Innlegg: Total levetid på bygg har stor betydning for sirkulær økonomi og for måloppnåelse

En bygning er et sammensatt produkt som består av delprodukter, materialer og systemer – alle med ulik forventet levetid. For å være bærekraftig skal bygget fungere for sin virksomhet over tid, hvor det skal tas hensyn til klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

'Bakgrunn
Et bærekraftig bygg gir et positivt bidrag til et bedre samfunn, ref Stortingsmelding, Stm 28 (2011-2012) «Gode bygg for eit betre samfunn», men det forutsetter at god livsløps-planlegging legges til grunn.

Den tradisjonelle lineære fremstillingen av en bygnings livsløp viser normalt ikke fasenes forholdsmessige lengde rent tidsmessig. Samtidig indikerer en slik framstilling at bygget at bygget kun har ett livsløp, fra start til slutt. I FoU-prosjektet OSCAR – «Verdi for eier og brukere av bygg» i perioden 2014 -2018, ble den fremstillingen endret til en sirkel, se figur 1, som da symboliserer en runde av den totale levetiden for bygget.

Her ser en tydeligere at bruksfasen er den desidert lengste rent tidsmessig, samtidig som figuren viser at bygget kan gjennomgå en ny prosess for å få et nytt livsløp. Om bygget har «gener» for tilpasning for å tilfredsstille nye krav fra virksomheten i bygget, så starter altså en ny runde.

Dette betyr at den totale levetiden vil kunne bestå av en sum av «livssykluser», og da er det behov for å kunne se både livsløpskostnader (LCC) og klimagassutslipp (LCA) i et lengre perspektiv enn kun den første «livssyklusen», som ofte settes til 30-60 år.

Klimaavtalen Norge har undertegnet gir klare mål og forpliktelser. Nasjonale planer skal lages for hvordan, og hvor mye, klimautslipp skal kuttes med angivelse av mål. Dette målet skal fornyes hvert femte år, og da med økende ambisjonsnivå. De målene Norge har satt seg, og som skal reguleres hvert femte år, skal være oppfylt innen 2050. En sirkulær livsløpsplanlegging vil gi store bidrag til sirkulærøkonomien og klimamålene både ved design av nye bygg og for ombygginger av eksisterende.

Standardene LCC (NS 3454) og LCA (NS3720), og samspillet mellom dem
Ved bygging av nye bygg, ombygginger, vedlikehold og utskiftninger brukes økonomiske ressurser og det påløper utslipp av klimagasser over det totale livsløpet. I Norge har vi et rammeverk for analyser av disse forholdene gjennom to sentrale standarder: NS 3454 – Livssykluskostnader for byggverk, og NS 3720 – Metode for klimagassberegninger for bygninger. Begge de nevnte standarder har sin bakgrunn i å vise konsekvenser av investeringer i å bygge nye bygg eller ved ombygging:

· LCC (Life Cycle Cost) skal vise konsekvensene av investeringen i form av forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) over et gitt tidsrom

· LCA (Life Cycle Assessment) skal vise konsekvensene av klimagasser over et gitt tidsrom

På slutten av 1970-tallet ble temaet konsekvenser av en investering i bygg satt på dagsorden av SBED (nåværende Statsbygg), og RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening) grep utfordringen. Dette førte til en standard, NS 3454 «Årskostnader for bygninger» så dagens lys i 1988

Kravet var å se på FDV- kostnadene over en 60-års periode neddiskontert til nåverdi (beløp som kommer til utbetaling senere blir lavere i dagens verdi). På den måten kunne man sammenligne alternative løsninger, til tross for ulik total levetid av alternativene. Over tid har dette ført til en oppfatning av at norske bygg har en levetid på 60 år. Standarden ble i år 2013 utvidet til FDVU hvor U representerer Utvikling av bygget i form av ombygging som følge av nye krav fra virksomheten eller fra myndighetene. Samtidig ble tittelen på standarden endret til «Livssykluskostnader for byggverk».

Forskningsprosjektet JOMAR, “A Model for Accounting the Environmental Loads from Building Constructions” (A. Rønning et al, Stiftelsen Østfoldforskning, 2007), tok for seg CO2 gjennom hele livsløpet fra tidlig fase til riving. På dette tidspunkt var det mest diskusjon om CO2 frem til ferdig bygg. I 2018 kom NS 3720 «Metode for klimagassberegninger» basert på den europeiske standarden NS-EN 15978 «Bærekraftige byggverk – Vurderinger av bygningers miljøprestasjon – Beregningsmetode», men er begrenset til beregning av utslipp av klimagasser.

