Søndre Land beredskapssenter

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Søndre Land kommune har fått et nytt beredskapssenter med stil.

Fakta

Sted: Hov i Søndre Land

Prosjekttype: Beredskapssenter

Bruttoareal: 1.379 kvadratmeter

Byggherre: Søndre Land kommune

Totalentreprenør: BetonmastHæhre Innlandet

Kontraktssum eks. mva.: 30,5 millioner kroner

Arkitekt forprosjekt: Kontur

Arkitekt utførelse og RIB: SBG Byggeprosjekt

RIE, RIV og ITB-koordinator: Norconsult

Underentreprenører og leverandører: Tak: Lett-Tak Systemer l Maler og gulvbelegg: Malemestrene Indre Østland l Lås og beslag: Certego l Metall-arbeider: Brødrene Midthaug l Elektro: Land Elektriske l Glass og aluminium: Sagstuen l Porter: Assa Abloy Entrance Systems l Automasjon: Normatic l Grunn- og utomhusarbeid: Paul Berg l Himling og systemvegg: Tøftum Innredning l Mur og flis: Mjøsen Murmesterforretning l Ventilasjon: GK Inneklima l Rør: Knut Malmberg l Konstruktivt stål og blikk: Edvind Hansen

Mannskapene som håndterer beredskapen i Søndre Land kommune i Oppland med det nye beredskapssenteret i kommunen har med nytt bygg fått de beste forutsetninger for å håndtere ut-trykninger og sikre god beredskap for innbyggerne i kommunen.

Bygg- og eiendomssjef Tore Venås i Søndre Land kommune opplyser at det var helt nødvendig for kommunen å bygge et nytt bygg.

– Brannmannskapene hadde tidligere dårlig egnede lokaler som vi kun fikk drive på dispensasjon av Arbeidstilsynet, først og fremst fordi det ikke var noe skille mellom ren og uren sone i bygget. Brannmannskapets arbeidsmiljø har nå blitt mye bedre, og de har fått samlet alt utstyr på ett sted. På grunn av dårlig plass var utstyr tidligere spredt over flere lokasjoner, sier han.

I tillegg til lokaler for brannvesenet, har også Sykehuset Innlandet inngått en ti år lang leieavtale for den lokale ambulansetjenesten i det 1.379 kvadratmeter store bygget i Hov i Søndre Land.

– Ambulansetjenesten disponerer cirka 20 prosent av bygget, opplyser Venås.

Bygget inneholder for brannmann-skapene i nedre plan flere garasjer og vaskehall for kjøretøy, i tillegg til to verksteder og flere garderober for å håndtere uren og ren sone for brann-mannskapet. Ambulansetjenesten har en egen garasje i det nederste planet.

I det øverste planet er det et stort briefingrom, treningsrom og kontorer for brannmannskapet, mens ambulansetjenesten har en egen del med fellesrom, tre rom for overnatting, garderober og kontor.

– Brannvesenet i Søndre Land består av tilkallingsmannskaper. Til vanlig vil brannsjefen og to feiere ha sin daglige arbeidsplass i bygget. Ambulansetjenesten har et team på 2-3 personer som vil ha base i bygget, sier Venås.

Han forteller at kommunen har jobbet lenge med planleggingen av det nye beredskapssenteret.

– Dispensasjonen fra Arbeidstilsynet har selvsagt vært avgjørende for at vi måtte komme i gang med prosjektet, i tillegg skal brannstasjonen som brannvesenet tidligere var lokalisert i, rives som en del av utbyggingen av Hovlitunet omsorgssenter. Kravene for hvordan brannmannskapets arbeidsmiljø skal håndteres har vært det styrende for utform-ingen av bygget, forklarer han.

Godt gjennomtenkt prosjekt

Det var BetonmastHæhre Innlandet som sikret seg kontrakten for bygging av beredskapssenteret sommeren 2017. Entreprenøren har hatt en beskrevet totalentreprise på 30,5 millioner kroner eks. mva.

Prosjektleder Erik Grefsrud i BetonmastHæhre sier at prosjektet har vært godt gjennomtenkt fra byggherren sin side før spaden gikk i jorda.

– Grunnlaget var veldig godt beskrevet og bygget har blitt så å si tilsvarende som anbudspapirene skisserte. Det er arkitekten som hadde oppdraget med prosjektet sine tanker som kommer til ut-rykk i prosjektet, sier han.

Kommunen ønsket et bygg med vedlikeholdsvennlige løsninger og bruk av tre. Fasaden er i Møre Royal trekledning, i front ved vognhallen er det benyttet sinusplater i stål og fasaden har innslag av cembritplater. I tillegg er det slipt betonggulv i garasjeanlegget for å forenkle rengjøring og vedlikehold.

Beredskapssenteret ligger i en skrående tomt. Det har derfor vært gjennomført omfattende grunnarbeid på den 9,5 mål store tomta.

– Det er på nedsiden bygd opp en fylling for å få plassen foran utkjøringen for kjøretøyene stor nok. På baksiden er det også bygd en voll som er opparbeidet for å kunne håndtere teoretisk overvann som kan komme ned mot tomta hvis stikkrenner i høyere nivå skulle tette seg, forklarer Grefsrud.

Det var ikke behov for sprenging på tomta, kun noe pigging.

Bygget hviler på betongstripefundamenter og konstruksjonen i nederste plan er i sin helhet plasstøpt betong.

– I kjernen av bygget er noen av betongveggene støpt i hele høyden, slik at det vi har noe eksponert betong også i øverste plan. For det øverste planet består konstruksjonen ellers av stål, prefabrikkerte hulldekker som etasjeskille og en veggkonstruksjon i reisverk. Taket er en Lett-Tak konstruksjon, sier Grefsrud.

Det er etablert fem energibrønner som både leverer vannbåren varme og kjøling til det nye bygget. I nederste plan er det gulv-varme, mens det i det øverste er radiatorer. Bygget har tre tekniske rom.

Beredskapssenteret er også utstyrt med et nødaggregat. I en teoretisk situasjon der rådhuset blir satt av spill, vil beredskapssenteret kunne fungere som lokaler for kommunens krisestab.

Prosjektleder Grefsrud sier at det har vært få store utfordringer i prosjektet, som har hatt en byggetid på ett år.

– Morsomt signalbygg

– Det er et prosjekt som har sklidd veldig bra. Vi har hatt en god tone i prosjektet og det har vært veldig mange lokale underentreprenører og leverandører i prosjektet. Kommunen har tatt raske avgjørelser når det har vært behov for det, sier han.

Han presiserer at det har vært morsomt for entreprenøren å være med på et lokalt signalbygg.

– Bygget ligger rett ved rv. 34 som er en hovedfartsåre. Jeg synes det er positivt at kommunen har valgt løsninger med kvalitet i prosjektet. Det har bidratt til å skape et bygg med særpreg som skiller seg ut, fastslår han.

Venås sier at Søndre Land kommune har fått gjennomført pro-sjektet både på tid og kost.

– Bygget var klart 1. august og de tekniske anleggene var klare for prøvedrift 1. juli slik kontrakten tilsa. Dette har vært et godt gjennomført prosjekt av entreprenøren, sier Venås.

Beredskapen har også fått testet seg i praksis.

– Søndre Land brannvesen har i gjennomsnitt 85 uttrykninger i året. Mannskapene har fått testet alle byggets fasiliteter, sier han.