Innlegg: Hvordan kan markedsdialog, insentivbaserte kontrakter, en tilpasset entreprisemodell og strekkmål bidra til utslippsfrie byggeplasser?

Hvilke praktiske og markedsmessige utfordringer må byggherre og entreprenør håndtere for å oppnå dette fremtidsscenarioet? Og hvordan kan disse håndteres i anskaffelsesprosessen? Utfordringene vi ser er knyttet til markedstilgang på utstyr og infrastruktur, organisatoriske forutsetninger for ulike gjennomføringsmodeller, samt anleggstekniske og prosjektspesifikke forhold.

Elektrifisering av anleggsmaskiner har i flere tilfeller blitt belyst som et essensielt tiltak for å oppnå utslippsfrie byggeplasser. Tilgang og ytelse på tilgjengelige anleggsmaskiner og ladestasjoner er derfor sentralt. Dette skaper i dag store utfordringer i byggefasen. Vi ser at entreprenørene opplever uforutsigbare leveringstider og usikkerhet knyttet til etablering av ladeinfrastruktur.

Det kan stilles spørsmålstegn ved om anskaffelsesprosesser med krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser bør organiseres på en annen måte enn de tradisjonelle prosjektenefor å skape konkurranse blant entreprenørene.

SINTEFs konsekvensutredning om utslippsfrie byggeprosjekter i Oslo (https://www.sintefbok.no/book/index/1322/utslippsfri_byggeprosess_i_oslo_konsekvensutredning), fastslår at det må etableres infrastruktur for lading av tungtransport, samt at grunnarbeid og råbyggsfasen er de mest energikrevende byggefasene. Flere entreprenører trekker frem risikoavklaring og betalingsvilje for å tilrettelegge for utslippsfri drift som store usikkerhetsområder. Hvordan kan byggherrene være pådriver for teknologiutvikling og stille ambisiøse, men realistiske krav selv om det er store forskjeller i entreprenørenes bærekraftskompetanse både i Norge og på EU-nivå? Hvilket ansvar og hvilke muligheter har byggherren for å skape en god konkurransesituasjon blant entreprenørene?

Forutsigbarhet fremmer bærekraft
For å legge til rette for teknologiutvikling og motivere maskinleverandører til å gå for serieproduksjon av nødvendig utstyr, må byggherrene ta et viktig grep. De må gi entreprenørene forutsigbarheten de trenger for å våge å gjennomføre investeringer med utgangspunkt i bærekraft. Hvilke insentiver kan byggherrene tilby entreprenørene for å delta i utslippsfrie prosjekter som på kort sikt vil medføre økte investeringskostnader?

Konserndirektør for Skanska AB, Ståle Rød, har nylig publisert et innlegg om uforutsigbarhetens pris (https://www.bygg.no/innlegg-uforutsigbarhetens-pris/1519002!/). I innlegget belyser han at de store samfunnsaktørene må ta ansvar og skape forutsigbarhet gjennom investering i kompetanse, mennesker og utstyr. Han vektlegger at dette vil medføre en økonomisk investering, men trekker frem hvor stor påvirkningskraft de offentlige byggherrene kan ha for en bærekraftig utvikling gjennom sin innkjøpsmakt.

Som innkjøpere kjenner vi igjen både utfordringene og løsningene, og er i stor grad enig med Ståle Rød. Vi erfarer at usikkerhet og uforutsigbarhet er hemmende for utvikling av utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

Markedsdialog
En aktiv og systematisk markedsdialog tidlig i prosjektet kan kartlegge markedets modenhet og kapasitet. Dermed legges et godt grunnlag for at byggherren skal kunne sette tydelige og målbare krav og tildelingskriterier til entreprenørene. Markedsdialogen kan avdekke områdets nettkapasitet, og byggherre kan fastsette en definert tidsramme for etablering av nødvendig infrastruktur.

Videre kan byggherre gjennom markedsdialogen avklare hvilket nivå av bærekraft som er realistisk for prosjektet, og utfordringene med å oppnå dette nivået. Gjennom en åpen dialog med markedet kan byggherre tydelig avklare og kommunisere ansvarsområder og forventet risikofordeling, som igjen kan motivere entreprenørene til å delta i utslippsfrie prosjekter. Ambisiøse, men realistiske krav og tildelingskriterier, er et ønsket resultat av markedsdialogen.

