Markeveien 1

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Byggherre er DNB Næringseiendom AS. VILL Arkitektur AS har vært arkitekt og Asplan Viak AS har vært interiørarkitekt. Asplan Viak skal også være leietaker i en stor del av bygget. LAB Entreprenør har utført rehabiliteringen i en generalentreprise. Markeveien 1c (åtte etasjer), Markeveien 1b (fem etasjer), Midtbygget (sju etasjer) og Valkendorfsgate 2b (seks etasjer) er sydd sammen og fungerer som et bygg på cirka 7.240 kvadratmeter.

Entreprisekostnad uten merverdiavgift er på cirka 80 millioner kroner. Prosjektet skal sertifiseres etter Breeam-Nor Very Good. Byggestart var i august 2021 og byggetiden var ett år.

Flere ombygginger

Markeveien er en av tverrgatene til Torgallmenningen. Markeveien 1 er sentralt plassert med utsikt mot Torgallmenningen, Sundt og Veiten. Bygget var opprinnelig oppført som hovedkontor for Bergen Telefonkompani i 1913, tegnet av arkitekt Schak Bull.

Bygningsmassen den gang besto av hovedfasade mot Markeveien og Torgallmenningen, samt en lavbebygd fasade mot Valkendorfsgaten. I midten av bygningsdelene, som utgjorde en hestesko, var bakgården. Bygget overlevde bybrannen i 1916 og ble restaurert av arkitekt Einar Oscar Schou, arkitekten for Den nasjonale Scene. I 1926 ble bygningsdelen mot Valkendorfsgaten forhøyet med fire etasjer, inkludert loft og kalt Telefonbygningen. Også for dette byggetrinnet var Einar O. Schou arkitekt. I 1955 ble Markeveien 1c ferdigstilt, og fylte tomrommet mellom Markeveien 1b og Markeveien 3.

Markeveien 1c er tegnet av arkitekt Peter Andersen, og er ni etasjer høyt, inklusiv kjeller.

På midten av 80-tallet ble det gjort en større ombygging på den totale bygningsmassen, med forhøyning av midtbygget med tre etasjer, gjenbygging av bakgård mot Torgallmenningen og nye tekniske anlegg som hovedelementer. Etter siste hovedombygging har bygget stått tilnærmet uendret, foruten mindre innvendige tilpasninger, sier Opdal.

Tunge rivingsarbeider

Prosjektleder Jan Stian Sleire Opdal i LAB Entreprenør forteller at de viktigste utfordringene i prosjektet var å gjennomføre tunge rivingsarbeider i et bygg med aktive leietakere, liten og trang riggplass og at det var varierende kvalitet på eksisterende bygningskonstruksjoner.

Opdal sier at før oppstart og etter den første riveentreprisen ble byggene 3D-skannet.

– Dette gjorde at byggherren fant ukjente utleiebare arealer. Basert på 3D-skanning og gammelt tegningsgrunnlag laget de rådgivende en BIM-modell. Vi har brukt både Solibri og Dalux for å navigere oss gjennom modellen, sier Opdal.

Han sier at det ble brukt verktøy innen lean, som lean-tavle, i forbindelse med fremdrift.

– På grunn av store variasjoner i fra etasje til etasje så har det vært en utfordring å få til et ordentlig lean-tog, sier Opdal.

Åpnet opp

Bygget er innredet etter leietaker Asplan Viaks ønsker. Det er ifølge Opdal i stor grad åpnet opp innvendig, hvor gamle bærende skillevegger i tegl og betong er byttet ut med søyler og bjelker i stål. I femte etasje i Markeveien 1b er et gammelt ventilasjonsrom gjort om til kontorlandskap.

– Ventilasjonen er flyttet opp på taket i midtbygget i et ventilasjonsrom som er utvidet for å kunne dekke alle byggene samlet. I tillegg til eksisterende sjakter er en gammel trappesjakt og en heissjakt gjort til vertikale føringsveier for ventilasjon, sier Opdal.

I bakgården er alle murfasader etterisolert med kingspan isolasjon, og pusset på nytt med sto-puss.

– Den gamle klimaveggfasaden på midtbygget i bakgården er revet, og bygget opp på nytt i henhold til Tek10 med en større andel vinduer som strekker seg nesten helt fra gulv til tak, sier Opdal.

Helhetlig omstrukturering

Dipl. ing. i arkitektur og partner Thomas Pfeffer i Vill Arkitektur forteller at prosjektets utgangspunkt var å få til en helhetlig omstrukturering av bygget for å oppnå en økt arealeffektivitet og attraktivitet for nye leietakere.

