Kommunene loves millionhjelp til bygg og utstyr i skolene

Regjeringen legger opp til en låneramme på 1 milliard kroner i året over åtte år. Ordningen betyr at kommunene får dekket rentene når de tar opp lån for å bygge skolekjøkken, sløydsaler, verksteder og skolehager eller kjøpe utstyr.

Kunnskapsdepartementet anslår at de vil bruke 30 millioner kroner på ordningen på neste års budsjett. Forslaget skal sendes på høring, og det er ikke ventet at ordningen kommer i drift før i andre halvår, får NTB opplyst. Hvor mye staten skal bidra med, kommer an på hvor mye kommunene investerer og hvor høy renta er.

– Bra for gutta

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) kalte ordningen historisk da hun la den fram sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i sløydsalen på Allergot ungdomsskole på Jessheim fredag.

– Det har blitt snakket mye om praktisk skole de siste årene, men det har ikke blitt fulgt opp med handling. Nå tar vi grep som gir kommunene verktøyene til å dra fokus bort fra stadig mer akademisering til en mer praktisk og variert skole, sier Brenna.

Hun mener ordningen vil være spesielt viktig for gutta og viser til at det er flere indikatorer på at guttene kommer tapende ut i skolen.

– Vi har hatt en dreining i norsk skole de siste årene som egentlig har gjort den litt smalere. Det handler om noen veldig få ferdigheter i noen veldig få fag som vi tester og måler veldig mye. Men egentlig er det å gå på skole veldig mye mer. Å bruke hendene og kroppen i både læring og oppgaveløsing tror vi vil gjøre at flere elever lærer, sier hun.

Hun mener ordningen over tid vil bidra til å øke sysselsettingen ved at flere unge kommer seg gjennom skolen og tar et fagbrev.

Lære språk på natursti

Kunnskapsministeren avviser at en mer praktisk skole vil stå i veien for at elevene lærer grunnleggende ferdigheter, som de borgerlige var opptatt av da de styrte skolepolitikken.

– Du kan lære utrolig mye språk ved å gå natursti, og du kan lære matematikk i sløydsalen. Så jeg mener at vi styrker elevenes mulighet til å lære seg helt grunnleggende ferdigheter ved å legge opp til mer praktiske hverdager, sier Brenna.

Brenna understreker at kommunene fortsatt har ansvar for skolebyggene rundt om i landet.

– Men det vi gjør, er å dytte det i en retning av at man også bør tenke praktisk opplæring og undervisning når man bestemmer seg for å investere, sier kunnskapsministeren.

Føring for kommunene

Vedum kaller rentekompensasjonsordningen de vil innføre, for statens «ekstrabidrag». Hensikten er å gi en føring til kommunene om å prioritere det praktiske når de bygger eller utvider skoler.

– Med ordningen viser vi vei, det blir mer lønnsomt når kommunene skal investere og bruke mer penger på sløydsaler, skolehager, skolekjøkken, andre praktiske ting. Da letter vi kostnaden, sier han.

Han har tro på at kommunene vil slå til på tilbudet, selv om det er de som må ta det aller meste av regningen.

– Det er veldig mange lokale Sp-politikere som brenner for en mer praktisk og virkelighetsnær skole. Jeg tror det kan bli vesentlig mer enn den milliarden, sier han.

Finansministeren mener en mer praktisk skole vil gjøre at flere opplever mestring.

– Det er mer og mer fokus på hvor fort leser og regner du. Da er det mange som føler hverdagen på skolen tøffere og tøffere. Da skaper du ikke vinnere, mener han.