Tromsøbadet

Prosjektleder i Tromsø kommune, Jørgen Drangfelt og utbyggingssjef Øystein Dale i kommunens seksjon for utbygging.

Storsatsingen i Tromsø inneholder ikke bare et toppmoderne svømmeanlegg med Nord-Norges eneste 50-meters basseng. Med i prosjektet er også et klatreanlegg med over 2.000 kvadratmeter veggflate i opptil 18 meters vegghøyde.

Fakta

Sted: Tromsø

Prosjekttype: Bade- og klatreanlegg

Bruttoareal: 13.800 kvadratmeter

Byggherre: Tromsø kommune

Prosjektledelse: WSP Norge

Byggeledelse: COWI / OPAK / Multiconsult / Rambøll Norge

Representant for tiltakshaver: Bj Miljø / COWI

Entrepriseform: Byggherrestyrte sideentrepriser

Sideentrepriser: Bygg: Peab Bjørn Bygg l Elektro: J. M. Hansen l Rør: Åge Nilsen l Ventilasjon: GK Inneklima

Totalentrepriser: Bassengteknikk: Processing Norge l Klatrevegg: City Wall

Prosjektkostnad inkl. avgifter: 978 millioner kroner

Arkitekt, interiørarkitekt, landskapsarkitekt og totalrådgiver: Asplan Viak

Underentreprenører og leverandører: l Gulv-, flis-, og malerarbeid: Schwenke & Sønn l Innertak og himlinger: Bygginnredning Finnmark l Bassengutstyr: Klubben l Brannsikring: Firesafe l Taktekking og membran: Team Eriksen l Stål- og sveisearbeider: DS Nor l Avfallshåndtering: Perpeteuum l Grunn- og utomhusarbeid: Roald Madsen l Peling: NFT l Kjerneboring: Allservice l Betonggulv: K.S.K. Bygg l Hulldekker og fasadeelementer: Element Nor l Konstruktivt stål: Furstål l Ståltrapper, rekkverk og håndløpere: Nor Construction l Sandblåsing: Visinor l Sundolitt byggisolasjon: Br. Sunde l Blastring betongdekker og gulv: Blåmann Mur l Glass- og aluminiumsarbeider: Nordnorsk Aluminium l Innvendige dører i glassfiber: Lami l Innvendige dører massive: Swedoor l Ståldører: Daloc l Solavskjerming: Avskjerming l Garderobeskap. skjermvegger, vasker og benker: Menerga l Resepsjonsdisk: Fagerhaug og Olstad l Storkjøkken og Kjølerom: Lindrup Martinsen l Lås, beslag og dørautomatikk: Låsesmeden Tromsø l Veggplater og beslag: Petal l Saging og hulltaking: Allservice Tromsø l Tribune: Wiks

Plasseringen av det nye idretts- og rekreasjonsanlegget er langt fra tilfeldig. På Templarheimen ligger allerede mange av kommunens idrettsanlegg, med blant annet lysløyper rett utenfor de store panoramavinduene i svømme- og klatreanlegget.

Med Tromsøbadet på plass vil en synergi være at de besøkende nå kan dra nytte av områdets øvrige aktiviteter og tilbud.

– Vi prøver å legge opp til mosjon også ved å komme seg opp til anlegget her. Foruten 84 sykkelparkeringsplasser, er det også etablert plass til 108 par ski rett utenfor døren, sier utbyggingssjef i kommunens seksjon for utbygging, Øystein Dale.

Vært planer lenge

Drømmene og planene om nytt sentralt svømmeanlegg i Tromsø startet for mange år siden. I februar 2014 vant Asplan Viak anbudskonkurransen, og kunne levere forprosjektet i januar 2016. Asplan Viak har vært totalteknisk rådgiver for det 13.800 kvadratmeter store anlegget. WSP Norge har hatt ansvar for prosjektledelsen, mens byggeledelse er ivaretatt av COWI, Rambøll Norge, Multiconsult og OPAK.

– Utfordringene var å få entreprenører på banen, samt å finne riktig entreprisemodell. Det er sjelden det bygges svømmeanlegg i kommunen, så det var en kompetanse vi kjøpte gjennom WSP og Asplan Viak, sier Dale.