– Fasaden i første etasje i Markeveien 1b ble åpnet opp og tilbakeført til det historiske utseendet, for å skape en tydelig tilstedeværelse i bybildet. Basert på historiske tegninger ble det designet nye vinduer og dører med et tydelig historisk tilsnitt. Tilfluktsrommet i kjelleren har blitt transformert til leietakergarderobe (i fredstilstand), samtidig som det er jobbet med tilkomst og lyssetting i de opprinnelige kjellergangene. Bakgårdsfasaden med store vinduer og dører gir innslipp av dagslys og tillater utsyn fra de ellers enveisbelyste etasjen av midtbygget. Byggets cellestruktur er fjernet og erstattet med et søyle/drager bæringssystem som gir økt fleksibilitet i planutformingen og gjennomlysning av etasjene.

Bakgården som tidligere ble brukt til parkering er nå bygget om med sykkelparkering og avfallsrom organisert i et bakgårdsbygg med en takterrasse til byggets leietaker, sier Pfeffer.

Taketasjen på hovedbygget, som tidligere ble brukt som ventilasjonsrom, har blitt til kontorarbeidsplasser ved at man har åpnet takflaten med store takvinduer, usynlig fra byens gateplan.

– De oppgraderte leietakerarealerene gjenspeiler og profiterer fra den historiske bygningsmassen. Kubbegulvet av oppsirkulert tre fra VILL Opp understreker en miljøriktig sanering og gir et økt særpreg til kontorene, sier Pfeffer.

Godfølelsen

Interiørarkitekt Karoline Løken Helland i Asplan Viak forteller at selskapet vil bidra til å forme samfunnet i en bærekraftig retning og de nye lokalene i Markeveien 1 skal være en ressurs for selskapet som promoterer virksomhetens kompetanse og verdier på en synlig måte i et levende bybilde.

– I tidlig fase har Asplan Viak gjennomført en brukerprosess som la grunnlaget for konseptet til de nye kontorene i Markeveien. Det har vært et tydelig ønske å gi de ansatte, kunder og besøkende godfølelsen når man ankommer det nye kontoret. Det har blitt tatt farvel med den tradisjonelle kontorutformingen, og målet har vært å skape en lokal variant, med et lekent og fleksibelt interiør, varierte og hjemlige soner, med stor variasjon i typer arbeidsrom og arbeidssoner, sier Helland.

Interiørarkitektene i Asplan Viak har hatt ansvar for hele den innvendige prosjekteringen av lokalene i 1., 2. og 5. etasje.

– Det blir et strategisk satsningsområde for interiørarkitektene i Asplan Viak Bergen å jobbe med renovasjons- og transformasjonsprosjekter i fremtiden og Markeveien 1 har vært et unikt prosjekt å ta tak i. I prosjekteringsfasen har man hatt store ambisjoner om gjenbruk og oppsirkulering av bygningsmasse og materialer, sier Helland.

Byggets utforming har lagt mye av føringene for planløsningen, og for interiørarkitektene har det vært viktig å tilbakeføre store deler av arkitekturen, og hente frem kvaliteter som med tiden har blitt gjemt bort. På denne måten har interiørarkitektene tatt ansvar for at byggets elegante historie blir bevart og smeltes sammen med et nytt og moderne uttrykk.

Materialvalgene er nøye gjennomtenkt i dialog med leietager. Flisene som er brukt i bygget består av restematerialer fra andre prosjekter, feilbestillinger eller utgått sortiment.

– Gulvene i bygget består av eksisterende terrazzo, antagelig fra byggets opprinnelse, teppefliser fra Ege av resirkulert materiale fra fiskegarn og plastflasker og kubbegulv fra en revet prestebolig i Eidsvåg produsert av Vill Opp. Fargepaletten er satt sammen av farger som gjennom tiden har prydet veggene i de ulike byggene, og lokalene er nå fargerike og innfrir krav til kontraster. I første etasje er det to glassfelt i gulvet der den opprinnelige kjerreveien av brostein som ledet inn i bakgården i tiden da bygget ble oppført nå er synlig.

Opprinnelige vegger og teglvegger er pusset frem og bevart, dette for å vise materialitet, karakter og flere lag med historie, sier Helland.

For interiørarkitektene var det viktig å ikke stoppe med bærekraftige grep her. Mye av det løse inventaret fra kontoret Asplan Viak disponerer i dag skal flyttes inn i Markeveien. Det som blir kjøpt nytt er i stor grad kjøpt på gjenbruksforhandlere med øye for kvalitet og holdbarhet. Håndlagde Thonet-stoler som er over hundre år gamle skal benyttes inn i kantinen. Sofa og loungestoler fra 1950-tallet skal trekkes om i resirkulert ull og ta imot kunder i resepsjonen. Rundt om i lokalene kan man finne flere klassikere fra Le Klint og stoler fra Børge Mogensen.

