Ståle Rød. Foto: www.gudim.no

Ståle Rød. Foto: www.gudim.no

Innlegg: Uforutsigbarhetens pris

Det er bred enighet om klimamålsetningene i Norge. Noen få ganger har riktignok noen stilt spørsmål ved realismen ved 55 % reduksjon i klimagassutslippene innen 2030 eller den langsiktige målsetningen om å bli klimanøytrale. Hver gang har det store flertall på storting og i regjering sagt klart ifra at det vil være uansvarlig å redusere ambisjonsnivået.

Innlegg av:

Ståle Rød
Konserndirektør Skanska AB

Det haster med tiltak som bidrar til å få ned klimautslippene. Et viktig grep er å elektrifisere samfunnet og å skaffe mer fornybar energi. Men vindmøller og vannkraft tar tid å få på plass. Raskere er det å energieffektivisere. Vi må planlegge, bygge og drifte bygg og anlegg med lavere energibruk og lavest mulig klimagassutslipp. Uansett må vi investere store summer på vei fram til det klimanøytrale. Forutsigbart og langsiktig. Men bare hvis vi har råd til det, skal vi tro landets største offentlige byggherre Statsbygg. Pris er viktigst, er vel kort fortalt budskapet fra Statsbyggsjefen til bygg.no den 30. januar.

Da statsminister Støre talte til klimatoppmøtet i begynnelsen av november i fjor, kalte han klimatrusselen for eksistensiell. Det haster og vi måtte øke forpliktelsene våre, sa han. Jeg hørte ikke at han tilføyde «om vi har råd».

Det trengs forutsigbarhet og langsiktighet om vi skal omstille norsk økonomi og næringsliv til å bli klimanøytrale i 2045. I dag er klimapolitikken preget for mye av symbolsaker og uforutsigbarhet. De store aktørene i samfunnet må ta sitt ansvar og investere i kompetanse, mennesker og utstyr som bringer oss i riktig retning. Og vi må gjøre det sammen. I dag har mange bedrifter allerede gjort store steg og har store planer for ytterligere steg i klimavennlig retning. For Skanska sin del har vi allerede redusert våre globale utslipp med 55 %. Derfor skjerpet vi våre egne mål til 70 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. Samtidig har vi investert store beløp i kompetanseheving samt ny og moderne utstyrs og maskinpark som skal bidra til at vi kan gjennomføre prosjektene på en mer bærekraftig måte for våre kunder og samfunnet. Helt i tråd med tidligere politiske signaler.

Samspillet mellom byggherrer, rådgivere, entreprenører og verdikjeden for øvrig, må ha et klart mål og iverksette konkrete tiltak for å redusere utslipp. Særlig er det grunn til å forvente mer fra store offentlige byggherrer som blant annet Statsbygg. De har mulighet til å sette standarden. Til å drive utviklingen i riktig retning. Men nå blir det preget av rykk og napp, fordi vi «ikke har råd». Men har vi virkelig råd til å la være?

For det koster å investere i ny teknologi, nye maskiner og å heve kompetansen til ansatte. Og vi må gjøre det for å få ned klimautslippene. Gjennom innkjøpsmakten kan offentlige byggherrer drive utviklingen i riktig retning. Langsiktig og forutsigbart. Bare ta et eksempel; Bedrifter som utvikler nye maskiner, lar seg påvirke av etterspørsel og av signaler om hvilke nye miljøkrav som vil bli stilt inn i fremtiden. Nye utslippsfrie maskiner er naturlig dyre i starten. Men etter hvert som utbudet av nye maskiner øker, vil prisene naturlig falle. Skapes det usikkerhet derimot, vil transformasjonen ta mye lenger tid. Og det blir dyrere. Uforutsigbarhet har en pris ikke minst for miljøet og generasjonene som kommer etter oss..

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.