Powerhouse Brattørkaia

Foto: SnøhettaFoto: SnøhettaTaket på Powerhouse Brattørkaia er dekket med totalt 1.886 kvadratmeter solcellepaneler i en vinkel på 20 grader mot sør. Foto: SnøhettaFoto: SnøhettaFoto: Snøhetta

Powerhouse Brattørkaia i Trondheim er en maktdemonstrasjon i hva man kan få til med høye miljøambisjoner og tett samspill.

Fakta

Fakta

Sted: Trondheim

Prosjekttype: Nybygg kontor

Bruttoareal: 18.400 kvadratmeter

Byggherre: Entra

Byggherreombud: ÅF Advansia

Totalentreprenør: Skanska

Kontraktsum eks. mva.: Cirka 400 millioner kroner

ARK: Snøhetta

LARK: Snøhetta/Asplan Viak

Rådgivere: RIB, RIE, RIBr, RIA, RIG, RIM, RIV rør: Sweco l RIV Vent, RIEnergi: Skanska

Underentreprenører og leverandører: Fasader: Alunor Metall l Bæresystemer stål: Skanska Stålfabrikken l Blåseisolasjon: Isoteks l Glassfasader/-tak: Ratdal l Ståldører/Branndører: RH Prosjekt l Tredører: Swedoor l Vinduer: Lian l Porter/Branngardin: Windsor l Blikkenslager: Trønderblikk l Solavskjerming: Vental Hunter Douglas l Glassvegger og himlinger: Modulvegger l Lås og beslag: Dormakaba l Maling: Edvardsson l Fliser/Membran og sparkel: l Flisleverandør: FagFlis Trondheim l Gulvbehandling: Betotec l Parkett: Bo Andren l Tepper/Gulvbelegg: Utgaard l Systemhimlinger: Valtec l Yttertak: Woodcon l Taktekker: IcopalTak l Amfi: Foraform l Storkjøkken: HTH Kjøkkenforum l Betongtrapper: Cementprodukt l Byggevarer: Optimera l Ståltrapper/rekkverk: Midthaug l Branntetting: Firesafe l Rørlegger: K.Lund l Automatisering: Johnson Controls l Kjøle-/Fryserom: Reftec/Huurre l Luftbehandling: GK Inneklima l Elektro: Argon l Solcellepanel: Solcellespesialisten l Heis: Kone l Utomhus: Anleggsmaskiner l Lyskonsept: ÅF Lighting l Visningssenter: Expology

Powerhouse Brattørkaia er Norges største nybygde Powerhouse.

Gjennom 60 år med drift skal det 18.200 kvadratmeter store kontorbygget produsere mer energi enn det har brukt gjennom både bygging, drift, vedlikehold og til slutt riving. For både Trondheim, miljøet og selskapene som står bak og jobber i bygget, skal det enkelt og greit være et stort pluss.

Ved hjelp av 1.886 kvadratmeter solcellepaneler på taket og 981 kvadratmeter integrert i fasadene, skal plusshuset produsere så mye som rundt 485.000 kilowattimer (kWh) i året. Dette er langt mer enn det energioptimaliserte bygget bruker i løpet av et år, så bygget deler overskuddet med naboene og med Trondheims nye elektriske superbusser, som kan fylle batteriene på Brattørkaia.

Powerhuset ble utviklet som det første plusshuskonseptet i Norge i 2011, med navnet Powerhouse One, men på grunn av en lang reguleringsprosess har Powerhouse-samarbeidet, bestående av eiendomsutvikler Entra, prosjektutvikler og entreprenør Skanska, miljøstiftelsen ZERO, arkitektkontoret Snøhetta og rådgivningsselskapet Asplan Viak, rukket å ferdigstille to plusshus før de kunne åpne dørene på Brattørkaia.

Gleden var stor hos mange da signalbygget ved havnen i Trondheim kunne åpne 30. august i år.

