Romsdalsmuseet

Foto: Joakim DørumFoto: Joakim Dørum

Det høres kanskje litt selvmotsigende ut, men også museer trenger moderne bygg. Romsdalsmuseet i Molde har fått på plass 3.500 kvadratmeter tidsmessige lokaler som i hovedsak skal brukes til to formål: Formidling og bevaring. Et nytt publikums- og magasinbygg for Romsdalsmuseet.

Fakta

Sted: Molde
Prosjekttype: Museumsbygg
Bruttoareal: 3.500 kvm
Byggherre:
Stiftelsen Romsdalsmuseet
Finansiering:
Stat, fylke og kommuner
Prosjektkostnad:
145,5 millioner kroner
Prosjektering alle fag: Norconsult
Prosjektledelse:
Møre og Romsdal Fylkeskommune
Byggeledelse: XPRO
Rådgiver tre: Greeen Advisers
Hovedentreprenør: Røberg Bygg
Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter
Underentreprenører/leverandører: Grunn- og utomhusarbeid: LA Nordhaug Maskin l Betongarbeid: Skanska l Massivtre- og limtreele-
menter: Splitkon l Elektroentrep-
renør: MIFO l Ventilasjon: GK Norge l Rørlegger: Hustad Rør l Sprinkler: Evensen Rør l Varmepumpe-
anlegg: AF Energi og Miljøteknikk l SD-anlegg: Isitech l Heis: Reber Schindler l Taktekking og isolering: Vestlandstak l Lettak: Lett-Tak Systemer l Flis, maling og gulvbelegg: Malermestrene BMV l Vinduer: Nordvestvinduet l Riving og miljøsanering: AF Decom l Parkett: Bo Andrén l Lagringssystemer: Bruynzeel Storage System

I tillegg er bygget utstyrt med kontorer, arbeidsrom og møtelokaler for egne ansatte.
Museumsdirektør Jarle Sanden ser fram til å «få orden i rotet», som han uttrykker det. Museet forvalter 20.000 gjenstander, 2 millioner fotografiske negativer og 400 hyllemeter arkiver. I tillegg kommer rundt 100 bygninger på ulike steder i Romsdal. Det meste av museets gjenstander og arkiver har levd et risikofylt liv i uegnede rom.
– Det blir en stor overgang til topp moderne rom med korrekt og jevn rom-
temperatur, klimastyring med riktig luftfuktighet og brannsikringsanlegg. Men det vil ta minst ti år å få alt plassert og gjort tilgjengelig, forteller Sanden.
Av mange finesser i dette museumsbygget, som folk flest aldri vil legge merke til, er et varmekammer som skal ta knekken på alle uønskede kryp før materialer og gjenstander får passere inn til sine permanente hyller og rom.

Et signalbygg
Den umiddelbare overgangen fra et kråkeslott av et museumsbygg som nå er revet, til nybygget «Kronen på verket» blir synliggjort ved at Romsdalsmuseet kan gi publikum et tilbud også i vinterhalvåret.
Romsdalsmuseets nybygg er et bygg som blir lagt merke til, et nytt signalbygg i Molde som allerede har fått passet sitt påskrevet av mannen i gata. Ikke alle er like begeistret for den uvante formen på bygget – men dette er også et bygg som skaper begeistring og som omfavnes av mange allerede før det er helt ferdig. Bygget skal offisielt åpnes i januar 2016.
Arkitekt Reiulf Ramstad har hentet inspirasjon til takkonstruk-
sjonen fra fjellene som omkranser Molde, de 222 toppene på andre siden av fjorden, fra bygninger i byen med tårn og spir og fra brudekronen på Romsdalsmuseet – derav «Kronen på verket». Mens noen kanskje vil hevde at dette bygget er unorsk og skiller seg sterkt fra tradisjonelle bygg i Romsdal, mener arkitekt Reiulf Ramstad i Reiulf Ramstad Arkitekter AS det motsatte.


Historie og tradisjon
– Bygget ivaretar historie, tradisjon og landskap gjennom materialbruk og form. Vinduene er plassert etter aktiviteten innendørs, slik det ble gjort i tidligere tider. Byggematerialet er gammelt og tradisjonsrikt og takkonstruksjonen gjenspeiler det romsdalske alpelandskapet. Jeg håper at alle i Romsdal skal bli stolt av dette bygget og assosiere seg med det, sier Ramstad til Byggeindustrien.
Byggets hovedbæring består av limtre søyler og dragere i en kombinasjon med massivtreelementer. Underetasjen er utført i plasstøpt betong. Kledningen er i royalimpregnert furu rundt hele bygningskroppen. Det er også kledning i royalimpregnert furu fra Surnadal utenpå taktekkingen. Bygget skal verken beises eller males. Tidens tann skal få sette sitt grå preg på fasaden og taket.
Vinduer som er plassert tilsynelatende litt uryddig her og der er som gluggene på en låvebygning, der lyset ble sluppet inn hvor behovet var størst.

