Trond Ramsøskar

Trond Ramsøskar

Innlegg: Interiørarkitektenes bidrag til bærekraftige løsninger

Bærekraftige løsninger krever innsats i hele verdikjeden, og tettere samarbeid på tvers av faggrenser er nødvendig. Flere interiørarkitekter må på banen.

Innlegg av:

Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar
Ramsøskar Interiørarkitekter

Vi står midt i et taktskifte. Klima og bærekraft blir en av de viktigste sakene i valgkampen, og saksområdet er blant de mest debatterte i det offentlige rom. Arbeidet har hittil vært drevet frem av myndighetene (lov og forskrift), markedet (høy bevissthet og krav fra innkjøpere og forbrukere) og leverandørleddet (f.eks. enkeltaktører i møbelindustrien). Det er på tide at hele interiørarkitektbransjen kommer sterkere på banen.

Også interiørarkitekter har vært kritisert for å bidra til den bruk-og-kast-mentaliteten som i vinter ble avdekket i NRK-programmet Sløsesjokket. Man kan godt diskutere kvaliteten på inventaret som ble vist frem i programmet, men det forhindrer ikke at flere i bransjen bør ta kritikken innover seg. Som beskrivende ledd har vi betydelig påvirkningskraft gjennom de løsninger og produkter vi foreslår. Det betyr at vi må stille strengere krav til oss selv – akkurat som alle andre bransjer må. Interiørarkitektene har et særskilt, selvstendig ansvar på tre områder.

FNs bærekraftmål nr. 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
Som et viktig nav i verdikjeden er det vår oppgave å arbeide for bærekraftig produksjon. I dag gir de fleste anerkjente leverandører innsyn i produksjonsprosesser, sertifiseringer, produktegenskaper og transportforhold. Dessverre etterspør ikke alle interiørarkitekter slik informasjon når de spesifiserer produkter og materialer. Økt bevissthet i vår bransje kan vri utvikling og produksjon i riktig retning.

Gjennom løsningsforslag og leveransebeskrivelser må vi dessuten få flere av oppdragsgiverne våre til å erkjenne at god økonomi på kort sikt ikke er det samme som god økonomi på lang sikt. Det er behov for en mentalitetsendring der kostnader vurderes i et livsløpsperspektiv heller enn som isolerte innkjøpskostnader. I dag er det for lett å velge produkter som ikke egner seg til den planlagte bruken, og resultatet er kort levetid. Våre oppdragsgivere må motiveres til å foretrekke bedre alternativer som i lengden er både mer bærekraftige og mer lønnsomme. Eksempelvis bør man unngå spinkle møbler i skolesammenheng fordi mange av elevene vipper på stolene. Det tåler ikke de tynne stålrørene, og møblene må ganske raskt erstattes. Ømfintlige materialer i soner som krever hyppig rengjøring er heller ikke å anbefale (f.eks. buffetområder i personalrestauranter).

I forlengelsen av dette må interiørarkitektene gjøre sitt for å bremse omløpshastigheten på kontormøbler som ble så grelt beskrevet i Sløsesjokket. Vi må anbefale materialer som holder seg over tid både med tanke på uttrykk og kvalitet.

FNs bærekraftmål nr. 3: God helse og livskvalitet
«Å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder» er viktig for samfunnet. I følge PwC er bærekraftmål nr. 3 et av de områdene næringslivet prioriterer høyest, og det skjer gjerne ved at målet kobles til virksomhetenes HMS-arbeid. (Kilde: Mål 3: God helse - UN Global Compact Norway)

Dette feltet er hjemmebane for interiørarkitektene fordi vi har kjernekompetanse når det gjelder helsefremmende arbeidsplasser. Ergonomi, ventilasjon, lysforhold, riktig møblering og arbeidsplasser tilpasset oppgavenes art er det vi arbeider med til daglig. Brukerperspektivet ligger i ryggmargen vår, og det er høy bevissthet i bransjen om at et godt fysisk arbeidsmiljø legger grunnlaget for et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Alle livsarenaer har betydning for helse og livskvalitet, og det innebærer at bærekraftstenkningen også må gjennomsyre utviklingen av boliger, offentlige bygg, hoteller og andre møteplasser.

I dag er hele dette området systematisert i det som kalles biofilisk design. Den ledende talsmannen, britiske Oliver Heath, begrunner retningen med «savanne-teorien»: Menneskets genetiske arv gjør at vi har behov for omgivelser som gir trygghet, beskyttelse, mat, vann og varme – alt det våre fjerne forfedre trengte for å overleve. Jo mer urbanisert og teknologibasert samfunnet blir, jo mer fjerner vi oss fra det vi har en naturlig dragning mot. Å hente inn naturelementer er derfor nødvendig for å møte grunnleggende menneskelige behov. I praksis betyr det å sørge for direkte kontakt med naturen, for eksempel tilgang til dagslys, utsikt, vann, luft og grønn vegetasjon. Det betyr også å fremkalle en indirekte naturfølelse gjennom materialer, farger, tekstur og former. Dessuten innebærer det å trigge energi gjennom lokalenes psykologiske og fysiologiske effekt.

FNs bærekraftmål nr.11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Her handler det om å gjøre «byer og bosetninger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige». De største eiendomsutviklingsprosjektene er samtidig byutviklingsprosjekter. Vi hos Ramsøskar har deltatt i utviklingen av Laguneparken i Bergen, Storo i Oslo og Snøbyen i Lørenskog. Grovt forenklet har målet alle steder vært å utvikle kompakte bydeler der det meste er kortreist og transportbehovet minimert. Det skjer ved at urbane boligprosjekter tilpasses nye måter å leve på, ligger nær kollektivknutepunkter og har «kontaktskapende» utemiljøer. I dette bilder er interiørarkitektene viktige også som bo- og miljøutviklere.

Konklusjon
Vår bransje har enkelte spesialister på bærekraft, men det er fortsatt for få aktører med tilstrekkelig bevissthet når det gjelder egen pådriver-rolle. Bransjen er dessuten fragmentert og har en høy andel små selskaper som mangler ressurser til å spesialisere seg på bærekraft. Vi står foran et stort arbeid når det gjelder å aksle ansvaret vårt.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.