Teknikkens inntog i byggenæringen

Hvordan boligene vi bor i og kontorene vi jobber i fungerer og er med på å styre hverdagen vår har endret seg mye de siste tiårene. Men vi har bare sett starten. Teknikkenes iherdige innsats til hele tiden å fornye seg selv og omgivelsene rundt oss vil gi oss en helt ny hverdag i årene fremover. Mens vi tidligere i stor grad preget byggene våre, vil byggene i stadig større grad prege oss mennesker og vår hverdag i tiårene som kommer.

Fremskritt og verdens utvikling – og hvordan vi vil ha det om 50 år, er vanskelig å ta inn over seg. De store kvantesprangene som endrer oss og måten vi lever på kommer med jevne mellomrom – og den tekniske utviklingen er det som for alvor har drevet utviklingstrekkene de siste tiårene. Det begynner nå å bli en del år siden internett kom – og tenk bare på hvordan dette har bidratt til å endre vår verden. Det er også bare ti år siden smarttelefonen kom og nærmest ble en integrert del av oss selv, og på mange måter revolusjonerte vår hverdag. Hva som blir den neste store revolusjonen vet vi ikke i dag – for dette verktøyet eller denne løsningen er sannsynligvis ikke oppfunnet ennå. Men vi skal ikke se bort fra at det kommer nye måter å bruke big data på og nye løsninger som gir oss anledning til å styre og utnytte nettet til å gi våre hjem og arbeidsplasser en ny dimensjon.

GK invitere torsdag ettermiddag inn til en sammenkomst hvor de ønsket å diskutere hvordan digitalisering og tingens internett skal tas i bruk i praksis av vår bransje. For det er liten tvil om at dette er begreper som vil bli stadig mer vanlig i vår dagligtale i den nærmeste tiden fremover. Vi har lenge snakket om smarte hus – men så langt har de faktisk ikke vært så veldig smarte. Den nærmeste fremtiden vil gi oss nye muligheter vi for få år siden ikke trodde var mulig når det gjelder styring av våre hjem, fremkomstmidler eller arbeidsplasser – og hvordan disse ulike miljøene sys sammen. Dette vil etter hvert føre til av fortidens og nåtidens smarte hus og bygninger vil fremstå som relativt uvitende.

Vi vet ikke helt hvordan dette vil utvikle seg – og det er ikke ingeniørene eller næringen vår som kommer til å ha den fulle styringen over dette – som vi kanskje har vært vant med fra tidligere. Nå kan det like gjerne være en programmerer et helt annet sted i verden som utvikler konsepter og programvare som gjør det enklere å styre våre etter hvert stadig mer komplekse hverdag. Det er ikke noe som byggenæringen er tvunget til å drive frem – dette er noe som vil komme uansett. For teknikkens muligheter og vår evne til å utnytte dette, er nå på et helt annet nivå enn tidligere.

Vi må huske på at tekniske installasjoner står for en stadig større andel av totalkostnaden i et utbyggingsprosjekt – og teknikkens andel eller viktighet i et bygg kommer ikke til å gå nedover – heller omvendt. Det betyr at de tekniske entreprenørene vil få en stadig større bit av kaka i byggenæringen. Flere av store aktørene som jobber innen tekniske entrepriser i Norge har vært gjennom en enorm utvikling de senere årene – flere av aktørene er blitt milliardkonserner – med flere sterke ben å stå på. Med den kompetanse disse miljøene nå er i ferd med å bygge opp vil de få en sterkere rolle i verdikjeden – og vil etter hvert få stadig større kontrakter. Så får vi se om noen av de store byggentreprenørene selv bygger opp eller kjøper opp mer teknisk kompetanse, eller om de tekniske entreprenørene etter hvert også ønsker å gape over mer av verdiskapingen og sluker noen byggentreprenører for å smelte profesjonene sammen i én organisasjon.

Og for de som trodde at urbaniseringen i verden begynner å bli fullført - må vi nok skuffe dere. I hvert fall om den kjente økonomen og fremtidsforskeren Kjell. A. Nordström, som deltok på GKs seminar, får rett. Han peker på at vi fortsatt bare er i begynnelsen på tidenes urbaniseringsprosjekt, og at innen 50 år så vil rundt 80-85 prosent av verdens befolkning bo fordelt på 600 byer rundt om i verden. Samtidig vil over 85 prosent av verdens verdier skapes i disse byene. Nettopp urbanisering og befolkningsvekst var også sentrale temaer under Skanskas Future Day torsdag.

Interessant er det dermed at Norden for tiden leder an i denne utviklingen - og sterkest vekst av de nordiske byene har vi nå i Oslo. Vi burde nok derfor ikke være spesielt urolige over Oslos fremtidige ekspansjon. Dette vil definitivt påvirke hvordan omgivelsene rundt oss må utvikles og styres, ikke minst sett i et bærekraftperspektiv. Dette vil kreve en mer teknisk kompetent byggenæring.