Ambisiøst
Det er et ambisiøst prosjekt som nå er realisert på Romsdalsmuseet. Det har kostet den nette sum av 145,5 millioner kroner. Av dette har staten, fylkeskommunen og kommunene i Romsdal (minus Vestnes og Midsund) sammen med det interkommunale selskapet GassROR IKS tatt en tredel hver.
– Opprinnelig reiste vi til Oslo og presenterte et mindre og billigere prosjekt. Men vi ble bedt om å reise hjem igjen og komme opp med noe nytt. Jeg er glad for at vi nå har tatt oss råd til et samtidsbygg som setter varige spor etter oss, et slags fotavtrykk av vår tid inn i historien. At vi kan se oss tilbake og si: Dette fikk vi til i 2015, sier Jarle Sanden.
Driftskostnadene, og spesielt energikostnadene, har vært et tema lokalt. Sanden sier at et større bygg med opptil 20 meter under taket naturlig nok vil være dyrere å drifte enn det gamle administrasjonsbygget som var bare en femdel så stort. Men nybygget er bygd med Tek 10-standard og vil ha et lavt energiforbruk per kvadratmeter.
– Driftsutgiftene har vi hatt med i vurderingen fra første dag av planleggingsarbeidet. Av de tre forslagene som ble premiert i arkitektkonkurransen, var «Kronen på verket» billigst og hadde lavest areal, sier Sanden.
Energiløsningen er et luft til vann varmepumpeanlegg. Byggherrens prosjektleder, Per Einar Langseth, sier til Byggeindustrien at det var to forhold som gjorde at man ikke valgte et jordbasert varmepumpeanlegg: Investeringskostnadene og et framtidig tunnelprosjekt som kan komme i konflikt med fjellboringen til et slikt varmepumpeanlegg.

Byggherrestyrt
Byggeledelsen har Xpro AS i Molde hatt ansvaret for. Helge Rønning i Xpro sier til Byggeindustrien at Romsdalsmuseets nybygg har vært et krevende prosjekt, på grunn av byggherre-
styrte entrepriser med mange entreprenører involvert.
– I tillegg har selve bygget vært krevende, men det har egentlig gått veldig bra, sier Rønning.
Det samme sier Per Einar Langseth, nylig pensjonert bygg- og vedlikeholdssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune. Han ble trukket inn i arbeidet med planene om et nybygg på Romsdalsmuseet allerede i 2007, og har fulgt opp arbeidet til mål.
– Dette har vært et utviklingsprosjekt. Ting har blitt til litt underveis. Slik det er prosjektert, har vi ikke hatt andre muligheter enn en stor grad av byggherrestyring og bruk av mange entreprenører, sier Langseth.
Han innrømmer at en løsning med hoved- eller totalentreprise hadde gjort livet lettere for byggherren, men ville ikke gitt den fleksibiliteten som har vært nødvendig i dette prosjektet.
– Vi har fullført og kommet i mål, og vi har klart det innenfor de økonomiske rammene som ble satt. Det er det viktige, sier Langseth.
Røberg bygg AS har hatt ansvaret for oppføringen av trekonstruksjonen, mens Skanska har hatt betongdelen. Trekonstruksjonen er reist rundt et stålskjelett. Etasjeskillene er hulldekker, bortsett fra mellom hovedetasje og kjeller der det er støpt dekke.


Tvilende til materialbruk
Arbeidsformann Arve Kirkeland hos Røberg Bygg har erfaring med bygging i massivtre fra terminalbygningen ved Molde lufthavn, Årø. Han sier at det er en vesentlig forskjell på de to byggene på den måten at takutspringet på flyplassbygget er større og at veggene er 3 cm tykkere.
Til tross for at knapt en vinkel er rett i det nye museumsbygget, har arbeidene gått greit, ifølge Kirkeland.
Innvendig er det 32.000 meter panel. Det er lagt parkett på de fleste gulv i hovedetasjen.
Kirkeland trekker fram et samarbeid med Joakim Dørum i firmaet Green Advisers som veldig positivt. Dørum var bygge-
leder da Røberg Bygg oppførte det nye terminalbygget på Molde lufthamn, Årø. Han har også vært engasjert på Romsdalsmuseet.