Lustrabadet

Lustrabadet

Sted: Gaupne i Luster kommune

Prosjekttype: Badeland

Byggekostnad: 100 millioner kroner

Bruttoareal: 2.750 kvm

Byggherre: Luster kommune

Hovedentreprenør: Sogn Entreprenør

Arkitekt og landskapsarkitekt: Asplan Viak

Rådgivere: RIB og RIV: Norconsult - RIE: Sweco - Rådgiver vannbehandling: Asplan Viak

Underentreprenører/leverandører: Grunnarbeid: Veum Maskin - Asfaltering: Instefjord Asfalt - Utomhusarbeider: Syrstrand Gartneri - Prefabrikerte betongelementer: Spenncon - Stål- og metallarbeider: LMI - Mur-, puss- og flisarbeider: Sogn Mur & Flisservice - Tømmer- og snekkerarbeid: Byggmeister Tore Hovland og Fuhr Bygg - Glass-, alu-arbeider: John Holvik - Malerarbeid: Øvrebø Fargehandel - Taktekking og blikkenslagerarbeid: Årdal Blikk - Ferdigbetong: Blanderiet - Armeringsstål: Norsk Stål - Bassengutstyr: Klubben - Ståldører: Ulefos Brug - Glassfiberdører: Kvanne Industrier - Låser og beslag: Kaba MøllerUndall - Varme, sanitær og rør: Røyrleggjar Ingmar Fimreite - Ventilasjon: GK Norge - Vannbehandling: ABC-TECH - Elektro: Holen Installasjon - SD-anlegg: EM SYSTEMS - Heisanlegg: HEIS-TEK - Sklier: Norslide

Luster kommune hadde som mål å bygge landets beste badeland. 100 millioner kroner og tre år etter at politikerne ga sitt ja til den våte drømmen, er det flere som er overbevist om at de har lykkes.

Luster har beskjedne 5.000 innbyggere. Likevel har kraftkommunen i Sogn klart mesterstykket å bygge ett av Norges mest moderne og kompakte badeanlegg for sine innbyggere. Ambisjonen om å bygge landets beste badeland, er i ferd med å gå i oppfyllelse.

– Jeg har jobbet med utvikling av badeanlegg i 25 år nå, og føler at Lustrabadet må være Norges beste folkebad. «Føler» synes kanskje som et upresist uttrykk, men badeanlegg handler jo nettopp om følelser, sier Eyvind Øglænd Marcussen, fagansvarlig for idrettsbygg og badeanlegg hos den ansvarlige arkitekten Asplan Viak.

Også byggherren mener de har fått et bygg som lever opp til de skyhøye ambisjonene som ble satt i forkant av prosjektet.

– Vi har fått et kvalitetsbygg – både med tanke det håndverket som er gjort, men også med tanke på selve innholdet i anlegget. Vi har hatt fantastiske fagfolk med oss, og når prosjektet i tillegg har gått så å si etter budsjett, så er det klart vi er stolte og fornøyde over det vi har fått til, sier prosjektleder Harald Fimreite i Luster kommune.

Røff start
To års byggetid og 100 millioner kroner har det kostet kommunen å realisere badelandsdrømmen i Gaupne, innerst i Sognefjorden. Det har ikke vært en friksjonsfri reise. Helt siden planene ble lansert, har det ambisiøse prosjektet skapt både begeistring og rabalder. Blant annet ble det samlet inn 1.000 underskrifter mot badelandet fordi mange mente prislappen var for høy. Men da saken var oppe i kommunestyret i 2009, ble det likevel flertall for anlegget.

– Det virker som om stemningen har snudd nå. I løpet av de første to-tre dagene hadde vi i underkant av 900 personer inne i bassengene. Jeg er sikker på at vi skal klare målet vårt med rundt 40.000 besøkende i året, sier daglig leder Nina Gudevang i Lustrabadet.

De første tilbakemeldingene tyder på at folk er både overrasket og imponert hva som finnes av tilbud i det lille, men innholdsrike badeanlegget.

Innholdsrikt
Inne i bygget finner du et 25 meters idrettsbasseng med seks baner og et stupetårn med 1 meter og 3 meter sviktbrett, samt 3 meter og 5 meter fast plattform.

