Pentagon II

Pentagon II

Sted: Ås i Akershus

Prosjekttype: Studentboliger

BRA: 5.500 kvm

Byggherre:
SiÅS (Studentsamskipnaden i Ås)

Totalentreprenør:
Veidekke Entreprenør

Kontraktssum eks mva:
103 millioner kroner

Arkitekt: BAS Arkitekter

LARK: Rambøll

Byggeledelse: 5b prosjekt

Rådgivere: RIB: ProPlan - RIBR: Brann- og Sikkerhetsrådgivning - Tredje-
partskontroll brann: Kåvenes og Sunde - RIA: Brekke & Strand Akustikk

Underentreprenører/leverandører: Elektro: HS Elektro - Heis: Kone - Rør: Poseidon VVS - Sprinkling: Sprinkler-
spesialisten - Ventilasjon og blikken-
slager: Clima Teknikk - Armeringsstål: Celsa Steelservice - Asfalt: Veidekke Industri - Avfallsbehandling: Norsk Gjenvinning - Baderomskabiner: Bathsystem - Betong: Unicon - Betongsaging: Stensetting - Bygge-
varer og kjøkken: Ski Bygg - Aludører: SG Bøckmann - Tredører: Daloc - Fasadeplater: Cembrit - Flislever-
andør: Norfloor - Gjerde: Heras - Grunnarbeider: BIS Maskin - Gulvstøp: Fron Betong - Himling kjeller: A-montasje - Isolasjon: Brødr. Sunde - Lås og beslag: Dorma Norge - Maler-
arbeider: Malermester Askautrud - Maskinleie: Ramirent - Nettingvegger: Ingeniør Larsson - Peling: Seierstad Pelemaskiner - Prefab betong: Kynningsrud Prefab - Prefab massiv-
tre: MM Kaufmann - Røykluke: Icopal Avd. Everlite - Sentralstøvsuger: ITEK - Solavskjerming: Hella Norge - Stillaser: Xervon Norway - Taktekking: Icopal Tak - Trapper/ spiraltrapp: Frech Mek. Sveiseverksted - Vinduer: NorDan

De to første av seks studentblokker er innflytningsklare på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås. Med det er Veidekke Entreprenør i ferd med å tilegne seg verdifull kompetanse om høyhus i massivtre.

– Vi har drevet pionérarbeid, ikke bare for Veidekke, men for hele landet. Det er elementer i dette prosjektet når det gjelder brann- og lydkrav som aldri før har vært dokumentert eller sertifisert. Det var heller ikke så mye å hente på dokumentasjon fra Europa. Resultatene derfra ville ikke blitt godkjent, så vi måtte uansett ha kjørt prosedyrene for å få sertifisert metodene her i landet, sier prosjektleder Jan-Egil Arnesen hos totalentreprenøren Veidekke Entreprenør.

Høyest i Norge
Å bygge i massivtre er ikke nytt, heller ikke i her i landet. Men det har aldri i Norge vært bygget så høyt som åtte etasjer med boliger pluss kjeller. De to identiske blokkene som nå er ferdige er på ca. 5.500 kvm og inneholder til sammen 254 hybler med tilhørende fellesarealer og kjøkken.

Det er stadig større interesse for bruk av massivtre, ikke minst gjennom et nettverk av rådgivere, arkitekter og kunnskapsformidlere. I Ås er bygge-
systemet utviklet av blant andre iTre, BAS Arkitekter og Trebruk, med støtte fra Innovasjon Norge. Veidekke er allerede i gang med de neste fire blokkene i trinn 2. De seks blokkene vil til sammen gi mellom 500 og 600 studenthybler.

Mange miljøfordeler

– Vi har jobbet med prosjekter for massivtre i flere år, og så i vår utviklingsprosess at massivtre er spesielt godt egnet for studentboliger. Tre har mange miljøfordeler; fornybart materiale, lav egenvekt, rent arbeidsmiljø på byggeplass, redusert avfall og, ikke minst, rask montasjetid. Det er viktig å understreke at tre ikke bør benyttes for enhver pris, men der det er fornuftig. Det må fremdeles være et samspill mellom stål, betong og massivtre, sier Lars Erik Borge i iTre AS, som har stått for konseptet på Ås.

Når Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) nå velger tre som det bærende elementet, er det også som en oppfølging av regjeringens intensjoner om å redusere klimautslippene fra byggenæringen ved å øke bruken av tre som miljøvennlig materiale. Statlige midler og kompetanse har ikke minst kommet gjennom Trebasert Innovasjonsprogram  fra Innovasjon Norge.

