Ruseløkka skole

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Denne høsten ringer skoleklokkene igjen på Ruseløkka mellom slottet og Aker brygge i Oslo.

Med et bruksareal på over ett hektar og en kapasitet for 690 elever på både barne- og ungdomstrinnet kan nye Ruseløkka skole ta imot skoleelevene i historiske omgivelser, men splitter nye lokaler.

Høsten 2015 ble det bevilget penger i Oslo kommune til å bedre kapasiteten på gamle Ruseløkka skole. De eldste delene av det gamle bygget var 150 år gamle, og skolen var både for liten og for sliten til å gi elever og ansatte ved skolen den plassen og det miljøet de trengte i skolehverdagen.

Kapasitetsbehovet lot seg ikke løse ved å rehabilitere det 7.500 kvadratmeter store bygget, og byggherre Undervisningsbygg kom frem til at her ble de nødt til å bygge nytt. Etter flere protester og klagerunder kom byggherre og riveentreprenør omsider i mål med å rive den gamle skolen, og etter mange og lange runder med Plan- og bygningsetaten kunne Undervisningsbygg også legge ut en anbudskonkurranse med et svært gjennomarbeidet og detaljert anbudsgrunnlag.

Jobbet på spreng

September 2018 signerte de en totalentreprise med Veidekke Entreprenør, som satte i gang med grunnarbeider og utsprengning like over nyttår i 2019. Totalt 20.000 kubikkmeter fjell måtte sprenges ut og fraktes bort fra den sentrale tomten.

– De fleste byggene rundt her er på Byantikvarens gule liste, så vi måtte ta våre forholdsregler med tanke på forsiktig sprenging, men det er jo også noe vi har med underentreprenørene våre på. Vi kartla alle byggene i forkant av sprengingen i tilfelle det skulle være noe, men vi har holdt oss under rystelseskravene, forteller prosjektleder Karl Christian Martinsen i Veidekke Entreprenør.

– 20.000 kubikk er mye, og det er trangt og mye trafikk her, så dette var vi spente på, men det gikk overraskende bra, skyter byggherres prosjektleder Øyvind Oulie Halvorsen inn.

Steinen har blitt kjørt bort på lastebiler som går på biodiesel. Noe har blitt brukt som fyllmasser i byggeprosjekter i Oslo-området for å kutte ned på transporten, og resten er fylt ut i sjøen for å bygge ut et område i Drammen.

Ekstrem betong

Skolebygget er direktefundamentert til fjell med en plasstøpt bunnplate. Både bunnplaten og ytterveggene i kjelleren er plasstøpt i en ekstremvariant av lavkarbonbetong.

– Vi har vært prøveprosjekt for lavkarbon ekstrem, altså CEM III/B-betong. Vi hadde noen lab-tester i forkant, og har brukt den i plasstøp på bygget. Den gir cirka 70 prosent reduksjon i karbonavtrykk. Vi støpte den fra april og frem til oktober, og kjørte temperaturtester, for vi vet jo at man av og til må la forskalingen stå på litt ekstra med lavkarbonbetong. Men i enkelte av sommerstøpene kunne vi avforskale allerede dagen etterpå. En sånn betong krever litt mer, men det er absolutt spennende, forteller Karl Christian Martinsen.

– Denne betongen er synlig i gymsalen og dansesalen i kjelleren, og jeg synes det ble veldig fine overflater på den også, kommenterer Øyvind Oulie Halvorsen.

Resten av råbygget er satt opp med prefabrikkerte lavkarbon-betongelementer i klasse A, stål og hulldekker i etasjeskillene. Takket være lavenergimaterialene har Ruseløkka skole, som er et forbildeprosjekt i FutureBuilt, dokumentert 50 prosents reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med et referanseprosjekt.