I NS 3720 settes analyseperioden til 60 år om ikke byggherren oppgir noe annet. Livsløpet er i standarden inndelt i moduler for beregningene:

· Gruppe A: A1 – A5: Fra uttak av råvarer til ferdig bygg

· Gruppe B: B1 – B8: Med gruppe for vedlikehold (B2), utskifting (B4), ombygging (B5)

· Gruppe C: C1 – C4: Fra riving til avhending (ordbruk under endring)

· Gruppe D: Konsekvenser ut over systemgrensen (material- og energigjenvinning)

I den sirkulære fremstillingen av en livssyklus i figur 1 har både vedlikehold, (B2) og (B3) og ombygging (B5) med sine klare aktiviteter / prosesser fått et CO2 symbol helt i tråd med NS 3720. Men så lenge man kun ser over 60 år så tas dette sjelden med i analysene. Ombyggingen gir mulighet for en ny livssyklus frem til neste behov for endring. På denne måten kan det totale livsløp (total levetid bli summen av mange livssykluser, se figur 2, men dessverre brukes denne posten sjeldent i praksis med mindre byggherre ber om dette.

Med krav om kun 60 års betraktningstid for total CO2 belastning vil det mangle en rekke forhold i en LCA analyse. Dersom ambisjonen for total levetid på et bygg settes, for eksempel til 200 år, vil beregningen gi en langt lavere CO2 belastning pr m2 og år for store deler av belastningene fra gruppa A. I en LCC-analyse ivaretas forskjellen mellom analyseperiode og forventet livsløp med økonomiske konsepter som «restverdi», men tilsvarende benyttes ikke i en LCA-analyse. Isteden «avskrives» CO2 belastningen over analyseperioden, noe som gir inntrykk av at påvirkningen er blitt til 0 etter 60 år, til tross for at det fortsatt eksisterer mengder med «iboende» CO2 i bygget. Denne iboende CO2 får dermed redusert betydning når man ser på muligheter i eksisterende bygg til et videre liv i forhold til avhending. Da risikerer man lettere begrunnelse for riving for å kunne bygge nytt (som medfølger betydelige mengder nye utslipp).

Både vedlikeholds- og ombyggingsarbeider utløser CO2, dvs lange vintervaller på vedlikehold og god tilpasningsdyktighet for endringer, bidrar til klimaregnskapet (LCA) og LCC på en meget positiv måte. Men det er et behov for samkjøring av standardene og prosessene, og ikke minst kompetanse, hvor disse analysene gjennomføres for å oppnå samstemmighet.

Sett i lys av klimaambisjonene så er det altså et mål i seg selv at bygg har en så lang levetid som mulig, men det kan være grunner til at man ser bygget i et kortere perspektiv for eksempel i 40 år. Uavhengig det totale levetidsperspektiv man legger til grunn så er det nye krav i TEK 17 § 9-5 til redegjøring av byggavfall og ombruk fra 1. juli 2023, og det er i tidligfasen (early design), dvs før produksjon av underlag for å bygge, samt å bygge, vi har størst mulighet til å etablere de gode gener for en lang total levetid.

Påvirkningen er størst i tidligfase
Muligheter for påvirkning er som nevnt størst i prosjektets tidligfase. Før løsninger diskuteres må prosjektets strategiske verdi klargjøres med byggherren da det er i denne fasen de gode gener skal etableres. Denne fasen er preget av høy integrasjon av arkitektur- og teknologi, og hvor brukerkrav skal være aktive innspill for å nå fastsatte mål. Kompetanse om livsløp, arbeidsplasskonsepter og riktige gjennomføringsprosesser og -ledelse er viktige elementer for et vellykket prosjekt, som også omfatter entreprenør- og livsløpskompetanse.

I tidligfase vil de valg som gjøres ha konsekvenser for fremtidig vedlikehold og utskiftinger av bygningsdeler og -systemer. For tak og fasader er lange intervaller mellom hver gang vedlikehold er nødvendig, og som derved gir lange intervaller for utskifting, viktig for å kunne minimalisere LCC kostnadene samt omfang av CO2 utslipp. For å oppnå dette, dvs en langsom nedbrytningskurve, så er det viktig at man kjenner klimapåkjenningene i det aktuelle området som grunnlag for valg av løsninger med motstandskraft. Denne består av tre forhold:

1. Materialtekniske egenskaper sett i forhold til påkjenninger

2. Detaljer gjennom prosjekteringen

3. Kvalitetssikring av utførelse på byggeplass

Om en av disse forholdene er dårlig så blir nedbrytningskurven bratt, og vedlikehold og intervall for utskifting må påregnes oftere. Dette gir unødvendig CO2 belastning og unødvendige bidrag til LCC-kostnadene. Valg av materialer i forhold til de ytre påkjenninger er viktig, men det er en kjensgjerning at vedlikeholdsbehov som regel oppstår i detaljene / overgangene mellom bygningsdeler og ikke i de store flatene.

