Les Byggeindustrien digitalt
– Det vil være en gedigen provokasjon fra Norges Bank hvis de skulle sette opp renta for at de rike skal sitte igjen med en større del av overskuddet i bedriftene, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.
Flere økonomer har argumentert for at enigheten i frontfaget vil kunne bidra til å tvinge fram nye renteøkninger.
Etter en kortvarig streik ble LO, YS og NHO enige om et oppgjør som skal sikre en gjennomsnittlig lønnsøkning på 5,2 prosent og antakelig økt kjøpekraft til alle som er omfattet.
Lønnsvekst=prisvekst
– Dette lønnsoppgjøret dreier seg om fordeling av verdiene, ikke størrelsen. Fordelingen skal ikke Norges Bank bry seg med, sier Bjørnstad.
Sentralbanken økte sitt anslag for prisveksten i 2003 til 5,1 prosent i siste Pengepolitisk rapport og understreket samtidig med at « … høyere lønnsvekst vil bidra til at den underliggende prisveksten holder seg oppe lenger».
Norges Bank baserer pengepolitikken på inflasjonsmålet – renta settes slik at den bidrar til en årlig prisvekst på 2 prosent. Når inflasjonen ligger høyt over tid, er det derfor naturlig å vente seg at også renta vil følge etter.
Bjørnstad: Ingen spiral
– Jo høyere lønnsvekst, desto høyere rente, poengterte sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til NTB i forkant før meklingen startet.
Bjørnstad er enig i at romslige lønnsoppgjør kan føre til ytterligere press på styringsrenta og dermed den renta bankene setter på lån ut til publikum.
– Jo, men siden frontfagsmodellen tar utgangspunktet i fordeling av overskuddet og ikke prisveksten, settes det en stopper for at lønns- og prisspiralen fortsetter oppover, framholder han.