Stavanger svømmehall

Det karakteristiske betongbygget Stavanger svømmehall midt i Stavanger sentrum er totalrehabilitert.

Fakta

Sted: Stavanger sentrum

Prosjekttype: Totalrehab svømmehall/kontorbygg

Totalkostnad: 280 millioner kroner

Bruttoareal: 8.457,5 kvadratmeter (svømmehall 4.103,5 kvadratmeter, kontordel 4.354 kvadratmeter)

Tiltakshaver: Stavanger kommune

Prosjektleder og prosjekteringsleder: Sweco

Hovedbyggeleder: Stavanger kommune

Teknisk byggeleder og byggeleder: OP-VERKIS

Arkitekt: Stavanger eiendom

Rådgivere: RIB: Sweco l RIByfy og RIV: Norconsult l RIE og BIM-koordinator: Ekrheim Elconsult l RIAku: Sinus l RIBr: Cowi l Prosj stålbasseng: Pooltech l LCC-koordinator: SMI Energi og Miljø l SHA-koordinator utførelse: Nyland Byggeadministrasjon

Underentreprenører og leverandører: Rivning/sanering: AF Decom l Utomhusanlegg: NyGaard l Betongarbeid og gulvstøp: Vest Betong l Betongrehab: Kruse Smith Entreprenør l Stålarbeid: Front Bygg l Konstr ståltrapp: Boye-Waage l Taktekking: Protan Entreprenør Rogaland l Fasadearbeider: Faber Bygg l Glass/alu-arbeider: Rubicon l Trapper/rekkverk: Trappeteknikk l Tømrer- og innredningsarbeider, ståltrapp amfi: Front Bygg l Gulvlegger: Thorstein Lund l Innv murarbeid: Chem-Con l Sanitær og sprinkler: Midbøe l Elektro og signalanlegg: Harestad Elektriske l Ventilasjon: Oras l SD-anlegg: OneCo Solution l AV-utstyr: Atea l Heis: TKS Heis Kverneland l Brann- og lydtetting: Firesafe l Sikkerhetsanlegg: Stanley Security l Høytaleranlegg: Svakstrøm l Renseanlegg basseng: BWT l Himling bassengrom: StretchCeiling Scandinavia

Stavanger eiendom, som er en avdeling i Stavanger kommune, er byggherre i det omfattende rehabiliteringsprosjektet som er utført i delte enterpriser. Arbeidene startet i august 2017 og totalkostnaden er på 280 millioner kroner. Arkitektene i Stavanger eiendom har hatt ansvar for arkitekturprosjekteringen, mens Sweco har hatt oppdrag med prosjektledelse og prosjekteringsledelse. Kontordelen ble tatt i bruk i mars i år, og svømmehallen hadde offisiell åpning 11. april.

Prosjekteringsleder Jostein Hølland i Sweco forteller at bygget ble strippet ned til betongen og innredet på ny. Alle tekniske anlegg er nye. Bygget er etterisolert på innsiden av yttervegger og på taket. Betongfasaden er rengjort og behandlet og har fått nye vinduer, ytterdører og beslag. Det er boret nye åpninger i betongkonstruksjonen og stengt igjen andre. I svømmehallen er det et nytt stålbasseng, nye gulv og ny himling. På taket av bygget er det montert solfangere.

– Det meste av rehabiliteringen gikk greit, selv om vi fant mer asbest enn antatt. Det er mange doble dekker og vegger i bygget og vi måtte ta hensyn til lommene i konstruksjonen. Vi utførte mye kjerneboring, noe som var utford-rende både rådgivere og entreprenør, sier Hølland.

Det ble praktisert BIM i rehabiliteringsarbeidet.

Svømmehall og kontorer

Svømmehallen har et hovedbasseng på 25 meter og med seks baner. I den dype enden av bassenget er det et stupetårn med tre nivå. I hallen er det også plaskebasseng, barnebasseng og tribune. Den har inngang fra Lars Hertervigs gate på byggets østside. Hallen ligger i U2. Under hallen er det en kjeller med tekniske rom. I U1 er det kontorer, møterom, tribune og inngang fra Olav Kyrres Gate. Fra første til fjerde etasje er det kontorer.

