Innlegg: Strømsparing og strømkompensasjon nå!

Byggenæringens Landsforening (BNL) påpeker samtidig at vi nå må tenke mer langsiktig, bygges ut mer kapasitet, og at vi må tilrettelegge for energieffektivisering både for husholdningene og for bedriftene.

BNL mener derfor at ordningen som NHO foreslår bør:

* gjøres gjeldende for de dyreste vintermånedene, og ha et omfang omtrent på nivå med den vedtatte strømstøtteordningen til privatkunder.
* primært rettes inn mot små og mellomstore bedrifter.
* gjelde den delen av Norge som har og har hatt de høyeste prisene.
* være en engangshendelse, og ikke et permanent tilbud fra myndighetene, da bedrifter normalt drives for eiers regning og risiko

Krevende situasjon
Under mer normale forhold må bedriftene drive for egen regning og risiko, men i vinter har strømprisene økt til et nivå ingen av BNLs medlemsbedriftene har kunnet forberede seg på. På kort sikt har de heller ingen mulighet til å hente inn igjen de voldsomme strømprisene fordi de er bundet av avtaler, priser og lengre kontrakter.

Kostnadene øker både hos eiendomsbedriftene, industribedriftene og bygge- og anleggsplassproduksjonen. Samtidig skal samfunnet og bedriftene legge om produksjonen til nullutslippsproduksjon frem til 2030. De høye kraftprisene gjør denne målsetningen svært krevende.

Forutsigbarhet
Vedvarer strømprisene på det høye nivået vi har i dag, vil denne omlegging i beste fall bli forsinket. I tillegg vil kostandene for næringen øke betydelig. Men det er ikke alt; De høye strømkostandene har kommet sammen med uforutsigbar prisstigning på råvarer, mangel på personell og økte kostander til sykefravær på grunn av korona. Det er ikke det vi trenger nå, når bedriftene samtidig skal omstille seg digitalt og til det grønne skiftet.

Forutsigbart nivå på strømprisene er viktig for medlemsbedriftene i byggenæringen og en viktig forutsetning for en rask omstilling til en grønn byggenæring. Det er ikke lenge til 2030.

Strømsparing
Strømprisen er en sak, den andre er strømsparing. BNL etterlyser incentiver fra myndighetene slik at strømsparing og energieffektivisering i større grad kan realiseres. Dette er noe som blir slått fast i regjeringens budsjettavtale, og derfor noe regjeringen må levere på. Spart strøm kan brukes til grønn omstilling, og redusere en del utbygging og naturinngrep. Det gir også en åpenbar mulighet for at bedrifter og private kan få reduserte strømutgifter.

I budsjettavtalen mellom regjeringen og SV i Stortinget er det flere punkter som omhandler energieffektivisering. Regjeringen skal blant annet komme tilbake til Stortinget ifm. revidert budsjett i mai med en vurdering av om enøktiltak med kjent og velprøvd teknologi kan overføres til Husbanken.

Ut av startgropa
For BNL er det ikke viktig hvilken offentlig etat som har ansvaret for energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygningsmasse. Det viktige er at det settes av midler og inn tiltak som næringen kan bruke. Regjeringen skal også til statsbudsjettet for 2023 utarbeide en plan for å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWH. BNL mener det er gode grunner til at det kan spares mer, men det viktige nå er at vi må komme oss ut av startgropa; komme skikkelig i gang. Det vil si støttemidler og regler som støtter opp under energisparing. Det er ingen tid å miste, og vi er klare til å bidra med næringens kompetanse og kapasitet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.