The Plus

The Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienThe Plus i Magnor, 8.5.2022.
Foto: Trond Joelson, Byggeindustrien
ØMFjeld

ØMFjeld

Woodconlogo

Woodconlogo

FoynConsult

FoynConsult

FokusRådgivning

FokusRådgivning

BrekkeStrand

BrekkeStrand

Hallås

Hallås

MelbyMaskin

MelbyMaskin

Energima

Energima

Artea

Artea

BetongØst

BetongØst

YCrør

YCrør

EvensenRør

EvensenRør

Sauterlogo

Sauterlogo

SolliGulvstøp

SolliGulvstøp

EMVlogo

EMVlogo

TKSheis

TKSheis

Mattaklogo

Mattaklogo

IGF

IGF

Moelvenlogo

Moelvenlogo

Da Vestre skulle etablere et nytt produksjonsanlegg til sine verdensberømte uteromsmøbler, var ambisjonene sammensatte, men tydelige. Det skulle bevises at det gikk an å lage verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk, med et spennende design og samtidig ta vare på det biologiske mangfoldet. Hovedentreprenør er Ø. M. Fjeld, som også har hatt koordineringsansvaret.

Fakta

Sted: Magnor

Prosjekttype: Nybygg produksjonsanlegg

BTA: 7.500 kvadratmeter

Byggherre: Vestre

Prosjektkostnad eks. mva.: 280 millioner kroner, eks. prosessinstallasjoner

Prosjektstyring, prosjekterings- og byggeledelse, SHA-ansvar: Fokus Rådgiving

Hovedentreprenør: Ø. M. Fjeld

Arkitekt og LARK: Bjarke Ingels Group (BIG)

Rådgivere for byggherre: RIE: Foyn Consult l RIV: Multiconsult l ITB-koordinator: Evotek l Byggøkonomi (tidligfase): Bygganalyse l RIAKU: Brekke & Strand

Rådgivere: RIB: BIG Engineering l RIB (stedlig oppfølging): Bollinger + Grohmann l RIB tre: Woodcon l RIE: Ing. Hallås l RIV rør, RIBfy: Norconsult l RIV Vent: Loe VVS Prosjekt l RIVA og Veg: COWI l RIBR: Fokus Rådgivning l RIG, RIM, RI Energi og dagslys: Multiconsult l RI Økologi: Asplan Viak l BREEAM AP: Nordic Office of Architecture

Entreprenører: Grunnarbeider: Melby Maskin l Gartner: Mattak l Bæresystem limtre og massivtre: Woodcon l Glassfasader: Reflex Slovenia l Rør og sprinkling: YC Rør l Ventilasjon: Energima Prosjekt l El, tele og data: Minel Elinstallasjon l Solceller: Solcellespesialisten l Heis og løftebord: TKS Heiser

Underentreprenører og leverandører: Moelven Limtre l A. Aulie l Activ Nord l Aktiv T l Anleggsdata l Artea l Betong Øst l Bo Andrén l Brannslokkesystemer l Byggcompaniet Hedmark l Certego l Creo Nordic Prosjekt l Byggimpuls l Dagsland Miljø l Dalux l EMV Construction l Evensen Rør l Evotek l Falkenberg l Gibtech l Henriksen Snekkeri l Hunton l Icopaltak l Innlandet Glass & Fasade l ISS Facility Services l Iwmac l JM Construction l K. Bull l Lydgulvsystemer l Mapei l Marbre Eiendom l Mylift & Borud Stillas l NCO l Nordic Railing l Noredson l Norsk Pumpeservice l Olimb Anlegg l Pb Bygg og Montasje l R3 Entreprenør l Reflex Norge l Robnor l Romerike Armering l Sauter Norge l Scanwater l Skaaret Landskap l Solli Gulvstøp lSprinklerpartner l Stillkom l T Myhrvold l VD Vindu og Dørmontasje l Velux Commercial Bramo l Veggmontasje l VLK Nordic l VVS Planlegging l Wiegand

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Vi har tre verdiord i Vestre: kvalitet, design og bærekraft. Grunnverdiene er å gjøre det beste ut av bærekraft. Vi ville vise at det går an å bygge grønne industriprosjekt og skape grønne arbeidsplasser, forteller konsernsjef i Vestre, Stefan Tjust.

Lokke nye generasjoner

Den sindige svensken bekrefter det åpenbare – det hadde vært enklere og billigere å bygge en vanlig fabrikk. Håpet er at signalprosjektet også skal bidra til at Greta Thunberg-generasjonen søker seg til industrien.

– Og hva slags kriterier kommer kundene til å sette øverst når de skal velge leverandør? God kvalitet er ofte også god bærekraft. Da er det er ikke bare hiv og kast, men varer lenge, sier han.