– Resultatet viser at man tydelig kan smelte sammen historie og moderne utrykk med gode bærekraftige og langsiktige valg i utforming fra start til slutt. Det er viktig at nåtidens prosjekter tar bærekraftige grep i alle ledd, fra bygningsmasse til inventar. I prosessen har interiørarkitektene tilegnet seg mange erfaringer og ser at byggebransjen enda har en lang vei å gå når det gjelder bærekraft. For at et bærekraftig skifte skal kunne skje må man begynne å snakke et helt nytt språk, man må stille høyere krav til nye materialer som blir brukt i nye prosjekter hvis man i fremtiden skal kunne gjenbruke eller oppsirkulere dem. Gjenbruk av bygningsmasse og materialer krever mye kunnskap og man ser at det mangler et fag som bransjen sårt trenger – demontering, ikke riving. Skal man nå bærekraftsmålene må næringen se det havet av nye muligheter i det eksisterende. Nå gjenstår innflytting og Asplan Viak gleder seg til å ta i bruk deres nye arbeidsplass og møte nye og gamle samarbeidspartnere, kunder og oppdragsgivere, sier Helland.

Kubbegulv og terrazzo

De gamle byggene ligger i en U-form og har bærende konstruksjon av plasstøpt betong eller hul teglstein. Takene har skifer, glaserte hollandske takpanner eller asfaltbelegg. Fasadene har stein eller pusset mur.

Det er tepper, oppsirkulert kubbegulv fra VILL Opp laget av kapp og avfallsmaterialer og renovert originalt terrazzo-gulv i bygget. Sistnevnte lå skjult under tepper og fliser. Innervegger er dels faste og dels fleksible. I nyoppusset del av bygget er det troldtekt-plater i himling, i eksisterende del av bygget er det i stor grad systemhimlinger.

Bygget har adkomst via Markeveien 1b og 1c. I tillegg har en leietaker egen inngang i første etasje. Det er lagt til rette for universell tilgjengelighet i alle etasjer. I nye garderober i kjeller er det laget dobbelt opp med HC toaletter for å sikre tilkomst fra begge sider av bygget. Det er sosiale soner på takterrasse i sjuende etasje i midtbygget og på mesanin i bakgården.

Fra takterrasse i sjuende etasje er det utsikt opp mot Fløibanen i øst, nedover bergensdalen i sør, og opp mot Johanneskirken i vest. Alle service- og kollektivtilbud er i umiddelbar nærhet, i tillegg til parkering, kultur, turistattraksjoner o.a. Innenfor en radius på 200 meter når en alle sentrale knutepunkt innen kollektiv transport, som buss, bane, båt og taxi. Med bil når en Markeveien 1, ved å svinge av fra Christian Michelsens gate, i retning Torgallmenningen.

Bygget er nesten fullt utleid. Det gjenstår to mindre arealer i Markeveien 1c på cirka 100 kvadratmeter hver.

Tekniske anlegg fornyet

Tekniske rom er plassert i kjeller og på loftet i sjuende etasje over midtbygget. Bygget er etterisolert innvendig, samt utvendig på muren i bakgården. Nye vinduer har en U-verdi på 0,7 i snitt. Et firma ble engasjert til vask og støvmålinger. I tillegg holdt byggeledelsen faste RTB-runder. Alle gamle rør og kablinger er ryddet og fjernet. Varmesentral og kjølesentral er fornyet. I arealene til ny leietaker er alt teknisk lagt synlig under himling. Dette gir godt tilkomst til alt fra lufteventiler, VAV-er, og kabelgater. To eksisterende heiser er beholdt.

– I de nye leietakerarealene er det tatt i bruk store mengder troldtekt i himling og på vegg. Dette er et godt egnet materiale for støydemping, samt at disse er isolert i bakkant for ekstra effekt, sier Opdal.

Bygget er i dag ikke tilknyttet søppelsug, men det er fremlegg for dette i kjelleren. Etasjeskiller er brannskiller.

Solavskjerming skjer med utvendige screens. Sperrevik Elektro har levert en fasadebelysning fra Stocholm Lightning på fasaden mot Markeveien.

Markeveien 1 er prosjektet og ført opp etter tilnærmet Tek17. Oppvarming skjer med radiatorer og er basert på fjernvarme fra Eviny (elektriske varmekabler i kjeller). Kjøling skjer med tørrkjøler, isvann og adiabatisk kjøling på ventilasjonsanlegg. Ventilasjon er balansert og har varmegjenvinning.

Da byggeaktiviteten var på topp var cirka 55 personer til stede på byggeplassen.