Papirbredden 2 Hus 1

Papirbredden 2 Hus 1

Sted: Drammen

Bruttoareal: 17.000 kvm

Prosjekttype:
Kontor- og undervisningsbygg

Byggherre:
Papirbredden Eiendom AS

Totalentreprenør:
Strøm Gundersen (samspillskontrakt)

Kontraktsum eks. mva:
220 millioner kroner

Prosjektledelse: OEC Consulting

Arkitekt: LPO arkitekter

LARK: Gullik Gulliksen

Rådgivere: RIB og RIG: Multiconsult - RIBR: Neas Brannconsult - RIV: EM Teknikk - RIE: ECT - RIM: Rambøll Norge - RIA: By Akustikk

Underentreprenører/leverandører: Grunnarbeider: Isachsen Entreprenør - Kalkpeling: Hercules Grundläggning - Spunting: Seierstad Pelemaskiner - Prefab: Loe Betongelementer - Murerarbeid: Fjeldheim Knudsen - Granittfasade: Naturstein Montering - Utomhusarbeider: Eiker Grøntmiljø - Støpeasfalt: NCC Roads - Rør: NVS - Ventilasjon: Vito - Elektro: Moelven Elektro - Heis: Reber Schindler - Tømrer (yttervegger): Drammen Byggentreprenør - Tømrer (innvendig vegger og gipsvegger): Nora Bygg - Taktekking: Icopal Tak - Alu.fasade: Profilteam - Solavskjerming: Hunter Douglas - Blikkenslager: Buskerud Blikk & Montasje - Maler: Boye & Devlin - Gulvavretting og gulvbelegg: Industribelegg - Systemvegger og himlinger, laminatdører: Moelven Nordia - Branntetting: Vestfold Brannsikring - Kjøkken/kantine: Berg & Dahl - Kjøkken og tekjøkken: Sigdal Studio Drammen - Byggvask og rengjøring: Bygg og Eiendomsservice

 

Papirbredden, som er kunnskaps-
parken på Strømsø i Drammen, ønsker å være både innovativ og visjonær. Kanskje ikke overraskende at Norges første kontorbygg som er prosjektert og bygget etter FutureBuilts kriterier, nå står ferdig nettopp ved Drammenselvas bredder.

Papirbredden oppfyller ikke bare ambisjonene om å være Drammens kunnskapsklynge. Hele regionen drar veksler på den kompetansen som det tidligere området for Union Papirfabrikk sakte, men sikkert har bygget opp. Papirbredden 1, som sto ferdig i 2007, huser sentrale og populære utdanningsinstitusjoner.

Økt arealbehov
– Høgskolene i Buskerud og Telemark er blant leietakerne og har ønsket seg større plass. Kapasiteten var sprengt på grunn av en sterk økning i antall studenter. Vår intensjon har hele tiden vært å bygge mer og større. Så da legemiddelselskapet MSD signaliserte at de ønsket å leie tre hele etasjer, var det en pådriver for at byggetrinn 2, Hus 1 av Papirbredden kom i gang, sier daglig leder i Papirbredden Eiendom AS, Kirsten Lill Heggelund.

Papirbredden Eiendom eies i dag av Entra Eiendom og Drammen Eiendom KF. Papirbredden 2 ligger nesten vegg i vegg med Papirbredden 1, kun atskilt av et åpent torg, men også den med utsikt til et stadig renere Drammensvassdrag. Strøm Gundersen har vært en stor og trofast entreprenør på det gamle fabrikkområdet. Dette er det åttende store prosjektet de er med på. Papirbredden 1 var de også med på bygge.

Aktiv i mange år
– Vi har holdt på her i mange år, og for oss var det viktig å få lov til å være med på dette byggetrinnet også, sier prosjektleder Arne Riise i Strøm Gundersen. Deres kontrakt er på 220 millioner kroner eks mva.

– Grunnforholdene her med bløtleire er viden kjent. Det er et par hundre meter til fjell, så det er vispet inn kalk i ca 10 meters tykkelse. Bare kalkfundamenteringen er det brukt 10 millioner kroner på. For parkeringskjelleren i to plan gravde vi ned til kote minus 5,1 som er godt under elvenivået, sier Riise.

To kropper
Papirbredden 2 vil bestå av to separate bygningskropper. Hus 1, med parkeringskjellere, er på ca. 17.500 kvm. Hus 2, vil, når fremtidige leietakere er på plass, ligge umiddelbart vest for det som i denne omgang står ferdig. Også Papirbredden 2 er tegnet av LPO Arkitekter, det er en videreføring av deres vinnerutkast fra 2005.

– Vi ble kontaktet av Entra Eiendom - på vegne av Papirbredden Eiendom - på slutten av 2009, og bedt om å komme med et revidert konsept. Byggherrene hadde nå et nytt element, det var en en voldsom energiambisjon, sier Ørjan Farstad i LPO Arkitekter. De hadde et viktig og høyst relevant erfaringsgrunnlag å ta med seg; blant annet fra Bellona i Oslo.