Vestre har de senere årene opplevd en tredobling av omsetningen. Det forventes ytterligere økt etterspørsel, ikke minst i utlandet. En utvidelse av produksjonskapasiteten måtte komme. I Vestres eksisterende fabrikk i Torsby, blir alle metalldelene til møblene produsert. Mens tredelene, lakkering og all montering har siden februar foregått på Magnor.

– Vi var rundt og så på mange tomter. Men da vi kom inn i skogen her på Magnor, var det følelsen som avgjorde til slutt. Det er heller ikke lang avstand til hovedkontoret i Oslo eller til Torsby. Resultatet er at vi har minsket antall transportkilometer i hele produksjonslinjen, sier Tjust.

Paris Proof

The Plus er bygget med passivhusstandard og ligger an til å oppnå miljøklassifiseringen BREEAM-NOR Outstanding. 888 solcellepaneler fordelt på 1.600 kvadratmeter av taket produserer cirka 250.000 kWh i året. Tallene viser et levert energibehov på 27,1 kWh/ kvadratmeter per år, tett opptil FutureBuilts null-energidefinisjon. Det er først når utetemperaturen går under fem grader Celsius, at det er behov for oppvarming.

Sammenliknet med en konvensjonell fabrikk, er utslippene minst 55 prosent lavere. Som igjen tilfredsstiller Parisavtalens mål om et kutt i klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030.

Overskuddsvarmen fra prosessanleggene er koblet til et isvannsanlegg for kjøling, varme- og kjølelagertanker, varmepumper og energibrønner som støttesystem for lagring.

Et plusstegn sett fra oven

Det danske arkitektkontoret Bjarke Ingels Group (BIG) har tegnet et produksjonsanlegg med et sirkulært atrium der fire fløyer med grønne tak, strekker seg i alle fire himmelretninger. De fire fløyene – varelevering, lakkering, trefabrikk og montering/klargjøring – har som navnene tilsier hver sine oppgaver og funksjoner.

The Plus har form som et plusstegn. Det er helt symmetrisk og måler 155 meter fra gavl til gavl og 155 meter mellom de to portene i vareleveringen og monteringsdelen.

– Tre og lakkering er to separate prosesser. Derfor er det ikke noe poeng å bare ha et langt, rektangulært bygg. Med denne formen føles det som om vi er i nærheten til alt. Det blir en bra internlogistikk, dessuten ser det spektakulært ut, medgir Tjust.

Publikum vil ha tilgang til taket og utsikt over det sentrale atriet via utvendige trapper i to av fløyene. Fabrikken har 2.000 kvadratmeter glassfasader i opptil 14 meters høyde. Besøkende vil visuelt kunne delta i The Plus´ indre liv gjennom de store vinduene og titte inn på virksomheten i alle fire produksjonsvingene – når som helst, døgnet rundt. Det er også glass i de to enorme skyveportene, som er utformet for å likne mest mulig på øvrige glassfasader, og har hver en vekt på sju tonn.

Aldri bygget tilsvarende

Fokus Rådgiving kom inn i prosjektet i 2019, og har hatt hele prosjektstyringen for Vestre. Den iverksatte prosjekteringen involverte rådgivere på tvers av alle fag – og fra i alt 15 land. Prosjekteringen skulle bidra til å få på plass ny teknologi, krevende arkitektur og tilfredsstille beinharde miljø- og energikrav. Det var ikke noe sted å skjele til; noe tilsvarende var ikke bygget før. Det var unikt.

– Ø. M. Fjeld kom med som hovedentreprenør i mars 2020, og var med å utvikle prosjektet sammen med oss, noe vi har hatt stor nytte og glede av, sier prosjektleder i Fokus Rådgiving, Jan Myrlund. Fokus har hatt all prosjektstyring for Vestre, i tillegg til å være SHA-koordinator og rådgiver brann.

– Vi valgte en modell med hovedentreprise på byggfaget, av den enkle grunn at bygget var vanskelig å beskrive og forklare. Det er komplekst, og hadde vi valgt en totalentreprise, fryktet vi et endringsregime. Vi har kjørt en åpen regning mot avtalt budsjett for utførelsen, med låst rigg og avtalt påslag. Alt utenom utføres etter regning, opplyser Myrlund. For tekniske fag ble det valgt tekniske totalentrepriser.

– Det bygges etter BREEAM-NOR Outstanding, i et arkitektonisk spesielt utformet bygg, på en fossilfri byggeplass, og med en kort byggetid. Hver for seg er det utfordrende. Den store utfordringen her er sammensetningen av alle disse utfordringene, mener Edward Aas, prosjektlederassistent i Ø. M. Fjeld.