På den ene langsiden er det satt opp en klatrevegg i glass. Barn og voksne kan konkurrere i en 65 meter lang sklie med tidtakingssystem, og de kan få en noe mer intens tur ut i vannet i den korte og bratte sklia som er satt opp ved siden av stupetårnet. For de aller minste barna, er det trolig mer fristende å leke i barnebassenget og plaskebassenget.

Folkebadet i Luster har også en egen velværeavdeling. I Grotta, der vanntemperaturen ligger på 39 grader fast, får badende god skjerming av de rundt åtte meter høye veggene. Velværeavdelingen har dessuten helsebasseng, dampbadstue, badstue, hvilebenk og dusj. Fra badstueavdelingen kan du gå rett ut i uteatriumet der du har både kaldtvannskulp og varmtvannskulp.

– Utendørs har vi også en egen sone der gjestene kan rulle seg i snøen om vinteren, forklarer Nina Gudevang.

Alt sammen er delikat pakket i en blanding av betong, tre og fliser.

– Betong og tre som hovedmaterialer gir robust og «norsk» inntrykk. Her er det ikke plass til plastpalmer og paraplydrinker. Vi misliker membraner og legger heller større ressurser i vanntett betong hvor gulvene gis fall i konstruksjonsstøpen. Dette gir både billigere og mer varig bygg. Betongveggene er også dampsperren i veggene av robusthetshensyn, forklarer Eyvind Øglænd Marcussen.

– Bygget er hevet noe over Gaupnes flate sentrum for å unngå grunnvannsproblemer, samtidig som vi hever oss over bygningsmassen rundt og oppnår naturkontakt fra vannflatene, legger han til.

Bygget letter taket i begge ender mot Jostedalens fjellsider.

– Tanken har hele tiden vært kommunikasjon med omgivelsene, og gjestene ser stupetårnet gjennom vinduene når de nærmer seg gjennom parken, forklarer Øglænd Marcussen.

Badelandsdebut
Ett av firmaene som har vært sentrale i badelandssuksessen i Luster, er det lokale firmaet Sogn Entreprenør. Selskapet har hatt hovedentreprisen på 50 millioner kroner inkl. moms.

– Det er en betydelig kontrakt for oss, og selv om vi ikke har hatt like god margin som vi burde hatt i et prosjekt av denne størrelsen, så tjener vi penger. Alt i alt er vi fornøyde, sier daglig leder Sigmund Seilen. Det er første gang Sogn Entreprenør har bygd et svømmeanlegg. Et bygg der alt utenom taket består av plasstøpte oppføringer i betong, har satt entreprenøren på prøver underveis.

– I tillegg til at vi skulle forskale og plasstøpe alle konstruksjonene, så skulle alt av ventilasjon, vann, avløp, elektrisk anlegg, lamper og lys støpes inn i vegger og dekker. Når mange faggrupper skal inn og jobbe på områder som tidligere var forbeholdt betongfolk og betongkonsulenter, blir det en tidkrevende prosess, sier Seilen.

Med mye synlig betong i badeanlegget, samt vegger og dekker som det skulle flises direkte på, satte det høye krav til presisjon.

– Vi har slipt en del i etterkant, men hadde ikke mulighet til å drive opprettingsarbeid med sparkel, så det har krevd stor nøyaktighet fra vår side, sier Seilen.

Vinterutfordringer
En uvanlig kald vinter målt etter sognestandard, bidro også til å gjøre livet surt for bygningsarbeiderne. Spesielt i 2010 var værforholdene røffere enn det entreprenøren hadde ønsket seg. En vinter som kom tidlig og dro seint, bidro ikke til å skape ideelle forhold for badelandsbygging.

– Det førte til at vi fikk en del ekstrakostnader i form av ekstra dekking og fyring. Det bremset oss også ned noe tidsmessig, men ikke verre enn at det var til å leve med, sier Seilen.

Men til tross for utfordringer, så er entreprenøren trygg på at de har overlevert et solid bygg.

– Bassengene er gjennomtestet for sprekkdannelser, og vi har injisert betong der det har vært behov. Vi føler oss trygge på at alt er tett og at bygget fungerer som det skal, sier Seilen. Det er også byggherren.

– Som ingeniør har det aller viktigste vært å bygge et så godt bygg som mulig. Vi har hele veien hatt som mål at vi skal realisere dette anlegget uten noen større tekniske problemstillinger. Alle svarene får vi nok ikke på noen år ennå, men slik det ser ut i dag så ser det svært lovende ut, sier Harald Fimreite.

Tekst og foto: Frode Aga