Norsk fastlandsøkonomi falt 0,2 prosent i februar

– Nedgangen i februar kom etter en oppgang i januar. Tallene fortsetter å tegne et bilde av en nokså flat utvikling i den norske økonomien, slik vi har sett det siste året, sier Pål Sletten, som er seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner var næringer som bidro til at fastlandsøkonomien ble trukket ned.

Dette er næringer som hadde et oppsving måneden før.

– Det illustrerer at tallene kan svinge en del, og at man ikke bør legge for mye vekt på utviklingen i en enkelt måned, forklarer Sletten.

Negativt bidrag fra kraft

Fiske og fangst økte i februar, noe som bidro til å trekke fastlandsøkonomien opp, samtidig som produksjon og distribusjon av elektrisk kraft gikk litt ned.

Elektrisk kraft utgjorde det største negative bidraget til tremånedersveksten i fastlandsøkonomien, som ifølge SSB kan skyldes høy vannkraftproduksjonen i fjor høst.

Ser man bort fra fiske og elektrisitet, ville fastlandsøkonomien hatt en tremånedersvekst på 0,3 prosent. I realiteten var den på 0,1 prosent.

Samlet bruttonasjonalprodukt falt 0,9 prosent i februar på grunn av en nedgang i produksjonen av naturgass. Tremånedersveksten i samlet brutto nasjonalprodukt kom på 1,5 prosent.

– Muliggjør rentekutt

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank1 SR-Bank mener de ferske tallene er gode nyheter for renta.

– Disse tallene viser at inflasjonstallene som kom i går ikke var et blaff. Altså at økonomien roer seg ned, og at det muliggjør rentekutt i september, sier Knudsen til NTB.

Onsdag ble det kjent at prisveksten avtar for tredje måned på rad. Basert på tall fra mars måned, har prisene nå steget med 3,9 prosent det siste året.

Med unntak av september i fjor har ikke tolvmånedersveksten vært under 4 prosent siden starten av 2022.

– Det er tydelig at folk er mer forsiktige med forbruket, og det er i tråd med Norges Bank intensjoner, forklarer sjeføkonomen.