Mediebygget Høgskulen i Volda

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Rådgiver for teknologi på avdeling for mediefag Reidulf Botn har vært med i arbeidsgruppen for bygget siden starten i 2015. Han mener det ikke finnes et tilsvarende bygg her i landet.

– Vi har bygget slik vi tenker mediebransjen skal bli, ikke slik den er. Vi kjører alt av video og bilder via data. Det gir større fleksibilitet. Det er lagt inn cirka 90.000 meter kabler og 1.600 datapunkt i bygget, sier Botn. Han forklarer at redigerere skal kunne sitte over alt i verden og være koblet opp mot lyd og bilder i mediebygget via skyløsninger.

Statsbygg byggherre og eier

Det nye mediebygget stod klart til å ta imot 500 studenter og 50 ansatte til studiestart 17. august.

– Vi er den største medieutdanninga i landet, og uten at jeg kjenner de andre utdanningene i detalj, tror jeg ikke det finnes tilsvarende undervisningsbygg. Det blir en styrke for utdanningen vår, ikke minst siden vi nå blir samlokalisert. Tidligere har vi holdt til sju ulike steder, sier Botn.

Han trekker frem MediaCityUK i Manchester når vi spør om bygg de har hentet inspirasjon fra.

Ifølge prosjektleder Jens Kristian Hersløv i Statsbygg som er byggherre, har mediebygget en prosjektkostnad på cirka 200 millioner kroner, inkludert merverdiavgift. Botn sier Høgskulen i Volda i tillegg har investert omkring 29 millioner kroner i inventar og utstyr. Statsbygg skal eie bygget, høgskolen blir leietager.

– Jeg tror det nye mediebygget i Volda fort vil sette en ny standard i Norge for tilsvarende bygg til medieutdanning og medieproduksjon. Bygget er blitt fantastisk flott. Det har vært et veldig godt samarbeid med både totalentreprenør K. Nordang, underleverandører og høgskolen. Jeg tror det er en viktig grunn til at sluttresultatet er blitt så bra, sier Hersløv.

Vant anbudskonkurranse

Også prosjektleder Lars Ole Tomren i Peab K. Nordang trekker frem godt samarbeidsklima i prosjektet.

– Statsbygg er den største og mest profesjonelle aktøren i landet på slike utbygginger. Det har vi merket. De har vært veldig profesjonelle å forholde seg til.

Ifølge driftsansvarlig for Statsbygg i Volda, Alf Bjarte Brevik, eier Statsbygg ni bygninger i tilknytning til høgskolen.

– Vi har nå samlet cirka 40.000 kvadratmeter bygningsmasse og tre lokalt ansatte.

– Utbyggingen har gått etter planen og blir levert på tid, til tross for utfordringer med smittevern og forsinkelser i forbindelse med korona. Det har vært kjekt å jobbe med en dyktig utbygger. Fremdriften har vært imponerende, sier Brevik.

Peab K. Nordang leverte i sin tid tilbud på totalentreprise med løsningsforslag. Løsning og konsept er utarbeidet av LINK Arkitektur i samarbeid med Peab K. Nordang, øvrige prosjekterende og tekniske totalunderentreprenører. Anbudskonkurransen med fire ulike forslag ble omtalt på bygg.no i september 2018.

1.000 kvadratmeter glassfasade

Et særtrekk ved bygget er den store glassfasaden, levert av H-fasader.

– Glassfasaden er samlet rett i underkant av 1.000 kvadratmeter. Det vil si en veldig stor glassfasade. Det er viktig for arkitekten at det er åpent, med sikt gjennom bygget, sier prosjektingeniør Anders Oksavik i Peab K. Nordang. Han viser oss rundt i nybygget. Byggingeniøren var nyutdannet for to år siden, og sier det har vært lærerikt å jobbe med et så spesielt bygg som sitt første store prosjekt.

– Jeg har vært med siden prosjektfasen og gjennom hele byggeperioden. Det har vært veldig interessant.

Et annet særtrekk er at det er bygget for endring, med tanke på den raske omstillingen som er og har vært i medielandskapet de siste årene.

– Det er ikke bærende vegger innvendig. Alle innvendige vegger kan flyttes på, forklarer Oksavik.

En iøynefallende detalj er to kubeformede grupperom som henger fra taket i fellesarealet i midten. Rommene henger i stålstag. Også en gangbru i betong henger fra taket på samme måte.

Til sammen er det 12 klasserom og 10 redigeringsrom for lyd og bilde. Her er rom for gruppearbeid, gode vrimleareal, stor sal, og studio for fullverdige TV- og radiosendinger. De ansatte har egen avdeling i bygget, med fellesareal og arbeidsplasser der 35 er åpne og 15 egne kontor.

Strenge miljøkrav

Oksavik forteller at de har hatt strenge miljøkrav å holde seg til i forbindelse med utbyggingen.

– Vi har gjort mange miljøtiltak for å holde oss til kravene om å redusere klimagassutslipp med 25 prosent sammenliknet med et generisk passivhus. Det vil si et passivhus som er firkantet. Vi har jobbet mye med spesifikke materialvalg. For eksempel har alle profilene på glassfasadene en resirkuleringsgrad på 70-80 prosent. Det er aluminiumskarmer fra SAPA. Både strålkonstruksjoner og armering er så langt det har latt seg gjøre resirkulert. Vi har brukt en del tid på å finne frem til de riktige produktene. På taket er det bygget solcelleanlegg som produserer 86.000 kWt i året, noe som gjør at bygget nesten er selvforsynt med energi. Resten av energibehovet blir hentet fra strømnettet. Det er balansert ventilasjon som gjenvinner varme. Oppvarming er primært vannbåren gulvvarme forsynt fra luft-vann varmepumpe.

Utviklingsområde

Det nesten 4.000 kvadratmeter store bygget ligger i studiecampusen i Volda som strekker seg i en akse cirka en kilometer fra vest mot øst, på en høyde ovenfor sentrum. Mediebygget ligger i øst mot Heltne, der vi for tiden ser en fortetting med nye studentboliger, planlagt leilighetskompleks og ny handel. I september i fjor omtalte Byggeindustrien nye studentboliger i massivtre på Heltne. I januar ble den nye storhallen Volda Campus Arena omtalt. Denne er nærmeste nabo til det nye mediebygget. I samme nabolag ligger en byggeklar tomt til nytt svømmeanlegg. Det blir nå investert for to-tre milliarder kroner i området.

Ifølge Botn er strømming og mediedekning av kamper i volleyball og håndball i hallen en del av opplæringen, og det er lagt kabler fra mediebygget til hallen.

60.000 timeverk

Ifølge prosjektingeniør Oksavik har 250 ulike mennesker vært involvert i prosjektet, med til sammen 60.000 timeverk.

– Byggkonstruksjonen er plassert på plasstøpte fundament på komprimert løsmasse. Bærende konstruksjoner er plasstøpte betongsøyler med etterspente betongdekker. Bygget er avstivet med stålkryss, betongvegger og heissjakt. Taket er Lett-Tak med HSQ-bjelker (hatteprofil) og HEB-bjelker (H-bjelker). Alle dekker ligger på betongsøyler, mens taket ligger på stålbjelker, forklarer Oksavik.

Innvendig er slipt betong brukt som gulv på fellesareal. Mens det er teppeflis og linoleum på gulv i studio og klasserom, og gulvflis på baderom. Krav til akustikk gjør at det er brukt mye perforert gips på vegger. Andre materialer som er brukt for å bedre akustikken samtidig som de er dekorative, er trespiler i tak, strekkmetall i aluminium mattlakkert sort, samt treolitt.