Markedsdialogen kan også skape synergieffekter som akselererer overgangen til utslippsfrie byggeplasser. Entreprenørene motiveres til å ta strategiske investeringsbeslutninger basert på tydelige signaler fra byggherre om hvilke bærekraftskrav entreprenørene må forholde seg til fremover. Dette kan bli et konkurransefortrinn når kravet om at alle bygge- og anleggsprosjekter skal være utslippsfrie blir innført i 2025.

Premiering av fremoverlente entreprenører og insentivbaserte kontrakter
Som innkjøpere ser vi at fokus på bærekraft i anskaffelsesfasen og insentivbaserte kontrakter i gjennomføringen, er effektive virkemiddel som kan stimulere til innsats for å øke bærekraftsnivået i prosjektet.

Gjennom å premiere entreprenørene som gjør det bedre enn minstekravene i kontrakten kan byggherre legge til rette for kreativitet og nye løsninger. En innovativ tankegang er nødvendig i utførelsen av et utslippsfritt prosjekt, hvor nye og ukjente utfordringer vil kunne prege prosjektet. Videre kan insentivbaserte kontrakter skape ringvirkninger utover prosjektet, ved å dra med seg flere entreprenører inn i konkurransene.

Tilpasset entreprisemodell
Byggherre kan gjennom tildelingskriteriene honorere entreprenørenes oppgaveforståelse og foreslåtte løsning for gjennomføring av et utslippsfritt prosjekt. Ved å involvere entreprenøren tidlig kan byggherre gi entreprenøren et større spillerom til å bidra med løsninger for det utslippsfrie prosjektet. Involveringen kan bidra til en høyere innovasjonsgrad og økt bærekraftsbidrag i prosjektet, samt en felles forankret målsetning for gjennomføring.

Deretter kan byggherre benytte en insentivmodell med bonus som tar utgangspunkt i prosjektets energiforbruk. Dette resonnementet fører oss over på hva som er en hensiktsmessig entreprisemodell på veien mot nullutslipp.

Vi ser at tilgjengelige entreprisemodeller har sin styrke i ulike situasjoner. Dette gjelder også for å få frem den mest bærekraftige prosjektgjennomføringen for et bygg- eller anleggsprosjekt. Hovedspørsmålet er dermed når byggherre skal bruke de ulike entreprisemodellene? Entreprisemodellen bør kunne legge til rette for samhandling og den nødvendige grad av nytekning og innovasjon som det utslippsfrie prosjektet vil kreve. Dette behovet vil være særlig fremtredende i tidlig fase, og det er derfor viktig å se nærmere på effekten av samspill til totalentreprise.

Når det er åpenbart for partene hvem som besitter den tyngste bærekraftskompetansen bør hovedansvaret for prosjekteringen legges på denne parten. Dersom byggherre er denne parten, vil det være aktuelt å vurdere utførelsesentreprise. Hvis det derimot er usikkert hos begge parter i forhold til hva de beste løsningene vil være kan samspill mot totalentreprise være aktuell modell. Vår erfaring er at entreprisemodellen bør tilpasses hvert enkelt prosjekt for å få maksimalt utbytte av partenes bærekraftskompetanse.

Krav utformet som strekkmål
For at utslippsfrie byggeprosjekter skal appellere til flere entreprenører og sikre en bevegelse i entreprenørmarkedet mot mer bærekraftige prosjekter, kan krav utformes som strekkmål. Disse gir entreprenørene som ikke oppfyller kravene ved kontraktinngåelse en begrenset periode for oppfyllelse av krav. Sannsynligheten for bedre konkurranse vil øke og byggherre har muligheten til å bidra til langsiktig utvikling av entreprenørene og markedet som helhet.

Oppsummert ser vi at byggherrene kan bidra til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser gjennom å definere forutsigbare og ambisiøse rammer for entreprenørene. Virkemidler for å oppnå dette er aktiv markedsdialog for å vurdere entreprisemodell, vurdering av bærekraftsbidrag ut over minstekrav, insentivbaserte kontrakter og bruk av realistiske strekkmål.

Hvordan påvirker plan- og bygningsloven byggherres mulighet til å realisere utslippsfrie byggeplasser? Les mer om det her: https://www.bygg.no/innlegg-utslippsfri-byggeplass-i-2030/1495565!/

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.