Enova
Universitetet for miljø- og biovitenskap utdanner blant annet forstkandidater. Et moment som var nok til å trigge adm. dir. Einride Berg i SiÅs.

– Da jeg kom i kontakt med Trebruk, syntes jeg tanken om massivtre var spennende. Her utdanner vi forstkandidater. Skulle det bygges boliger i massivtre noe sted her i landet, måtte det jo bli her på Ås. Vi har geovarme fra før, og har søkt og fått støtte fra Enova. Tilskuddsordningen er slik at hvis vi holder oss innenfor den øvre rammen på 600.000 pr. enhet inkludert fellesområder, får vi 200.000 i tilskudd. Det gjør at hyblene blir forholdsvis kompakte, men alle har eget toalett og wc. 16 hybler deler et stort kjøkken og en stue, forklarer Berg.

De to blokkene har skive- og platekonstruksjoner med hele kryss-laminerte limte massivtreskiver som spenner i vegg- og dekkelementer. Dekkelementene er opptil 15 meter lange og to meter brede. For å ta strekklastene er det montert stålplater over etasjeskillene inn- og utvendig, og for å holde de lette konstruksjonene på plass. I tillegg er begge byggene forankret ned 4,5 meter til fjell. 

– Massivtre-elementer er lette, de konstruktive delene var en stor utfordring. Det er viktig at veggene i første etasje monteres 100 prosent i vater, ellers vil avviket forsterke seg i hver etasje oppover, poengterer Arnesen.

Forkuller
– Det vi begynte å jobbe med først og som vi så som de største utfordringene var brann- og lydkravene. Massivtre brenner ikke, men forkuller med innbrenning ca. 40 - 50 millimeter i timen ved ensidig belastning. Elementene i bærende vegger er mellom 100 - 200 millimeter tykke, og vi har kompensert ytterligere ved gi alle hovedvegger en påforing med gips på minst en side. Sammen med vår rådgiver Brann- og Sikkerhetsrådgivning er vi nå nede i 60 motstandsminutter på bærende konstruksjoner, sier Arnesen.

Lyd
Lydkravene her i landet er strengere enn i Europa ellers. Også SiÅs legger vekt på gode lydegenskaper med såpass mange hybler fordelt over åtte etasjer. Flanketransmisjoner, den lydenergien som går via flankerende konstruksjoner var en utfordring. Veidekke, i samarbeid med Brekke & Strand Akustikk, la ned mye arbeid i å få et godt resultat.

– Vi foretok fire forskjellige prøver med oppbygging av gulvene før vi kom frem til en løsning som klarte trinnlydkravet, forklarer Arnesen.

Passivhus
En klar fordel med massivtre er at man ikke har samme grad av kuldebroproblematikk. Tre er et såkalt hygroskopisk materiale, som til en hver tid tilpasser seg omgivelsene rundt seg. Treet avgir og opptar luftfuktighet alt etter fuktigheten i rommet. Treet må puste; de to blokkene har derfor en åpen konstruksjon, helt uten diffusjonssperre.

Entreprisen på leveranse og montering av massivtre-elementene er ved Norsk Massive Wood i en underentreprise med Mayr-Melnhof Holz fra Østerrike. Logistikken var avgjørende når hvert bygg fikk ca. 30 vogntog med elementer, et til to vogntog om dagen, fra fabrikken i Østerrike. En av fordelene med massivtre er rask montering; den første blokka inkludert trappe- og heissjakter, ble montert på fire uker. Ettersom erfaringene bygde seg på gikk det enda raskere, blokk nr. 2 ble montert på kun 3,5 uke.

– SiÅs ville ha så vedlikeholdsfrie fasader som mulig, og samtidig vise frem treet som materiale. Derfor ble det helt feil når det i reguleringsplanen lå et premiss om at byggene skulle oppføres i tegl. Et tungt materiale som ikke ville ha passet inn på såpass høye bygninger i dette nærmiljøet. Derfor fikk vi etter hvert gjennom en reguleringsendring som tillot jernvitrolbehandlet malmfuru, i kombinasjon med sementbaserte platekledning. Platene er i samme farge på de to byggene, men har ulik plassering og oppdeling, sier Tone Krange fra BAS Arkitekter.

Et ankepunkt når det gjelder miljøfordelene ved bruk av store volumer i massivtre i Norge er den foreløpige avhengigheten av import. Men målsettingen både til Innovasjon Norge og skogeierforeningene er å få til en stor nok produksjon her til lands, når volumet tar seg opp.

– Vi ligger litt etter her i landet når det gjelder bruk av massivtre, men merker at det er en markant holdningsendring på gang, avslutter Borge i iTre.

Tekst og foto: Trond Joelson