I fjor gjennomførte vekterne i Norsk Arbeidsmandsforbund en av de lengste streikene i norsk historie. Mange er urolige for at det kan gå mot storstreik i årets lønnsoppgjør i staten og kommunene. Det vil i tilfelle bli den første streiken i et mellomoppgjør på 26 år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

I fjor gjennomførte vekterne i Norsk Arbeidsmandsforbund en av de lengste streikene i norsk historie. Mange er urolige for at det kan gå mot storstreik i årets lønnsoppgjør i staten og kommunene. Det vil i tilfelle bli den første streiken i et mellomoppgjør på 26 år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Nesten 6.000 statsansatte kan bli tatt ut i streik

Departementer, politiet og universiteter er blant virksomhetene som kan bli rammet dersom lønnsoppgjøret i staten ender med streik.

Fredag ble streikeuttaket blant statsansatte klart.

Unio vil ta ut 990 statsansatte i en eventuell streik. Den vil ramme universiteter, høyskoler, polititjenester og forvaltning, varsler forbundet i en pressemelding.

Akademikerne vil på sin side ta ut 626 medlemmer. Fire statlige etater kan rammes: Barne- og familiedepartementet, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Forsvarets forskningsinstitutt og Mattilsynet.

YS kunngjorde fredag at nærmere 170 ansatte i elleve departementer vil bli tatt ut dersom det blir streik 27. mai.

LO Stat har tidligere varslet at 4.200 av deres medlemmer komme til å legge ned arbeidet.

Stor avstand

Tirsdag neste uke møtes partene hos Riksmekleren, med frist ved midnatt onsdag. Hvis meklingen ikke fører fram, blir det streik i staten fra arbeidstidens begynnelse torsdag 27. mai.

Avstanden mellom partene er blitt beskrevet som stor. Leder i YS Stat Pål Arnesen håper likevel meklingen fører fram.

– Om dette ikke er mulig, er det viktig for oss at vi ved en streik i størst grad rammer arbeidsgiver og ikke publikum, sier han.

Leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat håper også i det lengste å unngå streik og peker på at Norge fortsatt står midt i koronapandemien.

– Blir det streik, gjør vi vårt ytterste for at pandemihåndteringen ikke rammes, sier hun.

– Betydelig gap

Både YS, LO, Unio og Akademikerne brøt forhandlingene med staten i slutten av april. Oppgjøret omfatter rundt 170.000 statsansatte.

Kravet fra fagforbundene er en klar reallønnsvekst, mens tilbudet fra staten var 2,7 prosent, det samme som frontfaget. Ettersom prisveksten er anslått til 2,8 prosent, innebærer det en svak reallønnsnedgang.

– Det er i dag et betydelig gap mellom lønnen i privat sektor og staten, og med fjorårets oppgjør økte gapet. Staten må være villig til å bruke lønn til å holde på kompetansemiljøene sine, sier Nordli.

Krever «anstendig» tilbud

Det er forhandlingsleder i Unio stat Guro Elisabeth Lind enig i.

– Det ble brudd i forhandlingene fordi staten ga oss et tilbud som i realiteten ville betydd at viktige statsansatte måtte gå ned i lønn. Det var selvfølgelig ikke akseptabelt for oss. Vi håper arbeidsgiver forstår nødvendigheten av å legge et anstendig tilbud på bordet, sier hun.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Ikke siden 1995 har offentlig ansatte gått til streik i et slikt oppgjør.

(©NTB)