FutureBuilt er et program for energiøkonomisering, der målet er å kunne utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur. En rekke tunge alliansepartnere står bak; blant dem kommunene Oslo og Drammen, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse og Miljøverndepartementet.

– Drammen kommune er ikke bare deleier i Papirbredden Eiendom, de er også en stor leietaker av arealene. De var tidlig svært tydelige på at dette prosjektet kunne være et signalbygg for FutureBuilt i Drammen. Helt fra man begynte med grunnarbeidet har dette vært prosjektert som et passivhus med energiklasse A, påpeker Heggelund.

Som de fleste andre hadde heller ikke Strøm Gundersen referanseprosjekter i FutureBuilt å vise til. Men de fremhevet at de i tillegg til å knytte til seg eksterne rådgivere, og så ville øremerke en av selskapets grunnleggere, Kjell Gundersen, til prosjekteringen.

Begeistring

– Det var viktig å få opp forståelsen for hva og hvordan det skulle bygges, motivere og skape entusiasme og god stemning, ikke minst ved å invitere aktørene med på informasjonskurs. Vi ble også godt fulgt opp av FutureBuilt hele tiden underveis i prosessen, sier Riise. Et resultat av ansvarsfølelsen og miljøbevisstheten vises kanskje også i avfallssorteringen; den har et tall på hele 93 prosent. 

Nøyaktige tettemetoder, riktig mengde isolasjon i tykkere vegger, og gode u-verdier på vinduer er viktige elementer. Det er brukt lavkarbonbetong, og implementert optimale styringssystemer for lys, varme, kjøling og ventilasjon. Vel så viktig var det å jobbe med å halvere CO2-utslippene i byggeperioden.

Klimaregnskapet omfatter ikke bare virksomheten på byggeplassen, men går tilbake til den enkelte leverandørs produktmerking og transport. Energibruk for fremstilling av materialene og produkter skulle være minst mulig, og med minst mulig forurensing. Det skal også i løpet av byggets levetid være lavemitterende, og dermed ikke ha negative innvirkninger på innemiljø og brukere.

Miljøprofiler
I prosessen ble standardiseringen EPD (Environmental Product Declaration) brukt flittig, et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen på en objektiv måte.

– Aktørene har skjønt at det lønner seg å skaffe seg kompetanse så raskt som mulig. Bygging av passivhus kommer sterkere og sterkere. Men vi opplevde at flere leverandører ikke kunne fremvise en detaljert miljødokumentasjon for sine produkter. De faller ut i anbudsrundene, rett og slett fordi de ikke har gjort jobben sin godt nok, forteller Heggelund.

Papirbredden 2 benytter det samme geoenergianlegget som ble etablert i 2007, med brønner boret vel 300 meter ned i bakken.

Plassering
– Arkitektene har plassert bygget fornuftig, der forutsetningen er å ha de store vindusflatene mot mindre solbelastede områder i nord. Ryggen ligger mot sola, med det største lysinnslippet som skjer på kald side der man også har utsyn mot elva, sier prosjektsjef i Entra Eiendom, Ove Ågedal.

– Vi har i designen forsøkt å få frem slektskapet til Papirbredden 1, med glassfasaden mot nord og den overordnede fargepalett med et mørkere uttrykk i naturstein. Det var i reguleringsplanen en ordlyd om at det skulle være et tårnbygg eller signalbygg mot Kreftingsgate. Det var også et krav om en tilbaketrukket toppetasje.  Da valgte vi heller å skrå hele fasaden inn til det punktet der kravet om inntrekking begynner. Da fikk vi en spenstigere fasade som skiller seg ut i forhold til den omkringliggende bebyggelsen, forklarer Farstad.

– Det er morsomt at det faktisk ikke er så vanskelig å prosjektere og bygge passivhus med høye energimerkekrav. Alle har godt av å tenke nytt. Energikravene går jo ikke på bekostning av god arkitektur, heller tvert i mot. Et økt miljøfokus betyr å gjøre ting litt annerledes enn man er vant til. Det har alle godt av, sier Farstad.

– Vi merker klart et skifte i folks fokus når det gjelder næringsbygg. For få år siden var det kun noen få utviklere som var opptatt av det, i hvert fall ikke entreprenører eller kunder. Da får det heller ingen sterk akselererende kraft. Etter hvert som enkelte spesielle leietakere kom på banen, blant annet Bellona, begynte disse å sette kraft bak kravene om energivennlige bygg. Det merker vi nå på nye leietakere; energivennlige bygg samsvarer med deres egen miljøstrategi, avslutter Ågedal.

Tekst og foto: Trond Joelson