Tønsbergprosjektet

Foto: Skanska

Tønsbergprosjektet er det første sykehusprosjektet i Norge som BREEAM NOR-sertifiseres. Aktørene i prosjektet har også brukt en ny kontraktsmodell som de mener er nøkkelen til at de nye sykehusbyggene leveres til avtalt tid og pris.

Fakta

Sted: Tønsberg

Prosjekttype: Somatikkbygg

Bruttoareal: 33.000 kvadratmeter

Byggherre: Sykehuset Vestfold HF

Prosjektledelse: Metier OEC

Totalentreprenør: Skanska

Kontraktssum eks. mva: 2 milliarder kroner (byggetrinn 1 og 2)

Arkitekt og rådgiver: CURA-gruppen (Link Arkitektur, Link Landskap, Bølgeblikk Arkitekter, Multiconsult, Erichsen & Horgen)

Tekniske entreprenører: Rørlegger: Assemblin l Elektro: Bravida lVentilasjon: Haaland Klima

Underentreprenører og leverandører: Sogn Bygg & Montasje l Petal l Eventor l RVT l GST Byggmontering l Marthinsen & Duvholt l POB Entreprenør l Firesafe l Albanor l UCO l JM Montasje l Malermester Buer l Tveiten & Riis l Walther Karppinen & Sønn l Byggpartner l JM Montasje l Nokas Sør l Gulventreprenøren l Norgesservice l Contiga l Safe Exit l Norsigns l PCS Stokke Stål l Bygg & Industri Norge

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinetByggeindustrien

Milliardutvidelsen av Sykehuset Vestfold nærmer seg ferdigstillelse. Det såkalte Tønsbergprosjektet består av tre bygg på i alt 45.000 kvadratmeter, som erstatter fire utdaterte bygninger for somatikk og psykiatri på sykehustomten.

De nye psykiatribyggene på i alt 12.000 kvadratmeter ble overlevert i mai 2019 og er i full drift.

Nå er også utbyggingen av andre byggetrinn, et 33.000 kvadratmeter stort somatikkbygg, ferdig. Kun møblering og testing av teknisk anlegg gjenstår før 176 nye sengerom samt 84 behandlings- og undersøkelsesrom står klare til pasientbehandling.

Bygget rommer blant annet et akuttsenter, et barnesenter, en intensivavdeling for nyfødte, poliklinikkområder og fire sengeområder. Lokalene inneholder også logistikkareal, varemottak og sentrallager, avfallshåndtering og sentral sengevask.

Somatikkbygget er bygd tett inntil eksisterende Tønsberg sykehus, og de to bygningene er koblet til hverandre med tre passasjer.

– Selve bygget er ferdig, men det inneholder svært avanserte tekniske anlegg. De må testes grundig over lengre tid. Alt må fungere nøyaktig som det skal før pasienter kan flyttes til lokalene. Vi skal overlevere bygget i august, og deretter skal sykehuset fortsette med virksomhetstester fram til de første pasientene flytter inn i november, sier prosjektdirektør Hans Thomas Gaarder i Skanska.

Unik kontraktsmodell

Skanska har totalentreprisen, og har med seg entreprenørene Bravida Norge AS, Assemblin AS og Haaland Klima AS for tekniske fag.

CURA-gruppen, som består av Multiconsult, Erichsen & Horgen, LINK Arkitektur og Bølgeblikk Arkitekter, har vært totalleverandør av prosjekteringstjenestene.

Tønsbergprosjektet har en prislapp på rundt tre milliarder, og ble godkjent i statsbudsjettet for 2015. Forprosjektet startet sommeren 2016 og i mars 2017 var det byggestart på første byggetrinn. Utbyggingen har pågått trinnvis, og byggestart på somatikkbygget var april 2018.

– Byggeprosjektet er i rute både tidsmessig og økonomisk, og det er ingen selvfølge i et så stort og ambisiøst prosjekt. Nøkkelen til at alt har gått som planlagt, er kontraktsmodellen vi har brukt, forteller Gaarder.

Kontrakten er basert på en IPD-modell (Integrated Project Delivery), som innebærer tidlig involvering av entreprenør og nøkkelpersoner fra alle parter – fra designfasen til ferdig bygg.

IPD-modellen er hyppig brukt i USA, men Tønsbergprosjektet er det første i Norge som tar den i bruk.

Felles ansvar

Det er Sykehuset Vestfold HF, CURA-gruppen og Skanska som er hovedpartene i samhandlingskontrakten. Underentreprenørene Bravida for elektro, Assemblin for rør og Haaland Klima ventilasjon er også inkludert.

Tom Einertsen, som er prosjektdirektør for Sykehuset Vestfold, sier at det er prosjektresultatet som er styrende for alle parters suksess. Alle partene i kontrakten legger sin samlede fortjeneste i en felles pott, som blir redusert krone for krone hvis man overstiger avtalt kostnad. På den andre siden deler de også besparelsen hvis de leverer under avtalt kostnad. Det bidrar til sterkere felles incentiver for å gjennomføre prosjektet så godt og effektivt som mulig.

– Det er en ny måte å jobbe på. Incentivene i IPD-kontrakten har vist at partene må spille hverandre gode for at alle skal oppnå gode resultater. Enklere sagt, sitter vi alle i samme båt, sier Einertsen.

