NHH-professor: Krisepakkene gir konkursnedgang

Søndag meldte E24 at Skatteetaten har trukket om lag 100 konkursbegjæringer som følge av koronaviruset og den ekstraordinære situasjonen det har ført til. Ifølge nettstedet skal Skattetaten kreve inn forfalte skatte- og avgiftskrav også i vanskelige tider, men nå er det gjort unntak.

I tillegg har Skatteetaten besluttet å midlertidig stanse bruken av tvangsmulkt.

– Vi er nå forsiktige med å med å fremme konkursbegjæringer, men vurderer situasjonen fortløpende og prioriterer å behandle søknader om betalingsutsettelser fra dem som er kommet i en vanskelig situasjon, uttalte divisjonsdirektør for innkreving Cecilie Solum i Skatteetaten, til E24.

Hun pekte også på at koronakrisen kan påvirke enkeltpersoners og næringsdrivendes evne til å gjøre opp for seg, på grunn av de store endringene i handel og bruk av infrastruktur.

Krisepakker hjelper

Finansprofessor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole peker på en annen årsak.

– De mange tiltakene og krisepakkene som staten har lansert overfor næringslivet gjør at konkurstallene har sunket. Når bedriftene permitterer, blir det billigere for dem ved at Staten nå kommer raskere inn og betaler lønnsutgiftene, sier hun til Byggeindustrien.

Ifølge de nye krisereglene sikres permitterte 100 prosent lønn inntil 6G fra dag tre til og med dag 20. Arbeidsgiverperioden er redusert fra 15 til 2 dager. Det innebærer at arbeidsgiver bare betaler ut lønn for de to første dagene etter permittering.

– Dette kan bidra til at bedrifter som ellers ville vært på konkursens rand kan komme seg over kneika eller holde ut litt lenger, sier Thorburn.

Hun peker også på at krisepakkene inneholder hjelp til å betale faste kostnader og løsninger om lån som gir bedriftene bedre vilkår slik at de kan holde hjulene i gang.

– Fordelen med krisepakkene er at de er designet for å hjelpe de bedriftene som normalt hadde overlevd. Bedrifter som ikke er liv laga ville antagelig gått konkurs uansett, men nå vil også disse kunne overleve lengre på krisepakker, sier hun.

Hun peker på at selv om bedrifter overlever krisen, vil det kunne ta lang tid før man kommer tilbake til normalen.

– Utfordringen nå er at ingen vet hvor lang tid dette vil ta og hvordan det vil påvirke næringslivet på sikt. Selv om man skulle komme tilbake til normal drift etter hvert, vil det først komme en lang periode med tøffe tak. Man må regne med at mange bedrifter vil bli avhengig av krisepakker i tiden også etter koronaen for å overleve, sier hun.

Hun peker også på at man ikke kan se Norge isolert fra resten av verden.

– Selv om vi får bukt med epidemien og utviklingen går riktig vei her hjemme, vil økonomien uansett påvirkes av det som skjer ellers i verden. En liten åpen økonomi som den norske er avhengig av at andre land vil kjøpe det vi kan tilby, og vi er også avhengig av å handle fra utlandet, sier finansprofessoren.

Hun mener at det er for tidlig å si noe om effekten av krisetiltakene:

– Nå er det mange bedrifter som risikerer å gå under, og det haster virkelig med å hjelpe. Slik det nå er støtter staten både det som normalt ville vært levedyktige bedrifter og de som ikke ville overlevd uansett, men vi vet ikke hvor lenge det vil vare og hvem som vil klare seg. Det kommer an på hvor dyp den økonomiske krisen blir og hvor omfattende krisepakkene vil være, avslutter hun.