Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar, Monn Interior Architects

Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar, Monn Interior Architects

Innlegg: Konkurransedyktige treningssentre

Fysisk aktivitet er en investering i god helse. Stadig flere erkjenner behovet for regelmessig trening, og det fører til vekst i markedet for treningsfasiliteter – det være seg åpne tilbud eller treningslokaler på hoteller og arbeidsplasser.

Innlegg av:

Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar
Monn Interior Architects

Folk ønsker å trene der de er, og som en konsekvens av dette vokser det frem treningsmuligheter på arbeidsplassene. Det betyr at abonnement hos eksterne leverandører nå ofte erstattes med tilbud i eget hus. For treningsbransjen, som tradisjonelt sett har bestått av åpne sentre, betyr dette økt konkurranse i et allerede trangt marked.

Jeg har tidligere i denne spalten tatt til orde for det jeg kaller innovativ samlokalisering, og det mener jeg er bransjens beste konkurransemiddel. Trening kan defineres som et hverdagsbehov, og derfor bør sentrene koble seg på andre virksomheter som dekker folks hverdagsbehov. Kjøpesentre er en opplagt mulighet som mange allerede utnytter. Sentrale trafikk-knutepunkter er en annen og de største boligprosjektene en tredje. De fleste ønsker å få inn leietakere som kan løfte hele boligprosjektet, spesielt i den utfordrende førsteetasjen. Slike leietakere er ikke alltid så enkle å finne. Treningslokaler bør være et opplagt valg, og vi ser allerede at utviklingen er på vei i den retningen.

Jeg tror at få kontorbygg kan ta seg råd til å konkurrere med et profesjonelt utviklet treningssenter som har opparbeidet en tilstrekkelig kundekrets. Her ligger bransjens konkurransemiddel nr.2.

Hva skal til?
Innsikt i sluttbrukernes behov er alltid den viktigste forutsetningen for et godt resultat. Når lokalene skal brukes til trening, kreves det mer enn ellers. Det skyldes at brukerne av lokalet skal være i konstant bevegelse og ha tilstrekkelig armslag. Logistikken er avgjørende.

Treningssentrene har en uensartet målgruppe. De henvender seg til kunder og potensielle kunder langs hele skalaen fra folk som aldri før har trent til dem vi ofte kaller treningsnarkomane. For å treffe må konseptet ha som mål å øke den positive treningsopplevelsen hos den som ser trening som en selvfølge og samtidig motivere den som sliter med å komme i gang. Det betyr at lokalene må ha et designuttrykk og en atmosfære som gir energi og lyst til å drive fysisk aktivitet. Kunden kan like gjerne være en dame på 80 som en ungdom på 18.

Hva betyr det i praksis?
a)
Før trening
Lokalet skal dekke en rekke spesifikke behov. Det må ha et pålitelig og sikkert adgangssystem, særlig i tilfeller der senteret er ubetjent. Er det betjent, må resepsjonsarealet være funksjonelt og innbydende. Skiltingen må være klar og intuitiv, og skillet mellom skitten og ren sone må være tydelig. Ingen må være i tvil om hvor grensen for bruk av utesko går. Det kreves at oppbevaringsløsningene for klær og verdisaker er gode, og det må finnes praktiske garderober for den som vil skifte. Egne rom som egner seg for konfidensielle samtaler mellom PT og kunde må også på plass. En serveringsautomat eller liten kafé blir helt sikkert satt pris på.

b) Under trening
Optimal arealutnyttelse og soneinndeling er alltid viktig, og alle som har vært på et treningssenter, vet at det er mange skjær i sjøen: For dårlig flyt i lokalet fører til kødannelser, og apparater som står for tett oppleves som ukomfortabelt. For liten gulvplass gir konkurranse om arealet, f.eks. mellom den som skal trene utfall og den som skal gjøre øvelser på matte.

Når lokalet utformes, må ambisjonen være å sikre logisk og intuitiv organisering slik at de funksjoner som hører sammen plasseres sammen. Tilgjengelig areal må utnyttes maksimalt uten at det går på bekostning av brukeropplevelsen. Det skal være rom for vektløfting, kondisjonstrening og annen styrketrening med og uten apparater.

Videre må belysningen være gjennomtenkt. Man må skille mellom vaskelys og treningslys, og lyset må ikke være for sterkt eller for blått. Riktig lyssetting av speil er vesentlig; ikke bare for at folk skal kunne studere musklene sine, men først og fremst for at de skal se at de utfører øvelsene riktig.

Etter trening
Den positive treningsopplevelsen skal vare helt til kunden går ut døren. Dusjfasilitetene må avskjermes og være innbydende, med plass til medbragt såpe. Man må kunne henge fra seg håndkleet mens man dusjer, og det må være sitteplass og plass til oppbevaring av store sekker og ytterjakker. På toalettet må vask og tørkepapir være rett plassert - ikke slik at toalettet blir vått når vasken brukes.

Titusenkroners-spørsmålet
Når alt det praktiske er tatt hånd om, gjenstår de vanskeligste spørsmålene: Hva skal til for at lokalet skal utløse energi? Hvordan skal treningssenteret skille seg ut fra konkurrentene?

Det enkle svaret er dette: et helhetlig grafisk design som speiler lokalene kombinert med sporty farge- og materialbruk. Jeg tror også på bruk av grønn vegetasjon. Det tilfører naturpreg, er gunstig for inneklimaet og gir liv til lokalet. Det er faglig dekning for å si at integrering av naturelementer reduserer stress samtidig som produktivitet, kreativitet og selvrapportert trivsel øker. Den som vil vite mer om dette, kan google «biofilisk design».

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.