaper der staten har særskilte sektorpolitiske mål. Et eksempel på et slikt felles prinsipp vil kunne være at lederlønnsutviklingen bør følge frontfaget over tid.