– Powerhouse Brattørkaia er et utmerket eksempel på hvordan næringslivet går foran og finner frem til de beste løsningene på klimautfordringene. At prosjekter som dette realiseres og lykkes, er avgjørende for overgangen til lavutslippssamfunnet. Powerhouse-alliansen er med på å drive utviklingen fremover, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen da han åpnet bygget.

Attraktiv arbeidsplass

Bygget, som er dimensjonert for 500 arbeidsplasser i noen av landets mest energieffektive lokaler, er hjem for både byggherre Entra og totalentreprenør Skanska i Trondheim, samt flere andre leietakere.

– Folk er veldig fornøyde. Mange synes det er veldig givende å jobbe i et bygg med flotte lokaler som produserer energi. Interiøret er smakfullt, og inneklimaet er bra; folk trives her, sier Skanskas prosjektleder for bygget, John Kjøren, som nå også kan gå på jobb i et av Norges – og verdens mest energieffektive bygg.

– Folk er stolte av å jobbe her også, skyter teknisk rådgiver i Entra, Tord Solvoll, inn.

Fremdeles er 500 kvadratmeter av bygget ledig for leie. Solvoll tror kontorer i et ambisiøst bygg som Powerhouse Brattørkaia vil ha stor verdi for selskaper som ønsker å markere sitt miljøansvar. For ham selv var det Powerhouse-prosjektet som var grunnen til at han søkte jobb i Entra.

– Vi er veldig stolte av å ha bygget dette. Når man er med på å bygge og utvikle noe som Powerhouse, er det noe som skaper blest rundt firmaet også. Det er i sånne firma folk vil jobbe, sier han entusiastisk.

På hjemmebane

Skanska og Entra er hjemme på Powerhouse Brattørkaia på mer enn bare én måte. Fra før av står de to Powerhouse-partnerne bak verdens første bygg som produserer mer energi enn det bruker på 60 år med bygging, drift og riving, Powerhouse Kjørbo i Bærum.

Selve konseptet for Powerhouse Brattørkaia har fulgt prosjektet fra konseptet ble utviklet i 2011, men Powerhouse-samarbeidet har også videreutviklet det basert på ny teknologi og unike erfaringer fra Powerhouse-samarbeidet. De grunnleggende løsningene som ble utviklet for det planlagte Powerhouse One, som for eksempel bruken av fortrengningsventilasjon, fikk også en god utprøvning da Powerhouse Kjørbo ble bygget.

– Det er mange av de samme prinsippene som ble testet ut på Kjørbo og som vi har tatt med oss videre her. Vi har beholdt veldig mange av løsningene fra det første Powerhouse-prosjektet, forteller John Kjøren.

Powerhouse Brattørkaia er utformet ut ifra en tanke om at form følger miljø, og bygget er designet med optimal geometri for å fange energien fra solen. Det var også dette som førte til at man kom senere i gang enn planlagt med bygget, fordi reguleringsplanen ikke tillot å bygge så høyt som var nødvendig for å få den perfekte vinkelen på taket.

Optimal solvinkel i Trøndelag er brattere enn taket er i dag, men med 20 graders vinkel mot sør klarer Powerhouse Brattørkaia å gjøre god nytte av solen.

Lyse ideer

Det at det store nybygget i Trondheim ikke ble første Powerhouse, har latt erfaringskunnskap fra Kjørbo og Drøbak komme prosjektet til gode. En av de store lærdommene fra Powerhouse-samarbeidets første prosjekter er hvordan selv små energisluk blir store når alt annet er i toppklasse.

– Vi tenkte egentlig på alt da vi bygde Kjørbo, mer eller mindre. Men det var noe som stakk seg ut i driften, som hadde utgjort et lite energiforbruk tidligere, men som plutselig stod for en mye større andel av totalt energiforbruk, og det var lys. Når vi sparer på alt, blir belysning en stor del av energisluket, så vi har gjort flere tiltak på Brattørkaia, forteller Tord Solvoll.

