Lokale brubyggere

Mange av landets brukonstruksjoner er mer som kunstverk å regne og er en berikelse for landets infrastruktursystem. De binder vårt land bestående av mange fjorder, innsjøer og elver sammen, og er et helt avgjørende element for at vi skal ha et oppegående vei- og banesystem. De er også med på å gjøre mange av landets øyer landfaste, og kan i seg selv være med å bygge opp nye regioner og distrikter.

Opp gjennom årene er det åpnet en rekke spenstige bruer, og disse har vært med på å bygge opp viktig kompetanse og know-how rundt hvordan disse tidvis meget krevende installasjoner skal konstrueres og bygges. Det finnes mange eksempler på hvor bra dette kan gjøres, og dermed bidra til å øke kunnskapen til de som har gjort jobben. Tidligere ble dette som oftes gjennomført av lokale firmaer. Dessverre finnes det også en rekke eksempler på hvor man har bygget gode prosjekter, men hvor disse også kan ha vært økonomiske katastrofer for entreprenørene som har utført oppgaven. Dette kan være meget krevende konstruksjoner og der grunnforhold kan være vanskelig å avklare godt nok på forhånd. Vær og vind kan også påvirke fremdriften, og resultatet har da ofte utviklet seg til å bli kostbart for entreprenørene. Fasiten har vi sett den senere tiden; det er meget få av de større bruene som blir bygd av lokale selskaper. Utenlandske foretak har dominert de senere prosjektene vi har sett ute i markedet, og lite tyder på at dette vil endre seg med det aller første.

Mange av de utenlandske gigantene har mye erfaring fra internasjonale bruoppgaver som de tar med seg hit. Det er ikke alltid lett å se hvor godt disse har kommet i mål økonomisk, men vi ser at mange av selskapene i hvert fall prøver seg igjen på flere bruoppgaver, og mange ser norske bruprosjekter som et attraktivt marked.

I årene fremover skal en er rekke gigantprosjekter realiseres. Selv om et ferjefritt E39 skulle bli kraftig nedskalert, er det fortsatt nok av bruoppgaver å ta av. Men det er likevel tvilsomt om de norske aktørene vil dominere i disse konkurransene. Dette går både på kontraktenes størrelse i seg selv, men veldig mange vil nok også vurdere risikobildet til å være altfor høyt til å kunne kaste seg inn i konkurransen. Når man har brent seg noen ganger tidligere blir terskelen for høy, i hvert fall på de største jobbene. I noen mindre prosjekter kan vi nok se et litt annet bilde. Det vi derimot kan se er at lokale firmaer går i kompaniskap med utenlandske giganter for å ta deler av jobbene rundt selve brukonstruksjonene. Også dette kan i seg selv være store jobber når det kommer til mange av gigantprosjektene som skal realiseres.

Selv om det kan se noe mørkt ut med tanke på norsk entreprenørdominans i disse store bruprosjektene nå, er det å håpe at flere velger å kaste seg inn i kampen. Det finnes brukompetanse i Norge, og om man satser riktig burde det være mulig å kunne delta og samtidig tjene penger. Det handler rett og slett om å ta risiko, men da risiko som er beregnet og kalkulert.

Det skal byges bruer i Norge i mange tiår fremover, og dette er en bransje og et arbeid vi selv også burde være med å definere samt å bygge videre opp og frem. Se bare på rådgiverkometansen som finnes innen denne sektoren. En rekke personer og fagmiljøer blant landets rådgivere er faktisk helt fremme i verdenseliten i brumiljøet. Dette er noe andre deler av verdikjeden også burde bygge videre på og utnytte enda mer enn i dag.

Forhåpentligvis vil vi se en endring i dette bildet fremover, slik at vi kommer tilbake til tidligere tider, der også lokale selskaper var med å dominere den store brubyggingen av landet – konstruksjonene som binder landet sammen.