Forbildeprosjekt

Skolen er bygget med passivhusstandard, og er et nær-null-energibygg. Det er solceller og sedum på den delen av taket som ikke brukes til stor takterrasse for brukerne av skolen, og det er også installert 205 kvadratmeter med spesialdesignede solcellemoduler på byggets sørlige fasade. Solcelleanlegget på Ruseløkka skole har en samlet effekt på 105,76 kilowatt-peak (kWp) og vil produsere rundt 73.000 kilowattimer (kWh) per år.

– Ved å kombinere solceller på tak og fasade, slik som på Ruseløkka skole, vil solcelleanlegget oppnå en jevnere energiproduksjon som i større grad passer byggets strømforbrukskurver, uttaler solcelleleverandør Solcellespesialisten til Byggeindustrien.

– Vi hadde egentlig tenkt å kle hele bygget med solceller, men vi hadde en del runder med Plan og bygg, som var veldig opptatt at bygget skulle ha «gode kvaliteter», uten at dette ble helt definert. Etter mange runder la vi frem et forslag med teglsteinfasader, og da hadde de ikke noen innvendinger. Vi tok hintet, forteller Øyvind Oulie Halvorsen i Undervisningsbygg.

Fra Oslo-politikerne kom ønsket om å gjenbruke teglsteinen fra de gamle fasadene på Ruseløkka skole, men tester av steinen viste at den ikke var sterk nok til å brukes i de nye teglsteinfasadene. I stedet er deler av denne steinen brukt innendørs.

Prosjektet har blitt gjennomført fossilfritt på plassen, og Veidekke har etterstrebet så høy grad av utslippsfrie maskiner som mulig. I tillegg til at bygget har høy tetthet, har det også energibesparende adiabatisk kjøling, som er mer vanlig i Sverige, men ikke like vanlig i Norge. Vinduene har også elektrokromatisk glass for effektiv solskjerming uten eksterne deler som kan bli skadelidende ved sleivspark fra skoleplassen.

– Det har blitt et fint bygg, og skolen er strålende fornøyd. Det var som sagt mange meninger om at vi rev den gamle skolen, men de som skal jobbe her og de som skal gå her, får en veldig mye bedre hverdag. Det er lysere, luften er bedre og akustikken er bedre. Det gamle bygget så nok bedre ut fra utsiden enn det gjorde innvendig, sier Halvorsen.

Null skadefravær, null smitte

På det meste har det vært rundt 120 arbeidere i sving på samme tid i prosjektet. Gjennom den omtrent to og et halvt år lange byggetiden har det ikke vært en eneste skade med fravær på prosjektet. Det har heller ikke blitt påvist noen tilfeller av koronasmitte på prosjektet.

– Det har vært relativt mange personer samlet på et lite sted i Oslo sentrum, så vi er godt fornøyde med hvordan vi har klart å styre HMS. Vi har kjørt et strengt regime på smittevern i samarbeid med byggherre, satt opp en ekstra brakkerigg for å få plass, satt ut dispensere, krevd munnbind og hyret et vaktselskap for å passe på at alle reglene har blitt fulgt. Det var utfordrende i starten med å få mannskap på plassen da grensene stengte, men vi tenkte litt alternativt, og vi greide å løse det sammen. Det er vi fornøyde med, forteller Karl Christian Martinsen.

Prosjektlederen mener koronapandemien og et uoversiktlig smittevernregime i konstant utvikling har bydd på de aller største utfordringene for prosjektet. I tillegg har prosjektet måtte vente litt ekstra på flere igangsettingstillatelser på grunn av ekstrarunder med kommunale myndigheter.

– Vi er veldig fornøyde med de løsningene vi har kommet frem til sammen og med kvaliteten på det som er levert. På uteplassen har vi gått sammen med rektor, brukere og Utdanningsetaten for å finne en god løsning, sier Martinsen.

– Det er bare én skole i Oslo med færre kvadratmeter uteplass enn Ruseløkka skole, og da er det ekstra viktig at kvaliteten på hver kvadratmeter er høy. Vi oppfatter i alle fall at brukerne er godt fornøyde med hva de har fått, kommenterer Halvorsen.