– Det var en klar anbefaling fra Asplan Viak om å gjennomføre prosjektet med delte entrepriser. Det må også nevnes at det har vært en bred politisk tilslutning hele veien i prosessen, legger Jørgen Drangfelt, byggherrerepresentant for kommunen, til.

Med Peab Bjørn Bygg som byggentreprenør, kunne den fysiske oppstarten skje i august 2016 på en myrete grusplass høyt oppe på Tromsøya. De øvrige fem entreprisene har vært utført av JM Hansen (elektro), GK Inneklima (ventilasjon), Åge Nilsen (rør), Processing Norge (bassengteknikk) og City Wall (klatrevegg).

Badeanlegg kan være en energisluker, men Drangfelt forteller at det i Tromsø tidlig ble lagt stor vekt på energi og miljø.

– Energien kommer fra fjernvarme, og det er utstrakt gjenbruk av all varme i bygget. Dette brukes på nytt til oppvarming av varmtvann, sier Drangfelt.

2.000 kvadratmeter vannflate med høye temperaturer avgir mye damp. Med riktig tetting skal det i forhold til standardprosjekter være 75 prosent mindre luftlekkasjer ut og inn av dette bygget.

– Vi har bygget svømmeanlegg mange ganger før, sier Skjalg Fredheim, gruppeleder bygg i Asplan Viak.

– Jeg skal ikke si vi ikke har hatt utfordringer, for badeanlegg er noe av det mest kompliserte vi prosjekterer. Materialteknisk er det på høyde med offshorekonstruksjoner, når det gjelder aggressivitet i rust og korrosjon. Alle løsninger og valg vi gjør er jo relatert til nettopp det. Det er en av de største utfordringene vi har hatt underveis, sier Fredheim.

Fantastiske omgivelser

– Tromsøbadet er jo egentlig et prosessanlegg, et stort komplisert teknisk anlegg som vi har orkestrert inn i en helhet som skal fungere for publikum, sier sivilarkitekt Rune Langseth i Asplan Viak.

Langseth forteller at plasseringen på tomta med en storslagen utsikt til fjellene på Kvaløya var en kvalitet som måtte utnyttes til fulle. Åpenheten med store vindusflater gir kontakt utenfra og utsikt til storlandskapet innenfra.

– Alle bassengene er på ett plan. Hele dette planet er åpent i tre meters høyde, slik at man nesten kan se gjennom hele badet i flere retninger. I stedet for en stor hall med ett stort tak, er det tak over hvert basseng. Det gir spenninger mellom det vertikale i hvert bassengrom og det horisontale i panoramaet og flaten der publikum beveger seg på. Her er det en mangfoldig romlig opplevelse når man beveger seg fra basseng til basseng, forteller Langseth.

Foruten et 50-meters basseng med ti baner – det eneste i Nord-Norge – er det et stort antall bassenger med ulik funksjon, temperatur og størrelse. For å nevne noen: velvære-, barne-, bølge-, ute- og boblebassenger. Det er også et helsebasseng og varm- og kaldkulp foruten vannsklier av forskjellige lengder. Stupeanlegget har høyder fra en til ti meter.

– Å ha fått til en planløsning med så mange bassenger inn på et forholdsvis lite areal er vi godt fornøyde med. Opplevelsesmessig er de tydelig atskilt, men allikevel tett forbundet funksjonelt, poengterer Langseth.

Tromsøbadet har en hvit aluminiumsfasade. Den vil stå som en kontrast til det grønne sommerlandskapet, men også lyse opp i den mørke arktiske vinterhalvdelen av året.

– Hovedformen er inspirert av stedgitte naturelementer, med fjellformer med veksling mellom skarpe knekker og flate partier. Det har ligget som en inspirasjon i arkitekturen. Man kan raskt tenke på is, snø og store former med varierende flater når man betrakter Tromsøbadet, sier Langseth.

Både Dale og Drangfelt er svært fornøyd både med prosessen underveis og ikke minst med resultatet. Så langt er de ikke alene; svært gode besøkstall tyder på at Tromsøs befolkning vet å sette pris på milliardsatsingen.