Ulsmåg skole

Illustrasjon: Ola Roald AS Arkitektur

På Ulsmåg i Bergen skal snart byens første skolebygg i massivtre og limtre tas i bruk.

Fakta

Sted: Bergen

Prosjekttype: Nybygg skole

Totalbudsjett: Ca 275 millioner kroner

Bruttoareal: 6.804 kvm

Tiltakshaver: Bergen kommune, Etat for utbygging

Prosjekt- og byggeledelse: Artec

Arkitekt: Ola Roald

Landskapsarkitekt: Norconsult

Hovedentreprenør: NCC

Rådgivere: RIB: H2 Byggeteknikk l RIV: Miljøconsult l RIE: Handegård

og Pedersen l RIAku og RIBr: Sweco l Gruppeleder Samferdsel infra-
struktur: Asplan Viak

Underentreprenører/leverandører til NCC: Oppmåling: Exact l Rivning: AF Decom l Grunnarbeider: Rivenes l Ferdigbetong: NorBetong l Armering: Celsa Steel Service l Betonggulv: Næringsgulv l Stålarbeid: Fana Stål l Lettak-elementer: Lett-tak l Taktekking: Protan l Sedum-dekke: Bergknapp l Alu vinduer/dører i fasade: Metus-EST l Lev dører: SSC Joinex l Solavskjerming: Hunter Douglas Norge l Blikkenslager: Fjell Blikk l Lev. limtre: Moelven Limtre l Lev. massivtre: Massiv Lust l Tømrer: Bergen Miljøbygg l Himlinger: Bergen Bygg System l Innredning og skolekjøkken: Sterling l Maler: Malermester Sturle Espetvedt l Parkett: Bo Andren l Rør og sprinkler: Apply TB Bergen l Elektro: Bravida l Ventilasjon: Bygg og Ventilasjon l Søppel-sug: Bossug l Branntetting: Protectio l Lås og beslag: Låsservice l Sportsutstyr: Killingmo & Tønsberg l Kjølerom: Fresvik Produkt l Heiser: Heis Tek l Anleggsgartner: Landås Hage og Anlegg l Rent tørt bygg: Rent Tørt Bygg Consult

Skolebygget er på 6.804 kvadratmeter og har to etasjer, samt har seks tekniske rom på takene. Det er tegnet av arkitektfirmaet Ola Roald AS og ført opp i delte entrepriser.

NCC har utført bygnings-
messige arbeider til en kontraktssum på 144 millioner kroner inkl. mva. Skolen er kostnadsregnet til 275 millioner kroner inkl. mva. Tiltakshaver er Bergen kommune, og byggestart var i juni 2013. Skolen skal stå ferdig i løpet av mars i år.

Prosjektet har innbefattet bygging av midlertidig skole på del av tomten. Denne har dekket behovet for undervisningslokale for de fire første klassetrinnene, mens de tre største har fått transport og undervisning ved andre skoler mens «gamleskolen» ble revet og ny skole er blitt bygget.

Prosjektet har vært byggherrestyrt med hoved- og delentrepriser. ARTEC as har ivaretatt prosjekt- og byggeledelsen på vegne av Etat for utbygging i Bergen kommune.

Ulsmåg skole kan ha inntil 600 elever fra første til sjuende klassetrinn og vil ha cirka 50 ansatte. Elevene vil holde til i hjemmeområder med formidlingsrom, grupperom, lærerrom, garderober, toaletter og egen inngang. Omtrent midt i bygget ligger en åpen foaje med direkte tilgang til flerbrukshall, auditorium med 92 sitteplasser, og bibliotek.

470 kubikkmeter massivtre
Prosjektleder Halfdan Wiberg i NCC forteller at utvendige vegger og bærende vegger i flerbrukshallen, søylerader inne i bygget og tekniske rom på taket er i massivtre. Dragere er i limtre. Innvendige vegger er i tre med panel.

– Det er Massiv Lust som har levert massivtre. Bedriften har også montert alle elementer av både massivtre og limtre. De ansatte i Massiv Lust har vist en flott stå-på-vilje, sier Wiberg.

Halfdan Wiberg sier at konstruksjonene av massivtre har fungert overraskende bra.

Totalt er det 470 kubikkmeter massivtre i bygget, fordelt på 2.500 kvadratmeter veggelementer, 540 løpemeter med søylerader og 3.400 kvadratmeter bjelkelag.

