Margrethe Ollendorff Lien, Feiring Bruk. Foto: Sindre Sverdrup Strand

Margrethe Ollendorff Lien, Feiring Bruk. Foto: Sindre Sverdrup Strand

Innlegg: Fem forventninger til ny mineralstrategi

Regjeringen har gått høyt ut med mål om at Norge skal ha verdens mest bærekraftige mineralnæring, det forplikter. Men vi kan ikke kun være opptatt av det som glitrer, når det vi trenger mest er gråstein. Stein, pukk, grus og sand er også mineraler. Det er de mineralene vi forbruker mest av, og som også er helt essensielle for all samfunnsutvikling. Det må også gjenspeiles i den kommende mineralstrategien. Vi forventer at Regjeringen har lyttet til bransjen og etablerer velfungerende systemer for gjenbruk og ombruk, særlig av overskuddsmasser.

Innlegg av:

Margrethe Ollendorff Lien, konsernleder i Feiring

Her er Feirings fem forventninger til den kommende strategien.

1. Ressursperspektiv

Det er på tide at vi tar inn ressursperspektivet i planlegging av hvilke prosjekter som settes i gang innen samme tidsrom, og ikke kun ser på det enkelte prosjekt. Det betyr at prosjektene må koordineres ut i fra hvilke ressurser de har behov for og hvilke ressurser som genereres. Slik det er nå igangsettes flere prosjekter i samme område som alle genererer store mengder overskuddsmasse i samme tidsrom. Riktignok ligger de ulike prosjektene under ulike departement og etater, men konsekvensen av dagens praksis er like fullt:

  • Skakkjørt massebalanse
  • Man mister kontroll på kvalitet
  • Et marked i ubalanse

Det er opp til Regjeringen å sette retning og forsikre seg om at vi ivaretar samfunnets ressurser best mulig, slik neste generasjon også har tilgang til byggeråstoff. Det får vi kun til ved å ha et helhetlig ressursperspektiv.

2. Rapportering av massekvalitet i bygg – og anleggsprosjekter

Stein, pukk, grus og sand er også mineraler. Millioner tonn av dette brukes årlig i bygge- og anleggsnæringen i Norge i dag. Det trengs for å lage nye veier, legge vannrør, bygg hus og all annen utbygging av infrastruktur – men massene som graves ut fra de samme prosjektene blir ofte sett på som avfall i stedet for ressurs. Hadde vi hatt sikrere, mer tilgjengelige og tidligere data på hva disse massene besto av, kunne man vurdert gjenbrukspotensialet og planlagt bedre masseflyt. Da kunne massene i større grad blitt sortert etter hvor de kunne utnytte mest av sitt potensial, om det er som gjenvinning inn i ny produksjon eller gjenbruk slik de er.

I dag er det vanskelig å få oversikt over både mengder og kvaliteten på massene som tas ut i et prosjekt og strategien bør legge til rette for rapporteringsplikt for alle prosjekter med uttak av masser.

3. Kartlegging og informasjon om tilgjengelige mineraler

Det mangler en digital nasjonal oversikt over de ressursene landet bokstavelig talt er bygget på. En felles kunnskapsdatabase for geologisk informasjon vil være et viktig steg på veien for å etablere en oversikt over potensialet i overskuddsmasser som tas ut fra bygge- og anleggsprosjekter i Norge. Nytteverdien for samfunnet ligger ikke i selve rapporteringen av kvalitetsdata og statistikk, men i at disse blir offentlig tilgjengeliggjort på digitalt lesbart format. Enkelte kommuner har prioritert å kartlegge, men dette er lite effektivt så lenge det er like mange krav og regelverk som antallet kommuner. Strategien må konkretisere arbeidet med en nasjonal oversikt og peke ut en retning for mer samarbeid på tvers av kommunegrensene.

4. Nok arealer for sortering og mellomlagring.

Bare i Oslo er det forventet over 40 millioner tonn overskuddsmasser fra bygg- og anleggsprosjekter de kommende årene. For å ha mulighet til å gjenbruke dette må det i tidlig fase settes av nok areal til sortering og mellomlagring. Kommuner må gjennom plan- og bygningsloven kunne avsette større tiltaksområde hvor gjenvinning kan finne sted uten søknad. Herunder tilrettelegge for mellomlagring og behandling av overskuddsmasser og avfall.

5. En overordnet fagmyndighet for mineralbransjen

Vi mangler en overordnet myndighet/faginstans som miljømyndighetene og bransjen kan støtte seg på. I dag mangler vi både tydelige krav, standarder og anbefalinger for bruk og håndtering av gjenbruksmasser. Vi trenger flere fagfolk med rett kompetanse om gjenbruk av masser og hva de kan brukes til uten at du forringer konstruksjonens levetid, i tillegg burde en overordnet fagmyndighet legge til rette for at bransjen kan samarbeide bedre seg imellom og med miljømyndighetene.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.