Belysningen av 18.200 kvadratmeter, uansett om alt av lyspærer er supereffektive energibesparende LED-pærer, ville utgjort et stort minus i det store energiregnskapet, og det å få ned lampebruken har vært et satsingsområde. Dette har prosjektet løst ved hjelp av god bruk av dagslys, blant annet ved å slippe solen inn i et åpent gårdsrom omringet av gylne, refleksive fasader og store vinduer, men også et nyutviklet system som kalles liquid light, eller flytende lys.

– Lysdesigner ÅF Lighting har utviklet et nytt konsept for Powerhosue Brattørkaia. Det er allerede vanlig med bevegelsesdetektorer for å styre lys, men dette konseptet utnytter hvordan det menneskelige øyet oppfatter lys. Det vi har gjort, er at der hvor folk befinner seg, er det tilstrekkelig godt opplyst, og så dimmes lyset litt lengre unna dem, med lavere og lavere belysning jo lengre bort man kommer, med et sterkere kontrastlys ved veggen. Øyet klarer ikke å oppdage dette, og vi tror dermed at det er lyst overalt. Dette er helt nytt. Ved hjelp av dette, får vi ned energien som går til belysning, sier Solvoll.

Når energibehovet er lavt som det er, trengs ikke strømledninger til belysningen, men alt kan styres gjennom datakabler. En digital infrastruktur er allerede bygget ut for å tilpasses fremtidige behov og teknologier.

– Vi tok utgangspunktet i hva folk ønsket seg av et smartbygg, og det er ganske enkelt ting som gjør arbeidshverdagen lettere. De trenger ikke å styre temperatur og lignende; det forventer de at skal funke fra før av, sier Solvoll.

Som støpt

Lys og akustikk i bygget er godt ivaretatt gjennom smart styring, smart utforming og gjennomtenkte løsninger. Vertikale trespiler går igjen i hele bygget, og himlingene er brutt opp i det som kanskje kan se ut som en halvferdig himlingsmontasje.

– Det er mange som spør om himlingene egentlig er ferdige. Hvis du ser opp, kan du lure på om det mangler himlingsplater i taket, men det gjør ikke det. Her utnytter vi de termiske egenskapene i betongdekkene, forteller Solvoll.

Betong kan nemlig lagre og gi fra seg mye varme eller kulde. Om vinteren vil energi fra varmepumpe og resirkulert varm luft brukes til å tilføre varme i bygget mens det står tomt om natten, og om sommeren benyttes kjølig natteluft og kulde fra sjøvann til å kjøle det ned. Når folk kommer på jobb om morgenen, har den eksponerte betongen tatt til seg varme eller kjøling hele natten, og vil så gi det fra seg gjennom arbeidsdagen.

Bærekonstruksjonen i bygget består i all hovedsak av plasstøpt betong, med stål i randsonene rundt taket og massivtre helt i toppen.

Skanska og betongleverandør Unicon har også utviklet en egen energieffektiv spesialbetong for å svare på de høye energikravene i Powerhouse Brattørkaia.

– Det omtales som hybridbetong, og ligger på omtrent 30 prosent mindre energiforbruk enn det beste man kan få tak i av lavkarbonbetong, klasse A. Betongen har også 40 prosent mindre karbonutslipp, men i dette prosjektet er det energi vi måler. Denne betongen er dog en god del tregere enn tradisjonell betong, så i de aller kaldeste støpene i prosjektet har vi ikke brukt den ekstreme versjonen av lavenergibetong, forteller Kjøren.

Hele taket er bygget i massivtre og støttet opp av dekkeforkanter og søyler i massivtre. Massivtre ble valgt for å få stivhet i bygget og holde vekten nede. Ventilasjonsløsningene på Brattørkaia er gjort over samme lest som på Kjørbo, med fortrengningsventilasjon med saktegående luft hvor trappesjaktene fungerer som avtrekkskanaler.