Alle partene har også et felles ansvar for feil og avvik som oppstår underveis. Det betyr at partene heller ikke kan saksøke hverandre, og til dags dato har de ingen uløste saker seg imellom.

Samlokalisert

Modellen innebærer i tillegg at prosjektet gjennomføres samlokalisert i Tønsberg.

– Istedenfor at partene sitter på hver sin tue, har vi jobbet sammen i det daglige. Det er egentlig sunn fornuft når man jobber for felles mål. En forutsetning er at det er tillit mellom partene, sier han.

Einertsen legger til at IPD-kontraktene bidro til at entreprisekostnaden ble redusert med rundt nesten 25 prosent før kontraktsinngåelse i 2017, og at Tønsbergprosjektet generelt har en vesentlig lavere totalkostnad enn sammenliknbare sykehusutbygginger.

– Modellen har generelt fungert veldig bra. Kunnskapen vi har høstet i dette prosjektet kan komme hele næringen til gode. Vi har allerede overført mye av erfaringene våre til tilsvarende prosjekter, blant annet det nye psykiatrisykehuset i Kristiansand og storbylegevakten i Oslo, sier Gaarder i Skanska.

BREEAM NOR-sertifisert

Han legger til at prosjektet skiller seg ut på flere måter. Det er blant annet det første sykehusprosjektet i Norge som BREEAM NOR-sertifiseres, med klassifiseringen Very Good.

Utstrakt bruk av BIM og digitale verktøy har også vært en viktig del av prosjektet. Alle aktørene har blant annet brukt felles dataplattform, dokumentstyringssystem og saksoppfølgingsystem.

De har også utviklet en ny løsning for å håndtere FDV-informasjon (Forvaltning-/Drift-/Vedlikeholds-informasjon) basert på åpenBIM-teknologi. I 2020 vant prosjektet buildingSMART Internationals pris for å utvikle et system og produktregister koblet til BIM-modellen som vil bli brukt i driften av sykehuset.

– Vi har hatt som mål å være et papirløst prosjekt. Det var utfordrende, spesielt i første byggetrinn. Vi har ikke klart det hundre prosent, men det har gått stadig bedre underveis i prosjektet.

Erfaringsoverføringen har vært stor fra første til andre del av prosjektet, sier Gaarder.

Krevende grunnforhold

Prosjektdirektøren forteller at mesteparten av det nye somatikkbygget er bygd opp av prefabrikkerte elementer.

– Det er betong og armering i fundamentet, og bygget er plassbygd opp til terrengoverflate. Over der består bygget av prefabrikkerte elementer og bæresystemer av stål og hulldekker. Ellers er det prefabrikkerte ytterveggselementene av tre og aluminiumsfasader. Innvendig er det plassbygde vegger i stål og gips, vinylgulv og prefabrikkerte baderomskabiner, sier Gaarder.

Gaarder beskriver byggeprosessen av somatikkbygget som god, og forteller at det har vært flere milepæler underveis. Grunnarbeidene for siste halvdel av somatikkbygget var ferdig i desember 2019 og det var tett bygg i juni 2020.

– Byggeprosessen har gått veldig bra, mye på grunn av det gode samspillet aktørene imellom. Vi har ikke kontrollert hverandre, men jobbet sammen mot et felles mål. Samarbeidet har også blitt «fintunet» i de fem årene vi har vært her, så jeg vil si at andre byggetrinn har gått smidigere enn første, sier han.

– Hva har vært hovedutfordringene?

– Vi hadde utfordringer med grunnforholdene. Fjellprofilen var ikke slik vi hadde sett for oss, noe som forlenget byggetiden et par måneder. Det er generelt mange utfordringer som oppstår i et så stort prosjekt, men den største har vært å bygge rett ved siden av et sykehus i full drift, sier han.

Strenge smittevernstiltak

Gaarder påpeker at det nye somatikkbygget ligger kun åtte meter unna det eksisterende sykehuset, noe som stiller store krav til alt fra sikkerhet til logistikk og støy og støv.

– Det har løst seg gjennom tett kommunikasjon og samarbeid med sykehuset, samt vesentlige tilpasninger i driften. Ut ifra mitt ståsted har det gått eksepsjonelt bra. Vi har kommet fram til gode løsninger for begge parter, og det har ikke skjedd noen skader blant personer utenfor prosjektet.

Blant bygningsarbeiderne har derimot skjedd noen episoder de gjerne skulle vært foruten.

– Det har vært seks mindre skader blant arbeidere og enkelte mer alvorlige. Det var blant annet en montør som falt ned en etasje. Til alt hell har det gått bra med dem alle, men det er ikke hyggelig at sånt skjer. Det er ingenting å legge skjul på, sier han.

– Hvordan har koronasituasjonen påvirket byggeprosessen?

– Vi var, som alle andre, bekymret for fremgangen i prosjektet da landet stengte ned i fjor. Vi har innført strenge smittevernstiltak, men prosjektet har ikke opplevd noen forsinkelser på grunn av korona. Alle leveransene har kommet fram i tide og økonomien i prosjektet har styrket seg gjennom perioden.