Skipperskrøner og forskning

Rapporten studerer ellers like ytelser for 4, 8 og 16 etasjes bygg. Rapporten peker på tre hovedfunn. (1) Det er ikke faglig grunnlag for å si at trebygg er mer klimaeffektivt enn betongbygg. (2) Betongbygg øker konkurransefortrinnet med økende byggehøyde og (3) bestillerfunksjonen er viktig på den måten at man må være kunnskapsorientert, etterspørre klimaytelser og bruke ressurser på virkelige livsløpsanalyser dersom man virkelig har en miljøambisjon for sine nybygg.

Rapporten som ble overrakt Elvestuen kom fordi vi mangler kunnskapsgrunnlag på klimaeffekten av materialvalg for ellers like bygg. Tidligere publiserte artikler på temaet har liten nytteverdi for byggenæringen når man vil si noe om klimaeffekten av materialvalg. Dels fordi man sammenligner ulike bygg, bruker ulike premisser (krav til ytelser) og bruker såkalte referansebygg som måleparameter. Det siste gir ingen mening når man skal si noe om hva klimagevinsten er ved å velge et konsept fremfor et annet, med mindre alle alternativer prosjekteres og planlegges fullt ut. Dette har imidlertid aldri skjedd her i landet, rett og slett fordi man kanskje faller ned på at det blir for ressurskrevende. Det kan se ut som mange faller for fristelsen å kutte noen svinger, og kvittere inn 50-60% klimagevinst på skipperskrøner. Den mest åpenbare illustrasjonen av dette finner vi under fjorårets debatt om det nye Regjeringskvartalet.

I 2018 ble det publisert en rapport som gikk gjennom seks mye omtalte studier for bygg. Man avdekket betydelige bias og feilkilder i disse, så store at usikkerheten i resultatet ble større enn den potensielle klimaeffekten av å velge tre i stedet for andre byggematerialer. Med bakgrunn i erfaringene fra denne rapporten startet arbeidet med en omfattende og mye større studie høsten 2018, den som ble overrakt Elvestuen.

Utgangspunktet var en forstudie som indikerte at man bruker 40-100% mer volum (antall kbm) for å ta ned de samme lastene i et trebygg sammenlignet med et betongelementbygg. Rapporten skiller seg fra alle andre norske studier ved at den studerer like ytelser for bygg i henholdsvis betong og tre. For første gang studerte man altså bygg med lik geometri, byggehøyde og bruksareal. Premissene for studien var at den skulle publiseres åpent. I tillegg var det et krav at alle mengder, miljødeklarasjoner, transporter o.l. skulle offentliggjøres på en måte som var entydig. Dette kravet skiller seg også fra premissene i tidligere publiserte norske studier.

Prosjektet innebar delleveranser fra to rådgiverforetak og en forskningsinstitusjon. Arcon AS har erfaring på både betongelement og trekonstruksjoner, og gjennomførte prosjektering av de tre kontorbyggene i hhv tre og betong. Aas Jacobsen AS gjennomførte uavhengig kontroll av konstruksjonene mens Østfoldforsking hadde i oppdrag å gjennomføre selve livsløpsanalysen. Livsløpsanalysen ble gjennomført i to faser; standard betong i fase en, og miljøoptimalisert betong i fase to. Halvveis ute i studien ble arbeidet stanset opp og rullet tilbake fordi det kom nye og bedre klimadata gjennom oppdatert miljødeklarasjoner fra massivtreprodusenten Martinsson Limtre AB. Data fra Martinsson ble valgt brukt i analysen siden det sålangt er denne leverandøren som kan vise til de laveste klimagass-utslippene på det norske markedet, også inkludert transport. Dersom forskningen ble begrenset til kun norske leverandører med gyldige miljødeklarasjoner ville betongelementbyggene bli enda bedre sammenlignet med tre.

Allerede i fase en ble myten om at man reduserer klimagassutslippene med 50% ved å velge trekonstruksjoner i stedet for betong avlivet mens fase to viste at betong er konkurransedyktig for alle byggehøyder. Med økende byggehøyde øker betongelementbyggets klimaeffektivitet sammenlignet med trebygg. Funnene i denne studien er konsistent med funnene i en omfattende studie for det svenske VIVA prosjektet (Riksbyggen, Gøteborg) og en studie gjennomført på oppdrag fra Sveriges Byggindustrier (Malmquist et.al (2018))"Minskad klimatpåverkan från flerbostadshus".

Norges Skogeierforbund har stilt seg undrende til at massivtreprodusenter ikke fikk bidra med sine mest optimale løsninger i studien. Jeg stiller meg undrende til undringen siden verken tre- eller betongalternativet er optimalisert. Man har valgt å ta utgangspunkt i det vanligste bæresystemet for henholdsvis betongelement- og massivtrebygg slik at sammenligningene dermed er reelle. Videre har man valgt å bruke data fra den mest klimaeffektive massivtre-leverandøren når det sammenlignes med data fra de mest klimaeffektive betongleverandørene.

Hvordan er det i det hele tatt mulig å ikke oppfatte selve essensen i studien, at man kun måler bæresystemet og grunnleggende brann og lydtiltak. Alle andre installasjoner som også gir klimagassutslipp er utelatt. Dermed er det mest sentrale funnet at det aldri har vært sant at man kan redusere utslippene med 50-60% ved å velge tre slik som Skogeierforbundet hevder.

Jeg velger å se Skogeierforbundets undring som en avledningsmanøver, de ønsker å lede fokus bort fra de sentrale funnene ved å etablere en slags mistanke om skipperskrøne. Skipperskrønerne undrer seg altså over at landets mest transparente livsløpsanalyse for ellers like bygg ikke samsvarer med den preaksepterte skipperskrønen.