Innlegg: «Lost in translation» i byggesak? Noen refleksjoner og råd i anledning språkkravet i SAK10

To eksempler fra kontrolloppdrag kan være illustrerende for den manglende kunnskap om og forståelse for språkkravet vi har erfart.

I det første eksempelet hadde byggherren stilt krav om at prosjekteringsrapporter og produksjonsunderlag skulle være på engelsk. Utfordringene dette skapte med regelverket, ble påpekt av uavhengig kontrollerende.

Kontrollerendes kommentar: Beregningsrapport og tegninger er skrevet på engelsk. Hvordan ivaretar dette kravet til at dokumentasjonen skal være på norsk, svensk eller dansk, se SAK10 § 5-5?

Kontrollertes svar: Alt av dokumentasjon skal i hovedsak utarbeides på engelsk i dette prosjektet. Dette er i utgangspunktet en byggherrestyrt sak. Det er mange nasjonaliteter involvert både fra byggherre, entreprenør og prosjekterende. For mange av disse vil engelsk dokumentasjon være eneste rasjonelle alternativ. Sannsynligheten for feil og misforståelser ville vært større med norsk språk i vår dokumentasjon, sett prosjektet som helhet. Vi mener derfor at dokumentasjonen er tilstrekkelig, og at engelsk språk ikke utgjør et element som kan svekke sikkerheten.

Det andre eksempelet er også fra et kontrolloppdrag. Her var prosjekteringen utført og dokumentert på norsk, mens kvalitetssikringen var på språket i det land prosjekteringsforetaket kom fra, som verken var skandinavisk eller engelsk.

Kontrollerendes kommentar: Lister her opp det vi ønsker oversendt for vår kontroll for kontrollområdet.

Kontrollertes svar: Sorry for making you wait. Here are the documents according to your request. We don't have English translations for our internal procedures, but hopefully this will not be a problem.

Kontrollerendes tilleggskommentar: Thank you for the documents. According to the Norwegian regulations (SAK10 § 5-5) the documentation needs to be in either Norwegian, Swedish or Danish. Therefore, at least your check lists and associated procedures in [navn på fremmedspråket] needs to be translated, unfortunately. This is needed so that we can confirm that your design control is carried out and documented in accordance with the national requirements.

Kontrollertes svar: We had a discussion with [totalentreprenøren], and the check lists and associated procedure are now translated to Norwegian, see attachments.

Hvilke prosjektdokumenter som omfattes av språkkravet fremgår blant annet av SAK10 § 5-5 bokstav a) til h), samt DiBKs veileder til TEK17 § 2-1 (2). Her heter det at for eksempel tegningsmateriale og annet produksjonsunderlag er omfattet. I prosjekter hvor det brukes BIM, vil språkkravet gjelde for den digitale modellen. Også dokumenter som typisk er gjenstand for tilsyn og kontroll, så som kvalitetssikringssystemer, sjekklister mv., er i utgangspunktet omfattet av språkkravet.

Formålet med å kreve at dokumentasjonen skal foreligge skriftlig og på norsk eller annet skandinavisk språk, er blant annet å forebygge misforståelser som kan gå utover sikkerheten. Språkkravet er også egnet til å effektivisere tilsyn og kontroll.

Den kontrollertes svar i det første eksempelet, viser imidlertid at i prosjekter med internasjonale aktører kan engelsk oppleves som mer egnet enn norsk til å ivareta sikkerheten. Denne opplevelsen kan være reell, ettersom det vil medføre fare for forsinkelser og misforståelser hvis prosjekteringsmateriale på engelsk må oversettes til norsk før det brukes av entreprenøren som arbeidsunderlag. At byggherrer, konkurransemyndigheter og politikere ønsker utenlandske leverandører velkommen i norske byggeprosjekter, er heller ikke uten videre forenelig med et krav om at prosjektdokumentasjonen skal være på skandinavisk.

Eksemplene viser at det i enkelte prosjekter er grunn til å ønske at det er lovlig å bruke et annet språk enn et skandinavisk. Spørsmålet er da hvordan slike ønsker om et annet språk skal håndteres. Byggherrer som for eksempel ønsker at engelsk skal brukes i hele prosjektet, bør søke om dispensasjon fra språkkravet i SAK10 § 5-5. Hvis søknaden er spisset og godt begrunnet, bør utsiktene til dispensasjon være gode. Søknaden bør sendes tidligst mulig.

Det er nemlig ingen garanti for at det gis dispensasjon fra språkkravet. Usikkerheten er særlig aktuell fordi søknadene behandles av ulike kommuner over det ganske land, og det mangler gode retningslinjer eller kjent praksis for når dispensasjon bør gis.

Hvis en godt begrunnet søknad om dispensasjon avslås, kan det komme på spissen om språkkravet i SAK10 og forvaltningen av dette er i samsvar med EØS-rettens krav til fri bevegelse av varer og tjenester. Det avgjørende er om språkkravet er nødvendig og forholdsmessig.

Byggherrer og totalentreprenører som velger en leverandør som man ikke forsikrer seg om at bruker skandinaviske språk internt, og som ikke sørger for dispensasjon, kan få uheldige overraskelser i form av forsinkelser og oversettelseskostnader, som følge av språkkravet.

Vi håper med dette å ha gitt en «heads-up», samt noen nyttige råd om hvordan språkkravet i SAK10 kan håndteres for å sikre effektivitet og sikkerhet i landets byggeprosjekter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.