Disse forhold må få en klar plass i tidligfase av prosjektgjennomføringen da det er der den største mulighet for påvirkningen ligger.

Den beste form for sirkulær økonomi er å oppnå langt totalt livsløp. Derfor er det viktig å tenke på bygningsdelene i tre grupper når vi prosjekterer og bygger:

1. De delene vi aldri ser igjen.
a.Disse delene skal ikke vedlikeholdes eller skiftes ut. Da må kvalitetssikring påse at delene skal tåle det totale livsløpet som planlegges for bygget

2. De deler vi ikke skal skifte ut, men ser og kan vedlikeholde.
a.Her er det viktig å tilrettelegge for tilgjengelighet for å kunne gjennomføre vedlikeholdet så kostnadseffektivt som mulig. Det gir også minimalt CO2 belastning.

3. De vi både ser, kan vedlikeholde og skifte ut.
a.Husk at bygningsdeler med kort antatt levetid ikke må dekkes av deler med lang levetid. Det gir stort unødvendig bidrag både til LCC og LCA belastningen.

Kontrollen skal også bidra til reduksjon av byggfeil som vi vet går direkte på bunnlinja til involverte parter samt at det gir negative bidrag til sirkulær økonomi.

Når det gjelder Utvikling av bygget over tid, dvs det kommer nye krav fra virksomhet i bygget eller fra myndighetene så vil ombyggingskostnadene kunne påvirkes gjennom byggets tilpasningsdyktighet. Dette omfatter tre begrep som vist i tabell 1:

Grad av tilpasningsdyktighet gis av fysiske parametere som for eksempel nyttelast, netto etasjehøyde, byggets bredde, bæresystem, muligheter for sjakter, plassering på tomten mm. For nye bygg besluttes er dette noe som må besluttes i tidligfase dvs bygget får sin tilpasningsprofil. Men det er ikke nok å beslutte at bygget skal være tilpasningsdyktig uten å beskrive hvordan det rent fysisk skal løses.

Eksisterende bygg
For eksisterende bygg kan de fysiske parametere kartlegges, og bygget får sin tilpasningsprofil en gang for alle. Ved en ombygging for ny bruk / virksomhet så sammenholdes tilpasningsprofilen med den nye virksomhetenskravprofil på de samme parametere. Diskusjon om akseptable avvik vil i mange tilfelle forekomme, men noen av parameterne er ufravikelige, for eksempel krav til nyttelast.

Eksisterende bygningsmasse, med sitt store potensial, får mer og mer oppmerksomhet som innsatsfaktor for å oppnå forpliktelsene i klimaavtalen. Som grunnlag for en ombygging vil det alltid være nødvendig med en tilstandsanalyse for å finne bygningens gener for et mulig langt liv og derved oppstart på en ny livssyklus.

Erfaringer fra bruk av norsk standard for tilstandsanalyse av byggverk nordisk rapport om Sustainable Refurbishment (2015) har vært et viktige bidrag i arbeidet med en kommende europeisk standard om bærekraftig ombygging, FprEN 17680 «Sustainability of construction works — Evaluation of the potential for sustainable refurbishment of buildings», (2023) basert på det sirkulære prosessforløpet, se figur 3.

Dette handler ikke bare om teknisk tilstand, men også fastsette grad av tilpasningsdyktighet og egnethet for den virksomheten som skal være i bygget i tillegg til sosiale forhold, energi-, vann og driftsforhold, inneklima med tanke på helseaspekter, økonomi, motstandsdyktighet mot klimaendringer samt allerede investert miljøpåkjenninger (CO2).

Anbefaling
Klare signaler om sirkulær økonomi og bærekraft tilsier at bygninger skal fungere lenge og må derfor være tilpasningsdyktige for å kunne ivareta effektive ombygginger for et videre liv. Ved hver ombygging starter en ny livssyklus med en restverdi på de bygningsdeler og komponenter og systemer som blir med inn i en ny livssyklus. Derved blir den totale levetid en sum av livssykluser. Ut fra dette anbefales det at konsekvensene for LCC og LCA må ses i sammenheng i et lengre tidsperspektiv iht byggherrens strategi for sin bygning.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.