Lager 12 - Nor Lines

Pål

Med et areal på 10.800 kvadratmeter har plankebyen Fredrikstad fått Norges hittil største bygg i massivtre.

Fakta

Sted: Lager 12 - Nor Lines Fredrikstad
Prosjekttype: Lager- og logistikkhall
Bruttoareal: 10.800 kvadratmeter
Byggherre: Borg Havn IKS
Hovedentreprenør: Ove Skår
Kontraktsum eks. mva.: 75 millioner kroner
Arkitekt: BAS Arkitekter AS
LARK: Landskapsarkitektene Berg & Dyring
Byggherrerepresentant: Julsen & Poppe
Rådgivere: Byggekonsept tidligfase og prosjekteringsledelse: iTre | RIBR: Roar Jørgensen | RIG: Pöyry Norway | RIV: Plan­teknikk | RI Konstruksjonsteknikk: Multiconsult | RIB massivtre: B-KS | RIE: Rådgiverhuset
Underentreprenører og leverandører: Grunn- og utomhusarbeider: Reidar Skogen | Massivtre: Binderholz | Byggevarer: ­XL-Bygg Knatterudfjellet Trelast | Glassfasader: EMA Glass | Porter og lastehus: Assa Abloy | Dører: Maxbo Knapstad | Beslag til håndløper: Beslagexperten | Ståltrapper: Øraveien Mekaniske Verksted | Ventilasjon: Bryn Byggklima | Lås og beslag, elektro, brannalarm, adgangskontroll, innbruddsalarm: Bravida Norge | Vinduer: Lian trevarefabrikk | Solavskjerming: Kvint Blendex | Foldevegger og himlinger: Modulvegger Sørlie | Betongleverandør: Unicon | A-plan i annen etasje: Aker Bygg­teknikk | Maler- og flisarbeid: Svein Strand | TP-plater: Borg Bygg | Tak og vinduer: Torbjørn Lemtun | Rastere og himlings­plater: Modulvegger Sørlie | Rør og sprinklerarbeid: Assemblin | Tekking: Fagprosjekt: | Betonggulv: Fron Betong

Bygget langs kaikanten har et fotavtrykk på 120 ganger 87,5

meter. De cirka 20 ansatte i Nor Lines AS samlokaliseres nå fra hele åtte (!) andre steder i Fredrikstad. De får også et kontorareal i to etasjer på 800 kvadratmeter i det nordøstre hjørnet. Hallen er et lager- og terminalbygg tilpasset havnedrift. Den har totalt 23 porter og ramper, både fra øst og fra sjøsiden i vest. Et viktig konsept for Nor Lines var å gjøre deler av gulvet i lageret også om til en stor rampe. Det er fall på 1,2 meter fra øst til vest, som er vesentlig for logistikken i hallen.

Byggherre er det interkommunale selskapet Borg Havn IKS, som har investert betydelig på Øra de siste årene.

– Det er viktig for oss å være med i innovasjonsarbeidet, og samtidig ha en miljøprofilering. Der ligger vi godt an på andre områder, men dette er det første når det gjelder bygningsteknisk miljøprofilering. Vi skal oppføre flere bygg, og kommer ikke til å bremse nå, forsikrer teknisk sjef Pål Erling Johnsen i Borg Havn IKS.

At Borg havn ble valgt ut som det første til å bygge et lagerbygg i tre, skyldes et trebasert Innovasjonsprogram hos Innovasjon Norge, der Tre og samferdsel var et eget prosjekt. Det bragte Trebruk AS inn, som har som målsetting å arbeide for økt bruk av tre.

Bidra med kompetanse

– Vi er en del av det nettverket som Innovasjon Norge har etablert for å få i gang prosjektene, og for å bidra i verdikjeden på de områdene der det mangler kompetanse på tre. Innovasjon Norge kan bidra med inntil 50 prosent i prosjektene, forteller daglig leder i Trebruk AS, Bjørn Lier.

En konferanse for potensielle leverandører av limtre, massivtre og sammensatte takstoler ble avholdt i forkant.

– Der fikk vi mange positive innspill, selv om de var konkurrenter. Tenker vi tradisjonelt kunne det vært en massivtre- og limtrekonstruksjon som kunne isoleres og kles. Men vi måtte tenke økonomi, og trengte en enklere konstruksjon. Med energiberegninger og hjelp fra Treteknisk for å vurdere holdbarhet, endte vi opp med en forenklet og mer økonomisk modell med massivtre i ytterveggene, sier Bjørn Nordermoen i iTre AS. Han har hatt prosjekt- og prosjekteringsledelse i tidligfasen av prosjektet.

Ytterveggene i kontorarealene er 25 centimeter tykke. I forhold til bæreevne er det unødvendig mye, men tykkelsen skal også håndtere isolering. Ytterveggene i den halvakklimatiserte lagerhallen er 10 centimeter

Massivtreet som er brukt på Øra, kommer paradoksalt nok fra Østerrike på lastebiler. Men Lier er overbevist om at det er et tidsspørsmål før det kan brukes norsk kortreist tømmer. Det vil bidra til verdiskapning med norske arbeidsplasser.

