Kommer konkursraset?

I løpet av de første elleve ukene i 2020, frem til og med 12. mars, da nedstengningen av Norge virkelig fikk effekt, gikk i snitt 35,18 virksomheter med tilknytning til byggenæringen konkurs i uken. I tiden etter at koronakrisen ble et faktum, frem til og med forrige uke, ligger tilsvarende tall på 15 konkurser. Tar vi bort påskeuken, som alltid har veldig få konkurser, blir konkurssnittet på 16,4 for disse koronaukene.

Nedgangen fra før til etter koronakrisen slo inn er dermed meget stor. I den spesielle situasjonen som oppsto rundt nedstengningen i dagene i midten av mars var det mange funksjoner som stoppet helt eller delvis opp rundt om i Norge, også innen det offentlige. Dermed var det ikke overraskende at konkursbegjæringene ble liggende på vent og at det var en del forsinkelser i systemet. Man skulle dermed kanskje forventet at økningen i antall konkurser skulle tilta etter hvert som rutinene falt på plass med nye måter å jobbe på, og ikke minst ettersom effektene av krisen virkelig tok tak – men det ser altså ikke ut til å ha fått full effekt ennå.

Det kan nok være flere årsaker til dette. Det er nok fortsatt slik at det er for lite kapasitet hos enkelte offentlige instanser, og det kan være at enkelte skatte- og avgiftskrav kan få lengre betalingstid. Det er selvsagt også slik at det er innført en rekke ulike støtteordninger som bedriftene kan lene seg på. Det er mulig å søke økonomisk bistand for virksomheter som har hatt ned nedgang i inntektene, det er gjort justeringer av innbetaling av moms og så videre. Det er også utvidet mulighet til å gjennomføre permitteringer, med mindre utgifter for selskapene selv. Disse, samt flere andre tiltak, gjør det mulig å kunne holde driften flytende for mange – også for en del virksomheter som i en normalsituasjon kanskje ikke hadde overlevd, eller som ikke burde ha overlevd. Det er faktisk slik at en god del virksomheter nå har mulighet til å holde det flytende gjennom disse ordningene, mens man ellers måtte gått veien til skifteretten.

Det er også slik at effekten av koronakrisen ikke har slått ut med full effekt hos aktørene i næringen ennå. De aller fleste prosjekter pågår for fullt slik at leveransene skjer, tjenester blir levert og utbetalinger blir gjennomført. Men hvordan dette blir i ukene som kommer er selvsagt mer usikkert.

Spørsmålet er da hva som skjer fremover. Det er selvsagt en stor mulighet for at konkursnedgangen nå er midlertidig, og at det bare bygger seg opp en stor flom av konkurser som vil komme. Det er en god del virksomheter som ikke ville overlevd ved en normalsituasjon, men som gjennom de ulike tiltakene nå blir holdt kunstig i live, og da vil disse konkursene komme uansett – det er uunngåelig.

Så har vi selvsagt effekten av koronakrisen som vil komme til å skade mange virksomheter i byggenæringen som ellers ville holdt en god normal drift. Effekten for disse ligger nok litt lenger frem i tid. Veldig mange vil klare å holde det flytende en periode ettersom det er god fart i store deler av byggenæringen. For byggenæringens virksomheter vil den store krisen kunne komme lenger frem i tid, til høsten og til neste år – når oppdragene som nå skulle blitt inngått risikerer å utebli. Det som kan redde situasjonen er en offensiv offentlig sektor som nå ser både ansvaret og mulighetene som ligger i en byggenæring med kapasitet utover høsten – en mulighet som det private næringslivet selvsagt også vil kunne ta tak i.

Uansett utvikling er det nok slik at konkursnedgangen vi har sett de senere ukene kun er midlertidig. Det vil komme en konkursoppgang, det spørs bare hvor kraftig og når det skjer.