Hinnavågen bru i Stavanger bygges med MSS. Foto: Rogaland fylkeskommuneHinnavågen bru i Stavanger bygges med MSS. Foto: Rogaland fylkeskommuneHinnavågen bru i Stavanger bygges med MSS. Foto: Rogaland fylkeskommune

Slik bygger de bussvei over jernbanen i Stavanger

Rogaland fylkeskommune bygger bussvei-bru i Stavanger over jernbanelinjen. Systemet som brukes, lar jernbanen være åpen gjennom mesteparten av byggeperioden.

Det skriver Rogaland fylkeskommune i en pressemelding på sine nettsider.

18 betongarbeidere og fire spesialister jobber med å støpe brua som skal koble sammen de to Stavanger-bydelene Hinna og Jåttå over jernbanen.

– Hadde vi bygget på vanlig måte med tradisjonell forskaling, måtte vi ha sikret jernbanen med sikkerhetskulvert og gjort ytterligere sikkerhetstiltak for å ivareta togtrafikk og annen trafikk under brua mens arbeidene pågår, forteller Per Ove Stokkeland, prosjektleder i Rogaland fylkeskommune.

Arbeidet med Bussveien mellom Stavanger og Sandnes pågår flere steder i de to kommunene. På strekningen mellom Vaulen og Jåttå startet anleggsarbeidet for ett og et halvt år siden, men det er først nå fylkeskommunen og entreprenør KSR har startet med å bygge brua som skal gå fra Hinnasvingene til Jåttåvågen, skriver Rogaland fylkeskommune.

Entreprenøren har valgt å ta i bruk en metode som heter Moveable Scaffolding System (MSS), som betyr flyttbar forskaling. MMS ble brukt så tidlig som 1970-tallet i Norge, og tidligere i år åpnet MSS-bygde Minnevika bru på Venjar-Langset i Eidsvoll, men metoden er fremdeles ikke veldig vanlig i Norge.

– Metoden går ut på å bygge en slags støpeform, som flyttes framover etter hvert som hver del av broen blir støpt. Når vi har støpt betongen ferdig mellom to søyler flyttes modulene videre til neste par med søyler. Selve stålformen er det som kalles scaffolding, eller forskaling og stillas, forklarer Stokkeland.

Byggelederen forteller videre at søylene som skal støtte brua, må støpes først, før selve brudekket støpes i formen.

– Så langt har vi støpt fem av seks søyler til brua, og i løpet av desember har vi støpt to av sju segmenter – eller spenn – på selve brodekket. Rett over nyttår starter vi med en fremskyving over jernbanen. Når vi gjør så store operasjoner, må vi gjøre det mens det er stans i togtrafikken, sier Stokkeland.

Ifølge fylkeskommunen fungerer MSS også som sikkerhetsmekanisme for tog og annen ferdsel under byggingen av brua. Dette betyr at store deler av brustøpene kan gjøres uten stans i togtrafikken.

Selve støpearbeidet til hoveddekket på Hinnavågen bru startet den 17. november. Planen er at siste støp på hoveddekket blir til påske. Etter at hoveddekket er på plass, blir det etterarbeider og støping av kantbjelker før brua er helt ferdig, heter det i pressemeldingen.

Brubyggingen er planlagt med ferdigstillelse sommeren 2024, og brua skal etter planen tas i bruk som bussvei i løpet av 2025.