RIF: Mener regjeringens handlingsplan for energieffektivisering mangler handling

RIF står sammen med LO og NHO om at byggs energibruk skal være maks 69 TWh i 2030, mot 79 TWh i 2022.

– Dette står i kontrast til regjeringens passive tilnærming, som kun ser for seg å utrede et mål om å redusere strømforbruket på 10 Twh sammenlignet med nivået i 2015, skriver RIF i en pressemelding.

– Denne planen skraper bare overflaten. For å virkelig gjøre en forskjell trenger vi tydelige og mer ambisiøse mål og mer kraftfulle tiltak som presser frem energieffektivisering i både nye og eksisterende bygg. Bestillere, forbrukere og byggebransjen er klare til å stille opp. Men vi trenger en handlingsplan med klare krav og økonomisk støtte for husholdninger og byggsektoren. Med sterke tiltak og gode økonomiske støtteordninger kan vi få ting til å skje, sier Hansteen.

Hun peker på at Enova får beskedne 180 millioner kroner i ekstrabevilgning til energieffektiviserende tiltak, mens Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg videreføres på 300 millioner.

– Med så magre midler kommer vi ikke langt, skriver RIF.

– Sammenlignet med de titalls milliardene brukt på strømstøtten er dette en dråpe i havet, og vi forventer en langt sterkere satsing som faktisk vil hjelpe norske husholdninger, bedrifter og kommuner med å redusere sitt energiforbruk. Med det enorme potensialet vi vet finnes, er dette en skuffelse, sier Hansteen.

– Selv om det er et steg i riktig retning at regjeringen planlegger å se på byggtekniske forskrift, må tempoet opp. Tiden renner ut og klokken tikker fort mot 2030, og en egen rehab-TEK har vært etterlyst i over ti år. Vi har allerede bygget over 80-90 prosent av bygningene vi vil bruke i 2050. Det sier seg selv at det ligger et enormt klimapotensial i å forbedre gamle bygg. Nå må regjeringen få opp farten, sier Hansteen videre.

Hun sier videre at den tekniske forskriften i dag er en komplisert hinderløype som gjør rehabilitering av gamle bygg både utfordrende og dyrt.

– Regelverket fokuserer kun på hvor mye energi et bygg bruker, uten å ta hensyn til løsninger som solceller eller varmepumper. Måten energikravene skal dokumenteres på skaper også problemer ved delvis oppgradering av bygg. Dette fører til tapte muligheter for energisparing. RIF roser kravet om energieffektivitet ved statlige innkjøp og satsingen på passivhusstandard for nye statlige byggeprosjekter. Men kommunene, som eiere av et stort antall skoler, sykehjem og andre bygg, må også med. Vi må heller ikke glemme de eksisterende byggene, for der er potensialet virkelig stort, skriver RIF.

– For mange kommunale bygg er i dårlig stand, med blant annet utdaterte varme- og ventilasjonssystemer, underdimensjonerte isolasjonsløsninger, og ineffektiv arealbruk. Dette sammen med gamle vinduer og dører som trekker, og manglende energistyringssystemer gjør at vi sløser bort mye strøm, sier Hansteen.

– Funn fra RIFs ferske «State of the Nation»-rapport om kommunale bygg viser at nesten sju av ti kommuner mangler nødvendig kompetanse, ressurser, systemer og rutiner for å hente ut potensialet for energibesparing. Når vi vet at små kommuner har dobbelt så stort areal per innbygger som de store og kommunene til sammen har over 28 millioner kvadratmeter, er det klart at det er et betydelig energisparingspotensial som venter på å bli utnyttet, sier Hansteen.