Johan Bojer vgs

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

For fem år siden slo kommunene Leksvik og Rissa seg sammen og dannet Indre Fosen. De videregående skolene ble også slått sammen, men forble lokalisert hver for seg. Nå legges de gamle skolene ned og all virksomhet samles i nybygget i Vanvikan.

Skolen er oppkalt etter Rissas store forfatter. At skolen nærmest ligger ut i sjøen passer godt, Johan Bojers kjente roman «Den siste viking» handlet om folket i Rissa som hver vinter dro på Lofotfiske. Fiske er ikke lenger noen viktig næring i kommunen. Leksvik har lenge markert seg som et sterkt industristed og Rissas største private arbeidsplass er Fosen Yards.

Størstedelen av elevene på Johan Bojer vgs går på yrkesfaglige utdanninger, og skolen legger vekt på et tett samarbeid med det lokale teknologimiljøet og næringslivet.

– Alle brukergrupper har bidratt og samarbeidet med lokalmiljøet har vært veldig bra, sier Lisbeth Nygård, som har vært prosjektleder for byggherren, Trøndelag fylkeskommune.

– For oss har det har vært et lærerikt prosjekt med en god samspillsprosess. Fylkeskommunen er meget fornøyd med engasjementet fra rådgivere, arkitekt, entreprenører og underentreprenører. Samarbeidet med lokalmiljøet har også vært meget godt.

Nygård understreker at fylkeskommunen har spesielt strenge krav til ansvarlig bygging.

– Skatteetaten har vært her på uanmeldt besøk, uten å finne noe å sette fingeren på. Vi er enda strengere og forlanger ikke bare dokumentasjon, men foretar seriøsitetskontroller, både av underentreprenører og deres underentreprenører, sier hun.

Tilfredshet

Dag Erik Vårum er prosjektleder for Ruta Entreprenør som har totalentreprisen for bygget. Også han er fornøyd.

– Vi kom inn helt i starten. Det er nokså uvanlig, og har vært en stor fordel. Ruta mener det har vært en veldig bra og konfliktfri prosess. Noe av grunnen til det er den grundige samspillsfasen.

Entreprenøren har likevel hatt sine utfordringer underveis.

– Koronaen slo til tidlig i samspillfasen, og vi hadde et høyt sykefravær høsten 2022 og vinteren 2023. Forsinkelser i leveranser har vi naturligvis også hatt, men vi var såpass tidlig ute med bestillinger at vi klarte å holde tidsplanen som sa at skolen skal være klar til semesterstart i høst, forteller Vårum.

I kontrakten hadde partene blitt enige om en pris som skulle reguleres etter konsumprisindeksen til SSB.

Prosessen

Før fyllingen kunne etableres, måtte to fraflyttede bygg rives. Fyllingen ble lagt på fjell, og steinen kommer fra et lokalt brudd. Riving og tomtearbeider var egne entrepriser.

Ruta Entreprenør fikk totalentreprisen for resten av prosjektet. Samspillsfase 1 gikk fra desember 2019 til juni 2021, og fase 2 fra juli 2021 til juni 2023. Byggestart var i november 2021, og overleveringen skjedde i juni i år. Utomhus overlevering kommer i september.

Mye lys

Skolebygningen er rektangulært og har tre etasjer, uten kjeller. Bæresystemet er primært i massivtre, men med betong i delen der verkstedene ligger. Bygget har store vindusflater både på yttervegger og innvendig. To atrier slipper inn lys midt i bygget, et atrium går helt fra første etasje til taket i tredje, det andre fra andre etasje. Fylkeskommunen legger vekt på at nye skoler skal være lyse og åpne.

Fasaden er kledd med brent treverk og cemberitplater. Innvendig kledning er ultraboard og en utstrakt bruk av spiler, både i tak og vegger.Det er lagt stor vekt på akustiske tiltak, blant annet med treullplater.

De store fellesrommene i bygget er kantinen, biblioteket, auditoriet, aktivitetsrom, makerspace, arbeidsplasser for elever i andre etasje og flere elevsoner i tredje etasje. Totalarealet er på 7.250 kvadratmeter og skolen er beregnet for 300 elever.

Torg i øst

Utenfor hovedinngangen er det under etablering et steinlagt torg med grønne lunger og beplantning tilpasset nærheten til sjøen. I motsatt ende av bygget er det laget et utendørs amfi som vender mot fjorden. En offentlig tursti passerer gjennom skoleområdet på fjordsiden. Ytterst på steinfyllingen er det anlagt en skjermende voll mot sjøen som også skal takle fremtidig havnivåstigning.

Varme fra sjøen

Skolen er klassifisert som et ZEB-O-bygg. Energien hentes fra en sjøvannskollektor til en varmepumpe og fra 1.500 kvadratmeter solceller på taket og fasaden. Det er vannbåren gulvvarme i hele bygget. Energiforbruket er beregnet til 30 kWh per kvadratmeter per år.

I byggefasen var det krav om å redusere klimagassutslippet med 40 prosent fra 2015-nivå. Dette ble forbedret til en reduksjon på 47 prosent. Byggeplassen har vært fossilfri, der maskinene har gått på biodiesel, noen på strøm. Betongen er lavkarbonbetong klasse A.

Et rom er satt av for å forberede installasjon av batterier som skal lagre energi fra solcelleanlegget.

Åpent og velkomment

Eirik Kristensen, sivilarkitekt MNAL i HUS arkitekter, er glad for at de ble koblet inn helt i starten, mye tidligere enn normalt.

– Et overordnet mål har vært å få skolen til å smelte sammen med nærmiljøet. Reguleringsplanen bestemte at det skulle ligge et torg foran skolen, tilgjengelig for alle. Vi har prøvd å få torget til å fortsette innover i skolen. Bygget har store vindusflater som åpner mot omgivelsene. Åpenhet er et stikkord også innvendig, der alle utdanningsprogrammene synliggjøres, forklarer Kristensen.

Han har håndtert skoleprosjektet sammen med kollegene Monika Damås og Elisabeth Kahrs Kuhnle.

På fasaden valgte arkitektene ulike rødtoner på platene for å skape variasjon, mens trekledningen er mørk brun. De mørke fargene demper kontrasten mot de svarte solcellepanelene på yttervegg. Innvendig er det fargepalett av varme rød- og gultoner.

Bynært

Det skal ikke legges skjul på at lokaliseringen av skolen i Vanvikan har skapt debatt. Plasseringen betyr at avstanden til de to gamle kommunesentrene er temmelig lik, og faktisk er Trondheim like nært. Nærmeste nabo til skolen er nemlig hurtigbåtkaia, og 25 minutter om bord tar deg fra Vanvikan til trønderhovedstaden.