Stavanger svømmehall har bærende konstruksjon av plassbygd betong. Bygget ble tegnet av arkitektene Gert Walter Thuesen (som også tegnet Tøyenbadet i Oslo) og Jacob Grytten og tatt i bruk i 1971. Det gikk med cirka 7.000 kubikkmeter ferdigbetong. Arkitektene var inspirert av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier og tegnet svømmehallen i en stil kalt brutalismen, en retning innen modernismen. Bygget kostet den gangen 20 millioner kroner.
Arkitektene Kathrine Kastellet, Laila Løhre og Inger Lise Faltinsen i Stavanger eiendom forteller at bygget er tatt med i kulturminneplanen for Stavanger kommune, med forutsetning om fremtidig vern av fasader og bassengrom. Bassengrommet vurderes av byantikvar, i samråd med riksantikvar, som ett av tre anlegg av nasjonal interesse.

Som overordnet grep for rehabiliteringen, er det bygget ny trapp og ny heis som binder etasjene og funksjonene sammen. Overlys i fjerde etasje og et sentralt atrium som var tildekket er hentet frem slik at lys flommer ned trappen i den sentrale kjernen i kontoretasjene. For å gjenskape det opprinnelige arkitektoniske uttrykket ble det fjernet påført maling fra synlige bordforskalte overflater, som vegger og himlinger. Betong er selve kjernen i arkitekturen, og betongens autentiske uttrykk var nettopp den kvaliteten man ønsket å fremheve med brutalismen.

Arkitekt og byantikvar ønsket å beholde flisene i bassenget. Prosjektadministrasjonen valgte å legge større vekt på livssykluskostnader og risikomessige aspekter rundt rehabiliteringen, og det ble derfor besluttet å dekke de originale flisene med PVC-duk og PVC-belagte stålplater.

Mye korrosjon

Spesialrådgiver Nils Færing i Sweco forteller at det var en god del korrosjon i armeringen i svømmehallen og utvendig.

– I svømmehallen foretok vi elektrokjemisk betongrehabilitering, kloriduttrekk og realkalisering for å sikre armeringen. Vi satte svak elektrisk strøm på armeringen over lang tid, sier Færing.

Han sier at det lå mye bindetråd der bygget krager utover.

– Vi fjernet et par tusen punkter med bindetråd. Ved forrige rehabilitering ble overflaten lasert, noe som har gjort at den noen steder ble rosa. Vi fjernet all overflatebehandling og impregnerte overflatene kun med SurfaPore C. På den måten har vi fått frem strukturen i den bordforskalte fasaden, sier Færing.

Det ble praktisert rent tørt bygg under rehabiliteringen. Bygget har balansert ventilasjon. Med unntak av svømmehallen er bygget sprinklet. Det er lyddempende spilehimlinger og vegger kledd med spiler i mange rom. Bygget er vedlikeholdsvennlig med aluminiumsvinduer og selvrensende glass i pyramiden på taket. Rehabiliteringen har skjedd uten fraværsskader.

Triangulum

Rehabiliteringen hadde TEK10 som utgangspunkt, men det ble søkt om avvik for isolasjon. Stavanger svømmehall og tre nabobygg varmes og kjøles via en energisentral som henter varme fra avløpsvann. Energisentralen vil gi stor reduksjon i CO2-utslipp.

Energisentralen er Stavanger kommunes bidrag i Triangulum, Europas første og største innovasjons- og emonstrasjonsprosjekt i søken på smartere byer og samfunn. Triangulum skal integrere energi, mobilitet og IKT gjennom innovative og effektive løsninger og vise løsninger som skal bidra til å takle samfunns-utfordringer og gjøre byer i vekst mer bærekraftige. I dag består Triangulum av 22 partnere, hvor fem av disse utgjør det lokale konsortiet i Stavanger. De lokale partnerne er Stavanger kommune, Lyse, Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger og Greater Stavanger.