Fossil- og ulykkesfritt

Da Skanska startet bygging på Brattørkaia i mai 2017, var det fra før av en parkeringsplass på tomten. Asfalt og noen mindre konstruksjoner i grunnen ble fjernet, og prosjektet gravde seg ned til under havnivå.

– Dette er nært sjøen, og grunnvannet står høyt her, så det var krevende, innrømmer prosjektleder John Kjøren.

Betongarbeidene startet sommeren 2017, så det har vært kort byggetid for et ni etasjer høyt miljøbygg i internasjonal eliteklasse.

Fra før av stod det en vanntett spunt mot fjorden, og en støttemur mot riksvei 706 var allerede på plass, så prosjektet startet heller ikke helt på bar bakke. Byggingen startet med å få på plass en vanntett bunnplate og bygge seg oppover. Både bunnplaten og samtlige etasjeskiller er spennarmert for å få så slanke konstruksjoner og så lite betongbruk som mulig.

Omtrent 55 prosent av den beregnede energibruken i prosjektet er bunden energi, altså energi som brukes på bygging, vedlikehold og utskifting av materialer i byggets levetid og riving etter 60 år. I tillegg til økonomi og kvalitet har derfor energibruken for å fremstille de forskjellige materialene vært nøye vurdert ved hvert materialvalg. Alt er nøye vurdert og dokumentert, byggeplassen har vært fossilfri, og solcellepanelene på det energieffektive nabobygget Brattørkaia 16 har bidratt med byggestrøm til prosjektet.

Gjennom byggingen har Skanska lyktes med 97 prosent avfallssortering. Det kraftige miljøfokuset i bygget har skjerpet hvert ledd av prosjektet, og prosjektet har ikke hatt skader med fravær i løpet av byggetiden.

Både for byggefasen og driftsfasen har Powerhosue-partnerne lagt ned mye arbeid for å minimere energibruken på Brattørkaia. Men for at plusshuset skal gå i pluss, er det helt essensielt at nok energi også produseres på taket og i fasadene i bygget.

– Ut ifra hvor mye energi som har gått inn i bygget, har man regnet ut nøyaktig hvor mange kvadratmeter solcellepanel som må til for å veie opp for dette, forteller Solvoll.

Taket og den sørøstlige fasaden, som har de beste solforholdene, er dekket så komplett som mulig med solcellepaneler. Bruk av vestfasaden har latt prosjektet komme over energikneika, og her har omfanget av solceller på fasaden utviklet seg i takt med hvilke løsninger man har funnet for resten av bygget.

Et godt festesystem til solcelleanlegget har vært en utfordring å få på plass. Hensyn til tilkomst for brannmannskaper i tilfelle brann, bestandighet og motstandsdyktighet mot været som står på fra sjøen, har stilt strenge krav til løsningen.

– Solceller er fremdeles relativt nytt i bransjen, så vi har forsket oss frem til en løsning som nå er omforent i mange miljø, sier John Kjøren.

I tillegg til energi fra til sammen 2.867 kvadratmeter med solceller, er Powerhouse Brattørkaia koblet på en svært energieffektiv sjøvarmepumpe i Trondheimsfjorden som bygget deler med nabobygget Brattørkaia 16. Denne pumpen har ammoniakk som naturlig kjølemedium, og kan dermed jobbe med en langt høyere arbeidstemperatur enn de fire varmepumpene som opprinnelig var planlagt for de to byggene.

Powerhouse

Med så mye innovasjon og med energiprestasjoner på det nivået som leveres i Powerhouse Brattørkaia, er det ikke gitt at prosjektet kan fungere kommersielt, men representantene fra både Skanska og Entra understreker at dette er et privat prosjekt som begge selskapene skal tjene penger på.

Støtte på 36,5 millioner kroner fra Powerhouse-leietaker Enova har hjulpet litt på vei. Unik kompetanse og innovative, nye løsninger som Powerhouse-partnerne har tilegnet seg gjennom prosjektet, vil fortsette å betale for seg selv i nye prosjekter.

Det er nok heller ikke å kimse av å bli omtalt som et powerhouse.