Norsk Industri advarer: Årets lønnsoppgjør kan bli «kjempekomplisert»

Onsdag gikk startskuddet for årets lønnsoppgjør med kravoverrekkelse mellom LO-forbundet Fellesforbundet og forhandlingsmotpart Norsk Industri på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum.

Krigen i Ukraina danner et dystert bakteppe for årets hovedoppgjør, men har ikke dempet forventningene i Fellesforbundet, som krever økt kjøpekraft til sine medlemmer.

– Forventningene våre er de samme, slår Fellesforbundets leder Jørn Eggum fast overfor NTB.

– Det har ikke vært et renn inn til meg om at vi må jenke våre krav. Heller stikk motsatt. Når prisene går opp, må vi ha mer i lommeboken for å kunne betale regningene våre fremover, sier Eggum.

Nye prognoser for prisvekst

Han kommer likevel med et lite forbehold:

– Hadde du spurt meg i morgen, kunne jeg vært mer detaljert. Da får vi de endelige tallene for prisvekst, og det er prisveksten vi skal slå i dette oppgjøret for å få økt kjøpekraft, sier Eggum.

Torsdag legger Teknisk beregningsutvalg (TBU) fram oppdaterte prognoser for prisveksten i norsk økonomi. I tidligere prognoser har TBU anslått at prisveksten i Norge blir på 2,6 prosent i 2022.

Krigen i Ukraina har imidlertid drevet opp prisene på råvarer, drivstoff og matvarer.

Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener det er vanskelig å se for seg økt kjøpekraft med mindre prognosene for prisveksten holder seg på et lavt nivå.

– Hvis vi får et høyt tall i morgen, over tre for eksempel, så blir oppgjøret kjempekomplisert. Da skal en være glad om en klarer å beholde kjøpekraften, advarer han.

– Det taket jeg må forholde meg til, er hva våre bedrifter tåler av lønnsøkning uten at de taper konkurransekraft, sier Lier-Hansen til NTB.

Advarer mot stagnasjon og inflasjon

Ifølge Lier-Hansen har krigen i Ukraina snudd de økonomiske forventningene på hodet.

– Vi kan gå inn i en situasjon vi knapt nok har opplevd siden 1930-årene, nemlig at du kan få full økonomisk stagnasjon, samtidig som du kan få inflasjon fordi prisene stiger på det du og jeg er avhengig av å kjøpe, enten det er bensin, mat eller klær.

– Da blir vi skviset hele gjengen. Her må vi gå varsomt fram så ikke vi påfører bedriftene våre varig skade, sier Lier Hansen.

Han påpeker at deler av norsk industri er avhengig av å få levert innsatsfaktorer fra de to landene som nå er i krig – Russland og Ukraina.

Eggum fremhever på sin side at handelen med Russland og Ukraina utgjør en liten del av norsk økonomi, og at prisveksten vi nå ser, blant annet på gass, ikke er et norsk fenomen – men heller et globalt problem.

– Hvis Stein Lier-Hansen skal betale økt kjøpekraft for sine medlemsbedrifter, kan det godt hende han må sette opp prisene for at vi skal få det til, sier Eggum.

– Det må de gjøre i andre land også. Vi skaper ikke dårligere konkurransekraft når utfordringene er de samme uavhengig av hvilket land en bor i, sier han.

Håper å unngå konflikt

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det både forhandles om lønn og andre rettigheter.

Eggum sier Fellesforbundet tar sikte på å gjennomføre lønnsoppgjøret uten å havne i konflikt, trass i de vanskelige tidene Europa står overfor.

Han sier de også håper å unngå å havne hos Riksmekleren, selv om dette skal «holde hardt», ifølge Eggum.

Forhandlingsfristen for frontfaget er satt til 16. mars.