Miljødirektoratet krever 16,5 millioner fra Glasopor etter flom - Glasopor påklager vedtaket

– Vi krever at Glasopor betaler 16,5 millioner kroner av utgiftene staten har hatt til oppryddingen. Lageret på bedriftens uteområde ble tatt av flommen og førte til at store mengder glasopor havnet i elva. Virksomheten er ansvarlig etter forurensningsloven, sier miljødirektør Ellen Hambro i meldingen.

Store mengder glasopor ble spredt fra bedriften ved Ottavassdraget etter flommen. Miljødirektoratet sier de legger til grunn at "forurenser betaler" når de krever 16,5 millioner kroner i refusjon for oppryddingen.

– Miljødirektoratet har gått grundig inn i bedriftens argumenter om hvorfor de mener at de ikke kan holdes ansvarlig for at glasopor havnet i elva, og for at kravet om refusjon av statlige utgifter til opprydding bør frafalles, skriver direktoratet.

– Vårt krav er i tråd med forurensningslovens regler om at det offentliges utgifter til å rydde opp i ulovlig forurensning kan kreves dekket av den ansvarlige for forurensningen. Økt klimarisiko er noe alle virksomheter må forholde seg til og ta høyde for, sier Hambro.

Statsforvalteren sørget for opprydding
Statsforvalteren i Innlandet påla Glasopor AS i Skjåk å rydde opp i glasopor-spredningen i spesifikke sårbare områder langs vassdraget etter flommen i 2018.

– Bedriften påtok seg ikke ansvar for forurensningen. Miljødirektoratet opprettholdt vedtaket til statsforvalteren etter klage fra virksomheten. Siden det hastet med å få ryddet opp før vårflommen i 2019 spredte glasopor videre nedover vassdraget, sørget statsforvalteren for opprydding i tråd med forurensningslovens regler om umiddelbar gjennomføring for å hindre ytterligere miljøskade, skriver direktoratet.

Miljødirektoratet varslet virksomheten om refusjonskravet i september i fjor.

– Vi har gått grundig gjennom alle kommentarer og innspill fra bedriften og andre i arbeidet med vedtaket. Vi har nå vedtatt kravet om refusjon, skriver direktoratet i meldingen.

Glasopor mener de ikke er ansvarlige fordi forurensningen skyldes en ekstraordinær naturbegivenhet, der en flom i Ottavassdraget oppsto brått og førte til at elven fant et helt nytt løp.

Miljødirektoratet sier er enige i at flommen som rammet Glasopor var spesiell.

– Vi har forståelse for at det var vanskelig for bedriften å forutse hendelsen og at kostnadene ved opprydding er betydelige. Imidlertid er det vår vurdering at dette er bedriftens ansvar.

– Det er uheldig dersom det etableres en praksis for lemping av forurensningsansvaret i saker der klimaendringene er medvirkende årsak til akutt forurensning. Det vil i realiteten frita virksomheter fra det ansvaret de har for å gjøre vurderinger av og ta høyde for den økte risikoen klimaendringene medfører for miljøpåvirkning fra sin aktivitet, sier Ellen Hambro.

Påklager vedtaket
Glasopor skriver i en melding til Byggeindustrien at de er uenig i Miljødirektoratets konklusjon om at Glasopor må bære ansvaret for konsekvensene av flommen og vil påklage vedtaket til Klima- og miljødepartementet.

– Vi står fast ved at Glasopor ikke kan lastes for flommen som rammet helt uventet på et sted ingen hadde forventet flom. Flommen ble heller ikke varslet av myndighetene. Vi er en liten miljøbedrift som driver vår virksomhet i tråd med alle offentlige godkjenninger, på en offentlig godkjent tomt. Næringslivet kan ikke bære et større ansvar for kostnader ved plutselige og uventede naturkatastrofer enn det offentlige, skriver selskapet.

De peker videre på at de er en viktig arbeidsgiver i Skjåk, og bidrar indirekte til flere arbeidsplasser i lokalsamfunnet.

– Vi har ingen andre planer enn å videreføre virksomheten, og har fortsatt tro på at det finnes en løsning der det offentlige bærer kostnadene for opprydningen, skriver selskapet.

– Det varsles villere og våtere vær i årene som kommer. Hvem som til slutt pålegges ansvaret for oppryddingen etter «tusenårsflommen» i Ottaelva er prinsipielt viktig, og berører ikke bare Glasopor AS. Dersom Miljødirektoratets konklusjon blir endelig vil den ha konsekvenser for alle som driver sin virksomhet i Norge, og viktige arbeidsplasser rundt om i landet, skriver Glasopor.