– Vi har utformet en modell som gir fylkene et handlingsrom til å lage en ordning for fritt skolevalg som passer sitt fylke, sier kunnskapsminister Guri Melby (V). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Vi har utformet en modell som gir fylkene et handlingsrom til å lage en ordning for fritt skolevalg som passer sitt fylke, sier kunnskapsminister Guri Melby (V). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Regjeringen innfører nasjonale regler for fritt skolevalg

Fra våren 2022 kan ikke fylkeskommunene dele opp fylket i mer enn seks inntaksområder for videregående opplæring.

Regjeringen bestemte i forrige uke at det skal bli friere skolevalg i hele landet. Fylkeskommunen skal kunne velge mellom fritt skolevalg i hele fylket eller innenfor ulike inntaksområder.

Nå er det altså bestemt at fylkene ikke kan deles opp i mer enn seks områder.

– Vi har fulgt Utdanningsdirektoratets anbefaling om å sette en øvre grense for antall inntaksområder, med én justering. Vi har utformet en modell som gir fylkene et handlingsrom til å lage en ordning for fritt skolevalg som passer sitt fylke, sier kunnskapsminister Guri Melby (V).

Melby sier det er opp til fylkeskommunene å velge om de ønsker å dele fylket inn i inntaksområder eller ha fritt skolevalg i hele fylket.

– Inntaksområder kan bidra til å opprettholde en desentralisert skolestruktur i fylket og vil også bidra til å hindre at elever får lang reisevei, sier hun.

Ulike systemer

I dag har fylkeskommunene ulike inntakssystemer. Oslo, Rogaland og Møre Romsdal har allerede fritt skolevalg i hele fylket, mens Troms og Finnmark og Nordland er inndelt i henholdsvis fem og tre inntaksområder.

Agder, Innlandet, Vestfold og Telemark, Vestland, Viken og Trøndelag følger ulike varianter av nærskoleprinsippet og må altså endre på dette fra neste år.

Regjeringen innførte friere skolevalg på tvers av fylkesgrenser i 2016. Elever kan søke på tilbud i andre fylker, men den aktuelle fylkeskommunen har bare plikt til å gi et tilbud dersom de har ledig kapasitet.

Uenighet blant regjeringspartiene

Høyres skolepolitiske talsperson, Turid Kristensen, mener det er en elevrettighet å velge hvilken videregående skole de ønsker å gå på.

– Fritt skolevalg er kanskje ikke et perfekt system, men det er det mest rettferdige av mange ikke-perfekte ordninger. Det er i hvert fall ikke rettferdig at det er foreldrenes adresse som skal bestemme hvilken skole en elev skal gå på, sier hun.

Vedtaket refses av KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan. Han mener dette er feilslått politikk som særlig vil gå ut over elever med lavest grunnskolepoeng.

– Dette er en inntaksordning hvor man ofrer de skolesvake elevene på skoleflinkes premisser, mener Grøvan.

– Sterkt beklagelig

Også Frps Roy Steffensen, som er leder av utdannings- og forskningskomiteen, er kritisk til vedtaket.

– Å få dele fylker inn i hele seks regioner begrenser elevenes valgfrihet, det er sterkt beklagelig. Frp mener det er viktigere å sikre elevenes valgfrihet fremfor fylkespolitikernes rett til å bestemme skole, sier han.

Dersom de rødgrønne vinner valget til høsten, skal vedtaket omgjøres, lover SVs stortingsrepresentant Mona Fagerås, som er partiets utdanningspolitiske talsperson.

– Kan ikke regjeringen bare gi seg? Slaget om karakterbasert opptak er en tapt sak. Dette skal stoppes umiddelbart når en ny regjering tar over, sier hun.