KS advarer mot nye EU-krav – kan gi kostnadssmell i norske kommuner

Både KS og Norsk Vann er sterkt bekymret for EU-kommisjonens forslag til revidert avløpsdirektiv , som trolig blir vedtatt neste år.

Direktivet stiller strengere krav til rensing av såkalt avløpsvann, også kjent som kloakk. Hvis det blir vedtatt, vil norske kommuner måtte investere store summer i nye og mer avanserte renseanlegg, advarer de to interesseorganisasjonene.

Tviler på miljøgevinsten

Regningen er det norske skattebetalere som må ta, mener de.

– Det kan potensielt komme krav om enorme investeringer i vann og avløp som ikke har en klar miljøgevinst, sier områdedirektør Helge Eide i kommunenes interesseorganisasjon, KS.

Målet med de nye EU-kravene er å redusere miljøkonsekvensene ved utslipp av kommunalt avløpsvann. Men miljøgevinsten er høyst usikker, mener Eide.

– Vi er for at det gjøres investeringer i vann og avløp som øker miljøkvaliteten. Men vi er mot investeringer som først og fremst gir innbyggerne et vesentlig høyere vann- og avløpsgebyr, sier han.

Minst dobbelt så dyrt

Mange kommuner har alt økt gebyrene for vann og avløp kraftig i år skriver NRK , som først omtalte det nye direktivet.

Direktør Thomas Breen i Norsk Vann anslår at EU-kravene vil kunne øke dagens VA-gebyrer (vann- og avløpsgebyrer) fra i snitt 10.500 kroner til mellom 20.000 og 40.000 kroner per innbygger per år.

Kystkommunen Narvik vil måtte investere 350 millioner kroner i nye renseanlegg, i tillegg til at driftskostnadene vil øke betydelig, forteller daglig leder Trude Bertnes i Narvik Vann. Kommunens investeringsbudsjett ligger i dag på 40–50 millioner per år.

– Miljøavtrykket med å skulle etablere nye renseanlegg, kontra utslippene fra dagens renseløsning, vil aldri kunne gå i pluss, sier Bertnes.

Lokalpolitikere reagerer

Enkelt forklart innebærer det nye EU-direktivet at mengden utslipp som skal til for å utløse strengere rensekrav, går kraftig ned. I tillegg utvides kravene til å gjelde mindre tettsteder med 1.000 innbyggere.

Det har fått norske lokalpolitikere til å reagere. I en felles uttalelse skriver en gruppe folkevalgte fra Norge og Island at EU-direktivet legger en stor økonomisk byrde på små samfunn.

Helge Eide i KS mener direktivet ikke er tilpasset forholdene i Norge, som med sine dype fjorder og åpne hav har stor grad av vannutskiftning.

Ber regjeringen ta grep

Eide er ikke i tvil om at direktivet er EØS-relevant, altså at det også gjelder Norge. Han oppfordrer regjeringen til å legge press på Brussel for å få endret teksten. Høringsfristen går ut tirsdag.

– Vi håper regjeringen bruker sine kanaler, kanskje i samarbeid med land som er i samme situasjon som oss, til å påvirke direktivteksten slik at den endelige utformingen er tilpasset nord-skandinaviske forhold, sier han.

Miljødirektoratet mener på sin side at de nye EU-kravene vil føre til en betydelig reduksjon i utslippene av organisk materiale, nitrogen, fosfor og mikroforurensning til både ferskvann og kystområder.

– Samtidig vil det kreve betydelige investeringer i ny infrastruktur for avløpssektoren å etterkomme både disse og eksisterende krav, skriver seksjonsleder Cecilie Kristiansen i en epost.