Innlegg: Slik får du god, internasjonal deltakelse i norske bygg- og anleggskonkurranser

I et marked hvor store bygg- og anleggsprosjekter ofte mottar søknader og tilbud fra utenlandske entreprenører som ønsker tilstedeværelse på det norske markedet, er det viktig å tenke seg nøye om før konkurransen kunngjøres.

Hvordan skal du legge til rette for god konkurranse som også tiltrekker seg utenlandske entreprenører, og samtidig sikrer en seriøs og god prosess? Og ikke minst, sikrer etterlevelse av norske krav til utførelse og lønns- og arbeidsvilkår, for å redusere risikoen for arbeidslivskriminalitet?

Aktiv inkludering av utenlandske entreprenører i anskaffelsesstrategien vil forhåpentligvis føre til en mer mangfoldig konkurranse. Det vil også sikre ivaretakelse av prinsippet om reell konkurranse - et sentralt prinsipp i gjennomføringen av gode, offentlige innkjøp. Følgende momenter bør en offentlig byggherre vurdere dersom man ønsker å inkludere internasjonale entreprenører i konkurransen:

- Kontrakten må anses som tilstrekkelig lukrativ for entreprenøren

- Prosjektet må være stort nok og strekke seg over tid

- Konkurransedokumentene bør være tilgjengelig på engelsk og byggherre bør åpne for at tilbud kan mottas på engelsk

I forkant av kunngjøring av konkurransen anbefales det at oppdragsgiver gjennomfører nødvendige markedsundersøkelser for å rigge konkurransen best mulig. Dette vil også gjøre oppdragsgiver kjent for relevante, utenlandske entreprenører.

Oppdragsgiver kan for eksempel søke opp internasjonale leverandører og entreprenører i TransQ – et europeisk leverandørregister for forsyningssektoren, hvor mange store entreprenører er representert.

I TransQ gis oppdragsgiver anledning til å søke opp sentrale leverandører i systemet, og markedsføre den aktuelle konkurransen for entreprenørmarkedet. Da kan man også be om innspill på forutsetninger som skal til for at entreprenørene skal levere tilbud.

Dette er godt innenfor regelverket for offentlige anskaffelser, til og med anbefalt. Dessverre er det ikke alltid oppdragsgivere benytter seg av denne muligheten for dialog. Sannsynligvis fordi de er engstelige for å bryte regelverket – noe de altså ikke burde være.

Kvalifikasjonskrav – anskaffelsens sikkerhetsbelte
Ved gjennomføring av offentlige anskaffelser, er det viktig at allmennheten har tiltro til måten anskaffelsen gjennomføres på, uavhengig hvilken bransje man retter seg mot. Dette må oppdragsgiver ha i bakhodet ved fastsettelse av kvalifikasjonskrav i konkurransen.

Når en bygg- og anleggskonkurranse er rettet mot det internasjonale markedet, må oppdragsgiver spesielt sikre ivaretakelse av kvalifikasjonskrav som omhandler menneskerettigheter og lønns- og arbeidsvilkår.

Bygg- og anleggsbransjen er et risikoutsatt område, og kontrollen kan være krevende, særlig ved bruk av internasjonale entreprenører med sine verdikjeder.

Offentlig sektor i Norge ønsker å samarbeide med seriøse leverandører som respekterer grunnleggende menneskerettigheter, ILOs kjernekonvensjoner og folkerettslige regler som Norge er bundet av gjennom FN-vedtak.

Nedenfor har vi listet opp noen sentrale temaer som bør vurderes når kvalifikasjonskrav skal utarbeides i en konkurranse rettet mot et internasjonalt marked:

1. Styring og sporbarhet
Entreprenøren bør dokumentere metoder for styring av leverandørkjeden og sporbarhetssystemet som muliggjør oppfølgning av etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter, ILOs kjernekonvensjoner og folkerettens regler som er knyttet til leveransen i kontrakten, herunder relevante FN-vedtak som Norge er forpliktet av. Dette som en del av kravet knyttet tekniske og faglige kvalifikasjoner.

Dette kvalifikasjonskravet kan alternativt settes opp som et kontraktskrav, men da risikerer byggherre å miste forutsigbarhet og kontroll. Når det vurderes hvorvidt sosiale krav skal settes opp som kvalifikasjonskrav eller kontraktskrav, anbefales det at byggherre foretar nødvendige markedsundersøkelser for å se at aktuelle entreprenører faktisk kan oppfylle sosiale krav dersom de settes opp som kvalifikasjonskrav eller om de vil kunne oppfylle kravet ved kontraktsinngåelse. Uansett må slike krav oppfylles, og kontrakten må også inneholde relevante bestemmelser som gir oppdragsgiver mulighet for innsyn og oppfølging for å sikre at kravene faktisk oppfylles i gjennomføring av kontrakten.

