Skien videregående skole

På Papirkaia på Klosterøya er Unions gamle papirmaskiner byttet ut med Telemark fylkeskommunes største enkeltinvestering noensinne, Skien videregående skole.

Fakta

Sted: Skien

Prosjekttype: Skole

Areal: 17.000 kvadratmeter

Byggherre: Telemark fylkeskommune

Prosjekt- og byggeledelse, SHA- og ITB-koordinator: Rambøll

Totalentreprenør: Skanska Norge

Kontraktssum: 460 millioner kroner eks. mva.

Arkitekt: Link Arkitektur

Landskapsarkitekt: Link Landskap

Rådgivere: Teknisk koordinator og RIE: Malnes & Endresen l RIV: Deltatek og Norconsult l Pedagogisk rådgiver, RIG, RIMiljø og BIM: Skanska l RIB: Aas-Jakobsen Trondheim l FDV/LCC: Multiconsult l RIAku: Brekke og Strand

Underentreprenører: Elektro, rør, ventilasjon og blikkenslager: Multifag l Grunnarbeid: Marthinsen & Duvholt l Anleggsgartner: Telemark Park og Hageanlegg l Peling: Sør-Norsk Boring l Mur og flis: Tveiten og Riis l Hulldekker, stål, fasadeelementer og takplater: Bøttger & co l Fasadeelementer: Optimera Byggsystemer l Tømrerarbeider Innervegg fløy D: JM Montasje l Tømrerarbeider fløy ABC: Moelven Modus l Innvendige tømrerarbeider, trespiler: Bosvik l Utstyr og parkett flerbrukshall: EGAS Sport l Parkett: Bo Andren l Vinduer: Norgesvinduet l Dører: Swedoor l Branngardiner: Bramo l Lås og beslag: Nokas l Tektekking og membraner: Byggpartner l Ståltrapper, rekkverk og metallarbeider: Safe Exit l Glass-/aluminiumsarbeider: Aluminium Fasader l Solavskjerming: Kvint Blendex l Maler og taktil merking: Zuraris l Flytsparkling: Hæhre Gulvstøp l Storkjøkken: E. Christensen l Kjøkken: Sigdal l Innredning amfi: Fora Form l Laboratoriuminnredning: Beco-Tek l Kjerneboring: Mimax l Branntetting: BBØ l Rørlegger: Telerør l Ventilasjon: Amundsen ventilasjon og Larvik Ventilasjon l Automasjon: Pascal Automasjon l Div. elektroarbeider: Bravida l Riving: AF Decom

Da Norske Skog bestemte seg for å legge ned Union etter over hundre års industriproduksjon - med fokus på tre og papir - i 2006, var det mange i Skien og Grenland som var bekymret for hvordan det skulle gå og hva som skulle skje på det enorme Klosterøya-området ved inngangsporten til Skien sentrum. Med åpningen av nye Skien videregående skole fremstår området som nærmest komplett. I stedet for papirproduksjon har annen næring, som teater, boliger og nå en skole sørget for at området har overlevd industridøden.

Etter litt frem og tilbake blant lokal-politikerne om plassering og budsjett, ble det bestemt at den største utdanningsutbyggingen i Telemark skulle legges til industriområdet med Skienselva som nærmeste nabo. Og det var en fornøyd byggherre som nylig fikk overrakt nøkkelen til bygget av totalentreprenør Skanska.

– Nye Skien videregående har vært Telemark fylkeskommunes største enkeltinvestering noensinne. Og det er ekstra stas at denne investeringen er gjort innen læring og kompetanse. Dette bygget vil ha betydning for dagens og morgendagens helter, sa fylkesordfører Sven Tore Løkslid da han overtok skolebygget 1. august. Senere i august flytter 1.050 elever og rundt 160 ansatte inn i bygget.

Tre hovedfløyer

Det er Link Arkitektur og Link Landskap som har tegnet bygget og utviklet uteområdene.

– Prosjektet består av tre hovedfløyer - fløy A, B og D - som forbindes med hverandre av en glassgård / agora - fløy C. Fløy A, B og C forbinder et nyetablert torg rundt Hollenderiet (et eldre industribygg, red.anm.) med Papirkaia, som ligger en etasje lavere enn torget. Utformingen av prosjektet skaper en indre gård som ikke bare omfavner skolens kjernefunksjoner, men også torget som dannes mellom skolen og Hollenderiet, sier sivilarkitekt Bjørn Andreassen og landskapsingeniør Christopher Diaz Linnerud i Link Arkitektur til Byggeindustrien.

