Spektakulær åpning av Nobels Fredssenter

Det spektakulære dannet rammen rundt åpningen av Nobels Fredssenter i Oslo lørdag. Pauker og basuner, kanonskudd og klokkespill, og dans ned byggets fasade var elementer som sjelden oppleves i slike sammenhenger.

Jo, visst fikk de sju kongelige fra Norge og Sverige sin del av oppmerksomheten ved åpningen. Kong Harald i grå formiddagsdress og i tilsynelatende god form sto for det formelle ved å klippe over det tradisjonelle båndet. Men i god tid før dette og de offisielle taler som alltid holdes ved slike anledninger, var det kongelige følget møtt av både heiarop og komponisten Håkon Berges nyskrevne fanfare «Ve no velkommen med æra». Brukte indre havn Og det var en fanfare som virkelig slo. Den forholdsvis lange komposisjonen var arrangert for pauker, skarptrommer, klokkespill fra Oslo Rådhus, kanonskudd fra Akershus festning, trompeter og basuner fra taket og fra vinduer på fredssenteret og fra kor og musikkorps. Med andre ord, hele Oslos indre havn ble tatt i bruk som avspillingsområde. Fra toppen av Verdensportalen på plassen utenfor fredssenteret sto dirigenten Christian Eggen i solen og hadde full kontroll i hvert fall hørtes det slik ut. Og som ikke det var spektakulært nok to artister fra Sirkus Sapiens danset seg ned over senterets fasade, og gjorde hasardiøse bevegelser i luften med bare hver sin livline å stole på. Åpenbart beundrende blikk fra alle også de kongelige. Bentein Baardson sto i kulissene vi bare nevner det. Alfred Nobel Svensken Alfred Nobel gikk selvsagt igjen i alle åpningstalene. Men Nobelkomiteens leder Ole D. Mjøs fant det også opportunt å fremheve det initiativ som Nobelinstituttets direktør Geir Lundestad hadde tatt for å få reist fredssenteret. Lundestad på sin side poengterte at selv om Oslo er beriket med mange museer, har det ikke vært noen som kunne vise de over 100 fredsprisvinnerne. Ingen av dem skal fremstilles som helgener, men mennesker som har gjort noe for freden, sa Lundestad. Styreleder Marcus Storch i Nobelstiftelsen gratulerte Oslo med det første permanente Nobel-museum, og fortalte at det slett ikke ble møtt med forståelse i Stockholm at testamentet etter Nobel bestemte at fredsprisen skulle utdeles i Norge. To fredsvinnere var til stede under arrangementet veteraner fra FNs fredsbevarende styrker (prisen i 1988) og Wangari Maathai, som fikk den i fjor. Hun takket igjen for prisen og for at hun hadde fått anledning til å ta fredsbudskapet ut i verden. Til sist trakk statsminister Kjell Magne Bondevik fram Nobels sterke interesse for fredsarbeid, og konstaterte at både Norge og Sverige fremstår som fredsnasjoner.