Røstad studentboliger

Det er mange faktorer som kan påvirke utviklingen og utformingen av et byggeprosjekt, kanskje faktorer som man ikke hadde tenkt på før man startet. For Røstad Studentboliger i Levanger var det grunnforholdene. Dårlige grunnforhold innebar at bygging i tradisjonelle materialer som betong og stål ville bli for tungt, dermed ble massivtre valgt. En løsning som var helt ny for både byggherre, entreprenør og arkitekt, og førte til en krevende, interessant og ikke minst lærerik tid for alle parter.

– Og resultatet ble meget bra, samtykker både prosjektleder Olav Lian fra entreprenøren Byggmesteran AS og driftsleder Jan Håvar Hopmo fra Studentinord, som vil lede driften av studentboligene. Skal tro reaksjonene for de riktignok få studentene som var i gang med å gjøre seg kjent i sine nye boenheter da vi var på besøk, har man også truffet de som skal bruke bygget.

Nybrottsarbeid

Arkitekt for studentboligene har vært Norconsult, og sivilarkitekt Jo S. Aastorp forteller til Byggeindustrien at det spesielle og mest interessante med dette prosjektet var at man på grunn av dårlige grunnforhold måtte velge å bygge i massivtre.

– Det ble på mange måter et nybrottsarbeid for oss alle, og det tror jeg gjorde at hele prosessen var preget av et meget tett samarbeid med byggherre og entreprenør, jeg tror nesten at det ble et av de beste samarbeidene jeg har vært borti, sier han, og legger til at med massivtre er det også nødvendig med en nøyaktig detaljplanlegging helt fra starten.

– Alle fag måtte ferdigprosjekteres tidlig, slik at ingen ble hengende etter i den videre fremdriften. Siden det også måtte stå ferdig til studieåret startet, fikk vi en hektisk periode de det hele skulle gjøres ferdig, sier han. Aastorp legger til at resultatet ble bra.

– Ikke minst siden entreprenøren gjorde en veldig god jobb.

2.500 hull

Som et eksempel på detaljnivået i planleggingen forteller Olav Lian fra Byggmesteran at i masssivtre-elementene, som ble levert fra Splitkon i Åmot, måtte produsenten bore alle hull av ulike slag på forhånd.

– Det var 2.500 hull som ble boret på fabrikken for de tekniske fagene. Elementene fra Splitkon stemte veldig bra da vi monterte de på byggeplassen forteller han.

Tidlig i planleggingsprosessen fant man også at byggets volumoppbygging burde endres fra det som lå til grunn i den gjeldende reguleringsplanen.

– Vi måtte også endre litt på reguleringsplanen, for at huset skulle få en bedre skånsomhet mot naboskapet, og få en bedre fordeling mellom uteareal og parkering. Det skulle bli et skjermet og solfylt uteareal, forteller Aastorp.

I stedet for en sammenhengende karèbebyggelse ble bygningsvolumene brutt opp i to fløyer for å være i tråd med den arkitekturen som finnes i nærområdet. Et grep var også å trekke bebyggelsen bort fra rekkehusbebyggelsen mot øst for å skape en mykere overgang mot disse boligene. Det ble valgt flate tak for å gi bygget et lettere uttrykk, noe som også er gunstig mot rekkehusbebyggelsen mot øst. Topp høyde på langfløyene er cirka tre meter lavere enn regulert mønehøyde. Teknisk rom inkludert fellesstue er løst som en tilbaketrukket fjerde etasje, men også denne er under regulert mønehøyde.

Spennende fargevalg

Arkitekten forteller også at det er lagt stor omtanke og hensyn til omgivelsene i selve utformingen og fargesettingen av fasadene. Byggets palett er hentet fra det gamle hovedbygget til Lærerskolen som er det mest markante bygget ved innkjøringen til universitetsområdet. Den lyse fargene i murfasaden på hovedbygget finnes også i spilekledningen i studentboligene. Denne fargen samme med de gule platefelt i bygget er også inspirert av at bygget ligger i et område med stor gule kornåkre. Som kontrast er det valgt en mørk trekledning tilsvarende det som er valgt på skolebygget rett vest for studentboligene. Denne trekledningen vil også harmonere med nabobygget (helsehuset) mot vest.

God beliggenhet

For de studentene som skal ha sine boliger her i studietiden skulle både beliggenhet og bekvemmeligheter være bra. Det ligger tett opp mot Campus Levanger, som er Nord universitets nest største studiested.

Boliganlegget har i alt 150 boenheter, fordelt på 75 hybler og 75 leiligheter. Da vi var på besøk, dagen før studiestart, var allerede 140 av boenhetene leid ut. Alle enhetene har eget bad, leilighetene har også eget kjøkken mens for hyblene deler åtte og åtte på et felleskjøkken. Selve felleskjøkkenet er meget hensiktsmessig innredet og utstyrt, der har alle sitt separate, låsbare kjøkkenskap med et lite kjøleskap. Det er spisebord og stoler, nødvendig bestikk og annet kjøkkenutstyr samt koketopp, stekeovn og oppvaskmaskin.

Smått, men effektivt

Mens leilighetene er på 15 kvadratmeter inklusiv eget kjøkken, er hyblene på 13 kvadratmeter. Det er også noen hybler og leiligheter med universell utforming og noen flere kvadratmeter. De små enhetene er effektivt innredet, og det er seng (90x200 cm), garderobeskap (90 cm dybde, 85 cm bredde), skrivepult, oppbevaringshylle over sengen og bokhylle. Det er også fellesarealer i hver etasje, og på toppen av bygget er det også plassert en større fellesstue og en liten kjøkkenkrok. I bygget er det også et felles vaskeri, med vaskemaskiner og tørketromler. Det skulle også være enkelt for studentene å holde oversikt over nøkler, siden det ikke er vanlige nøkkelbaserte låser på rommene. I stedet styres også disse elektronisk fra mobiltelefonene.

Bygget har også eget trimareal utendørs. For de studentene som måtte ha behov for det er det også mulig å leie ekstra oppbevaringsplass i et tilbygg til selve senteret.

Oppvarmingen er basert på «kortreist» fjernvarme, som leveres fra varmesentral som ligger i umiddelbar nærhet.

Rask fremdrift

Prosjektleder Olav Lian forteller for øvrig at man startet omkring 1. april i fjor, og entreprenøren kunne overlevere bygget på cirka 4.700 kvadratmeter til byggherren Nord studentsamskipnad 15. juli.