Alt massivtre er av gran importert fra Sverige og bearbeidet av norske leverandører. Søylene er 20 x 20 cm tykke. Dragerne er inntil åtte meter lange og 20 cm tykke. Veggelementene har en modulbredde på 1,2 meter og full etasjehøyde.

Trekonstruksjonene vil ha like lang levetid som en konstruksjon av stål eller betong ville hatt. De skal også tåle de ombygninger som man må anta vil komme i byggets levetid.

Sedum-tak
Taket består av lettak-elementer med fallskåret isolasjon på taket og 3.000 kvadratmeter med bergknapp (sedum). For å sikre at plantene ikke dør når det kommer mye nedbør står plantene på et lag med filt og grus som ligger på meget grov knotteplast. I tillegg heller taket svakt utover mot fasadene.

Fasadene er kledd med Termowood, et varmebehandlet trepanel. I første etasje er det mye slipt betonggulv (superfloor) og askeparkett. I andre etasje er det belegg på gulvene. Veggene er i stor grad plassbygde. Bygget har kombinasjon av systemhimlinger av treull, spilehimlinger av ask og panelte himlinger.

50 cm i taket
Veggene består av 20 cm tykke elementer av massivtre som har 20 cm isolasjon utvendig og kledning av trepanel. Lettakelementene har 30 cm isolasjon som så er isolert med 20 cm fallskåret isolasjon under tekking og Sedumtak. Vinduene har U-verdi på 1,0 eller bedre. Trykktesting viser at Ulsmåg skole har en luftveksling på 0,3 per time.

For å unngå fukt i konstruksjonen ble det spent opp teltduk over bygget. Dette gjorde inntransportering av materialer tungvint, men holdt konstruksjonen tørr. Hele skolebygget har universell utforming. Aluminiumsvindu, som til dels er inntrukne, gir enkelt vedlikehold og har lang levetid. Hele bygget er sprinklet. Solavskjerming skjer med faste utvendige skjermer, formet som persienner. Da aktiviteten var på topp var 70 personer med på byggingen. Ulsmåg skole er ført opp uten fraværsskader.

76 kWh
Ulsmåg skole er prosjektert og ført opp etter Tek10. Skolen har vannbåren gulvvarme basert på 16 energibrønner (til 200 meter), solcellepanel og elkjel. Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 76 kWh, noe som plasserer skolen i energiklasse A gul. Bygget er oppført som et lavenergibygg.

Masseutskiftet
Tomten bestod av morenemasser som er masseutskiftet ned til stabil leire og erstattet med sprengstein. Det lå tidligere en skole på deler av tomten. Det er lagt radonduk og rør under nybygget.

Halfdan Wiberg sier at den trange tomten har vært en utfordring.

– På grunn av tomten har bygging med prefabrikkerte elementer vært en fordel. Vi tar med oss nyttige erfaringer fra massivtre og tak-over-tak fra dette prosjektet, sier Wiberg.

Indre og ytre sone
Sivilarkitekt Lars Haakanes i arkitektfirmaet Ola Roald forteller at tomten er relativt smal, flat og langstrakt og ligger hovedsakelig på to hovednivå.

– Topografien gir god variasjon i uteområdene og gode muligheter for variert lek i utfordrende omgivelser, sier Haakanes.

Ifølge Haakanes er skolegården inndelt i en indre og ytre sone.

Det indre gårdsrommet er i tett dialog med bygget og fungerer som en forlengelse av innvendig undervisningsareal. Dette uterommet skaper en trygg ramme rundt arealene for de minste barna. Aktivitetsgaten mot øst står i kontrast til det rolige gårdsrommet og blir et område for utfoldelse og fysisk lek.

Haakanes sier at bygget har en enkel, tydelig og komprimert bygningsmasse. De utvendige fasadene mot omgivelsene danner i hovedform et langstrakt og stramt rektangel, mens de indre fasadene er brutt opp og dekomponert for å skape ulike nisjer, oppholdssteder og en nedskalert situasjon for barna. Første etasje binder skolen sammen gjennom fellesarealer og høy grad av åpenhet, mens andre etasje er oppdelt i fire ulike volumer som dekomponerer det store bygget i mindre nedskalerte størrelser. Taklandskapene er tilgjengelig fra terrenget i vest, fra trapp i nord og fra trapper i skolegården.