– Prosjektet totalt fremstår som en dekomponert bygningsmasse, og gir god kontakt med omgivelsene, ikke minst mot kaiområdet og elva. Fløy B er trukket ut over brygga fram til kaikanten, understreker Link-arkitektene. Opprinnelig var det snakk om at B-fløyen skulle henge fritt ut over kaia, men for å spare inn kostnader hviler den nå på to søyler.

Utomhusanlegget rundt skolebyggene fremstår som et stort og frodig parkareal. Utearealet ligger med en høydeforskjell med Adkomsttorget, Teaterplassen og Hollenderitorget øverst, og med Papirkaia og kaiområdet i den nedre delen av anlegget. Denne nivåforskjellen skaper naturlige inndelinger av uteområdet, med flere rom med ulike funksjoner.

Byggeprosess

Det er Skanska som har vært entreprenør på prosjektet. De startet med å rive de gamle fabrikkbygningene som tidligere huset tre papirmaskiner. Deretter oppgraderte de vann og avløp på Klosterøya.

– Vi startet med byggeriet 1. november 2016. Da la fylkesordføreren ned grunnsteinen til flerbrukshallen. Byggeriet har bestått av noe plass-støpt, men hovedsakelig bæresystem av stål og hulldekker. Fasaden er prefabrikkerte ytterveggselementer med en blanding av Cembrit-plater, aluminium og Møre Royal-kledning, sier prosjektleder Nikolaj Limi Cacic i Skanska til Byggeindustrien.

Fløy A, B og C er en tradisjonell videregående skole med alt det innebærer av undervisningsrom, men fløy D er litt mer spesiell. Det er her musikk, dans og drama-elevene holder til, og de har fått et utall spesialrom å boltre seg i. Fra blackbox - og whitebox, store og små auditorier til en egen kammersal og store og små dansesaler.

Cacic sammenligner denne delen med å bygge «Operaen», og her har gymnasiastene i Skien virkelig lokaler som andre bare kan drømme om. Kronen på verket er den største salen som kan huse over 200 mennesker. Denne delen av bygget har også fått en egen inngang som kan benyttes på kveldstid når resten av skolen er stengt. At den ligger vegg i vegg med Teater Ibsen er også en styrke.

Null feil

– Prosjektet har gått veldig bra. Vi har hatt fokus på null feil, og laget et ganske strikt regime på det. Det ble etablert et program plan for ferdigstillelse og overlevering, det vil si at vi startet med ferdigbefaringer tidlig mars, og hatt det kontinuerlig frem til overtagelse, sier prosjektlederen.

Til sammen har det blitt 15 befaringer på bygget. Kunden har fått tilgang til flytting i hele bygget 1. juni. Men flyttet inn fortløpende, der det har vært ferdig fra første befaring i mars.

– Vi har hatt et ekstremt bra regime på null feil ved hjelp av BIM360-verktøyet til Skanska. Det er et oppfølgingsverktøy som blir brukt til å følge opp feil og mangler. Man tar bilde med telefon eller iPad, skriver en tekst, og legger til firmaet som eier det avviket. Dette har spart oss for enormt med tid, og underveis har vi registrert og utbedret over 2.500 anmerkninger siden mars, forklarer Cacic.

Et annet suksesskriterium i Skien har vært Lyngdalsmodellen med samspill og brukermedvirkning i tidlig fase. Brukerne har meldt inn sine behov via en brukerkoordinator.

– Brukerkoordinatoren her har gjort en kjempejobb, og har vært oljen i maskineriet. Det har ikke vært de store omkampene i prosjektet, men vi har hele tiden fått tilbakemeldinger på hva som er viktig for dem. God luft, gode lyd- og lysforhold har vært fokusområdene for kunden, sier Cacic.

Skryter av leverandørene

– En av de største utfordringene har vært leverandørmarkedet og størrelsen på bygget. Vi snakker om et prosjekt på over 700 millioner kroner, og leverandørmarkedet i Grenland er dimensjonert for 100 millioners prosjekt. Derfor delte vi inn bygget på en overkommelig måte, slik at en leverandør tok en del og en annen, forteller Skanska-lederen.

Entreprenøren har stort sett benyttet seg av lokale telemarksfirma, med innslag fra Vestfold og et par underleverandører litt mer langveisfra. Entreprenøren sier at de er opptatt av å ha et godt forhold til de lokale firmaene.

– Vi har gjort kloke valg av dyktige leverandører. De har levert både på kvalitet og fremdrift. Vi har ikke alltid valgt den billigste, men den vi hatt mest tiltro til med tanke på utførelsen og seriøsitet. Det har ført til en god teamfølelse, hvor underentreprenørene har blitt behandlet som våre egne. En av malerne sa faktisk at han følte seg som en kollega, smiler Cacic.