Minst mulig fotavtrykk

Økologifokuset var på plass da klargjøringen av tomta, og felling av trær begynte i september 2020. Grensen ble satt ti meter fra byggelivet. Men siden kravet var å ikke felle flere trær enn nødvendig, ble grensen trukket kraftig inn. Alle aktiviteter og montering, med lastebiler, lifter og kraner, måtte foregå på en stripe kun fem-seks meter fra bygget.

– Man kunne gå ut i fra at når man bygger på en 300 mål stor tomt inne i skogen på Magnor, så er det plass nok. Men det har til tider vært like trangt som på et fortau i Oslo, sier Aas.

Tømmeret fra tomten ble saget ned til ulike dimensjoner skurlast, og gjenbrukt som materialer i bygget. Skogbunnen og jordsmonnet som forsiktig ble fjernet, er blandet inn i Mattak sin spesiallagde lette jordblanding blant annet på takflatene. 20.000 grønne planter skal være plantet ut på taket.

Det store trebyggeriet er et norsk-svensk samarbeid. Woodcon i Brumunddal har vært totalunderentreprenør av bæresystemet i tre. Med leverandører som Stora Enso i Värmland som leverandør av massivtre, og Moelven som leverandør av limtre, har Woodcon gitt prosjektet kortreiste trematerialer. I tillegg er det brukt Hunton Nativo trefiberisolasjon i klimaveggene, som er blåst inn bak en 45 centimeters I-bjelke festet i massivtreet.

– Selve konseptet er ikke nytt, men her har vi brukt det i opptil ni meters høyde. Så vidt vi har forstått har dette aldri vært gjort tidligere, forteller Aas.

Den sorte, stående ytterkledningen er karbonisert – det vil si brent. Metoden er eldgammel og gir god og lang beskyttelse, fordi den forkullede overflaten er særs lite attraktiv for mikroorganismer.

Ikke en kabelbro å se

– Prosessleverandørene til Vestre kom tidlig inn i prosessen, forteller Ø. M. Fjelds prosjektleder Jonas Nykänen.

– Da ble det en enda større utfordring med koordinering, fordi de har bygget og jobbet rundt oss. Alle oppstikk kom med en enorm god presisjon, slik at de passet perfekt til maskinene da de ble montert.

Under gulvene skjuler det seg en nøye planlagt teknisk infrastruktur med kabler, kanaler og el-strekk. Utgravingen for disse, opptil fire meter ned i bakken, ble foretatt etter at bæresystemet var på plass. Hver fløy, på motsatt side av den interne trappa, har en egen teknisk korridor, i opptil ni meters høyde.

– I tillegg er det under gulvet i plan 2 en om lag en meters tykk teknisk himling som er tettpakket med teknikk. Alt av avgjørelser måtte tas raskt, med tanke på hulltakinger som skulle gjøres med massivtreelementene. Koronasituasjonen gjorde at vi har sittet i Teams med leverandører fra hele Europa, forteller Myrlund.

– I et tradisjonelt, og litt kjedelig, industrianlegg ville man hatt kabelbruer på vegger og i tak. Det var ikke noe praktisk behov for å grave ned eller skjule alt. Men vi ville ha et anlegg med et estetisk og visuelt renere uttrykk, understreker Tjust.

– Om vi kun hadde lagt vekt på funksjonen, hadde formen blitt lidende. Og hadde det bare vært funksjon, så hadde vi ikke fått til den estetikken vi ønsker. Men balansegangen mellom form og funksjon har vi hatt mange diskusjoner rundt, erkjenner han.

Skal bli en turistattraksjon

«Folk flest» assosierer nok Magnor i første rekke med hjørnesteinsbedriften Magnor Glassverk. Men det nye produksjonsanlegget til Vestre har allerede begynt å vekke interesse – også internasjonalt. Det har vært mye omtale i prestisjetunge fagtidsskrifter verden over.

– The Plus er et signalprosjekt, vi vil at det skal være åpent og tiltrekke seg besøkende. Vi har tatt imot utallige grupper og personer, det må ha vært et tusentalls personer innom på besøk. Det setter vi pris på, selv om det tar en del tid.

Etter planen skal området rundt The Plus utvikles videre å bli attraktiv park for lokalbefolkningen og besøkende. Vestre Forest Camp skal by på kunstinstallasjoner, utstillinger, lekeplass, picnicområde, utkikkstårn og en bro over Vrangselva til Magnor sentrum.

– Dette skal ikke bare være en fabrikk, men et opplevelsessenter og en attraksjon som vi håper og tror vil trekke til seg tusenvis av tilreisende hvert år. Vi har en klar ambisjon om å komme inn på Tripadvisors liste over norske attraksjoner som det er verdt å besøke, har tidligere daglig leder Jan Christian Vestre uttalt til Byggeindustrien.

– Det er ikke gjort noen kompromisser på noe underveis. Det er jeg glad vi har klart å overholde, selv om det har kostet mye penger, avslutter Myrlund.