– Den type produksjon med norsk tømmer vil bli etablert her i landet. Å bygge i tre har et viktig miljøaspekt. Det binder karbon når det vokser, det bygges inn i bygget, samtidig som vi kan plante ny skog. Med det øker vi det totale karbonlageret. Men det viktigste er substitusjonseffekten. Vi slipper å bruke stål og betong som er det tradisjonelle materialet, sier Lier.

Massivtre er treplanker som ved hjelp av skruer, dybler eller lim forbindes til hverandre i flere lag. På Øra er hele bygget, unntatt tak og betonggulv i lageret, i massivtre.

– At det kan prosjekteres tidlig i en trekonstruksjon har vi igjen for i gjennomføringen. Da er alt det tekniske klargjort. Alle gjennomføringer og utsparinger er utført i elementet i Østerrike før det ankommer byggeplassen. Det er en effektiviseringsgevinst som muligens ikke har kommet klart frem ennå, understreker Lier.

Hovedentreprenør er Ove Skår AS, der prosjektleder Lars Otto Eliassen kan fortelle at de første søylene ble reist i begynnelsen av september i fjor, utelukkende med egne fagarbeidere.

– Cirka 90 prosent av produksjonen skjedde fra 1. september. Vi har bygget mye i massivtre, og har montert alt selv. Det er viktig for oss å eie den prosessen. Alt vi mottar er matematisk korrekt i henhold til de tegningene som ble sendt til fabrikken. Det er gjerne noen titusen innfestinger i et bygg av denne størrelsen. Bygg i massivtre har spikerslag overalt, man behøver ikke slagboremaskiner som går konstant. Det gir en gevinst i timeverk i forhold til å kunne skru rett inn. Arbeidsmiljøet blir vesentlig bedre, støvet og støyen er kraftig redusert. At bygget kan lukkes raskere uten behov for provisoriske åpninger, gjør det enklere å holde det tørt og temperert, understreker Eliassen.

– Det er gjort beregninger som viser at uttørking- og oppvarmingskostnadene i byggeperioden for bygg i massivtre er kun 25 til 30 prosent i forhold til energibruken i tradisjonelle bygg, påpeker Nordermoen.

Rask byggetid

De lengste elementene er 11 meter lange og har en bredde på 1,25 meter. Søylene kan være opptil 500 ganger 300 millimeter, mens takstolene veier tre og et halvt tonn. Monteringen går svært raskt. Tiden det tok fra innheisingen fra lastebil til én takstol var ferdig innfestet, var kun 30 minutter. Selve byggetiden var i underkant av fire måneder, som gjorde at Ove Skår kunne overlevere 30 dager før kontraktfestet dato.

BAS Arkitekter har vært med på bygging av massivtrekonstruksjoner i flere år, men har for første gang prosjektert et bygg der det ikke er bruk av ytterhud på fasaden. Det er også minimal bruk av gips / plater på innvendige vegger.

– Ved å bruke treverket som det er, blir for eksempel påforing med gips borte. Da må vi tenke nytt i forhold til overganger og øvrig detaljering slik at man får en god estetisk utforming, sier Arne Bergdal i BAS Arkitekter.

– Vi delte opp bygget ved å endre takformen og høydene i fasaden. Når det gjelder overflatene, er det nå et rent trebygg uten noe overflatebehandling. Det er i hovedsak synlig trevegger og bærekonstruksjoner som gir et robust og rustikk utseende. I kontordelen er det variasjoner med beis eller børstede overflater, forteller Bergdal.

Fremdeles noe å hente

Nordermoen har gjort seg noen tanker om utviklingen av fremtidens trebyggeri i Norge.

– Trebygg er ofte blitt løftet frem av arkitektsiden i byggenæringen, men også av byggherrer fordi eiere og leietakere ønsker å profilere seg i et miljøperspektiv. Vi ser at byggekostnaden ikke øker selv om vi bygger mer miljøvennlig. Bremsen nå er ofte hvordan ting skal gjøres, eller muligheter for å gjøre prosesser annerledes. I dette prosjektet har byggherren Borg havn IKS vært målbevisste og tålmodige i forhold til det å planlegge et utradisjonelt bygg, understreker Nordermoen.

– Vår erfaring er at entreprenører er blitt flinkere til å vurdere byggemetoder og risiko. Leverandører av massivtre leverer ikke et element, men en løsning på bæresystemet. Generelt er mange på rådgiversiden veldig gode, men her er det fremdeles noe å hente. Dette gjelder ikke minst på kalkulasjon i prosjektenes tidligfase, sier Bjørn Nordermoen.

– Før man får i gang en ordentlig produksjon av elementer i massivtre her i landet, så må markedet løftes opp. Det nytter ikke bare å fremheve miljøaspektene. Derfor er det viktig at man får i gang prosjekter som er lønnsomme, som dette, konkluderer Per Arild Aasheim i Trebruk.