2. Grundig referansesjekk
Det er viktig at det stilles ordentlige og gjennomtenkte krav til innhold i referanseprosjekt, slik at entreprenørene får dokumentert relevant erfaring. Videre bør det legges opp til en grundig referansesjekk fra byggherres side.

3. Tilstrekkelig likviditet
Det er vanlig at utenlandske entreprenører etablerer norsk datterselskap, NUF (Norskregistrert utenlandsk foretak), som står som kontraktsmotpart for den relevante entreprisen. Byggherre må sikre tilstrekkelige krav til økonomisk kapasitet og pålegge morselskapet solidarisk ansvar for gjennomføringen av kontrakten, dersom økonomisk kapasitet hos datter ikke er nok. Her gjelder det for byggherre å påse at likviditeten til entreprenøren er tilstrekkelig gjennom hele prosjektgjennomføringen og etterfølgende garantiperiode.

Tildelingskriterier – fokus på kvalitet
Byggherre bør ikke tildele kontrakt alene basert på beste pris dersom utenlandske entreprenører antas eller ønskes delta. I stedet bør kvalitet gis betydelig eller avgjørende vekt i konkurransen. På den måten sikrer man at entreprenørene setter seg godt inn i tilbudsgrunnlaget og tar høyde for relevante forhold og prosjektspesifikke begrensninger.

Det vil også være fornuftig å be entreprenørene om å hensynta særskilt kritiske parametere, for å kunne premiere de entreprenørene som viser spesielt god forståelse for prosjektet.

God vekting av kvalitet vil også gjøre prosjektet mer attraktivt for entreprenørene, og medføre at flere seriøse aktører ønsker å levere tilbud- Dersom entreprenør faktisk får betalt for å levere kvalitet.

Kontrakt – ivaretakelse av kommunikasjon og sikkerhet
Det er alltid viktig å lage balanserte kontrakter med relevante og gode vilkår for prosjektgjennomføringen. For entreprisekontrakter er det noen forhold som spesielt bør ivaretas i kontrakten, som f.eks.:

· Språkkrav
Dårlig og mangelfull kommunikasjon i bygge- og anleggsprosjekter vil medføre en sikkerhetsrisiko for byggherre. Det vil dermed være hensiktsmessig for oppdragsgiver å stille krav om at definert nøkkelpersonell kan kommunisere på norsk med byggherre i utførelse av kontrakten. Dette vil forenkle samarbeidet mellom partene på byggeplassen, samt minimere sikkerhetsrisikoen.

· Oppfølgings- og samhandlingsrutiner
I tråd med avsnittet ovenfor, er det også lurt for oppdragsgiver å inkludere strenge oppfølgings-, rapporterings- og samhandlingsrutiner i kontrakten, spesielt relatert til oppfyllelse av HMS-krav og arbeidsrutiner. Gjennom god og tett oppfølgning av HMS-krav kan partene sammen jobbe for å oppnå et ønsket HMS-resultat på bygge- og anleggsplassen, og dermed også etablere en god sikkerhetskultur.

· Begrensning i antall ledd underentreprenører
Vi viser til FOAs bestemmelser i §§ 8-13 (del II) og 19-3 (del III). Det fremkommer av disse bestemmelsene at byggherre i anskaffelser om bygge- og anleggsarbeider av en viss størrelse skal stille krav til at hovedleverandøren maksimalt kan ha to ledd under seg i leverandørkjeden. Formålet med disse bestemmelsene er å redusere risikoen for å motvirke arbeidslivskriminalitet i leverandørkjeden. Dette blir spesielt viktig i en kontrakt med utenlandske leverandører eller entreprenør, der kontroll på leverandørkjeder kan være mer komplisert. Enkelte store, offentlige oppdragsgivere, som Oslo kommune, stiller som hovedregel krav om maksimalt ett ledd med underleverandører.

Noen overordnede råd
Det anbefales generelt å gjennomføre bygg- og anleggskonkurranser rettet mot det internasjonale entreprenørmarkedet som en to-trinnsprosess, med forhandling dersom regelverket tillater det.

I en to-trinnsprosess, der kun de best kvalifiserte blir invitert til å levere tilbud, sikrer byggherre at kontrakt kun blir signert med godt kvalifiserte og seriøse entreprenører. Videre vil forhandlinger kunne etablere en felles forståelse for kontrakten og utelukke eventuelle misforståelser, uklarheter og risikomomenter.

Det anbefales videre å avholde en tilbudskonferanse og/eller tilbudsbefaring for de entreprenører som blir invitert til å levere tilbud. Dette vil også bidra til å sikre forståelse for prosjektet og dets spesifikke utfordringer, i tillegg til å luke ut eventuelle uklarheter før tilbudsfrist.

Gjennom godt forarbeid hvor det tas høyde for risiko og etableres en felles forståelse for prosjekt og kontrakt, vil norske byggherrer kunne gjennomføre gode konkurranser og prosjekter hvor man også retter seg mot entreprenører fra et internasjonalt marked.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.